YouTube, TV2 og NRK blir viktigere for skolene enn forlagene.

image Først kom teksten, så kom bildene og musikken, og til slutt «filmen», «TV» eller bare levende bilder på nett kanskje? Denne bloggartikkelen omtaler en artikkel i NYT om utviklingen av Youtube som referanseverktøy.

En elev skulle finne informasjon om platypus, eller nebbdyr som det heter på norsk, og gjennom filmene på Youtube …

“I found some videos that gave me pretty good information about how it mates, how it survives, what it eats,” Tyler said. Similarly, when Tyler gets stuck on one of his favorite games on the Wii, he searches YouTube for tips on how to move forward.

Her hjemme bruker vi Youtube når noen skal lære en sang på gitar, eller pianodelen av en Eminem-låt. I det hele tatt, alle situasjoner der du har fordel av å se levende bilder framfor stillbilder, og det blir sant og si stadig flere ganger. Eminems Mockingbird har gått på keyboardet her noen timer de siste ukene. Sjekk Spotify hvis du vil høre den: http://open.spotify.com/track/33wU0bPO3d5IYueeUhvfaG Spotify har jeg tidligere skrevet om her.

En ting er å se bruksanvisningen på hvordan kommoden fra Ikea settes sammen, men filmen gir deg et annet bilde (pussig metafor) av det hele.

Det er også interessant å tenke på hva som kan komme til å skje dersom mye av lærestoffet i skolen går fra tekst til film, hvem vil ha den beste kompetansen til å produsere da? Hva tenker BBS, som har et eget skoleTV om saken? Og hvordan posisjonerer TV2 og NRK seg her hjemme? Eller vil spillaktører som Funcom, som kan dramaturgi og komposisjon i virtuelle verdener melde seg på banen i utvikling av læremidler også? Og når elevene i Norge ofte er i stand til å spille engelske spill når de begynner på skolen, vil utenlandske aktører komme til å dominere den delen av læremiddelmarkedet som ikke er helt språklig eller kulturelt betinget, slik som norsk og historie?

Her er mange mulige utviklingsløp framover, og det hele er skapt av teknologisk konvergens og utvikling. TV og «data» smelter sammen og gir oss nye tjenester. Og det vi med sikkerhet vet fra andre og lignende utviklngsforløp, er at det nødvendigvis ikke er de gamle aktørene som kommer til å komme opp med de innovative løsningene. Musikkbransjen ble statister da iTunes tok av, og forlagene kan komme til å spille samme rolle når penger fra bruk av digitale læremidler skal fordeles i Norge. Vi betaler omlag 300 millioner skattekroner årlig for læremidler til videregående skoler. Det er ikke sikkert at vi skal spare på dette beløpet, men kanskje vi skulle stille alle digitale ressurser til rådighet for elevene, og så etterpå fordele pengene etter hva som ble brukt?

En slik løsning vil være en stor fordel for lærerne og elevene (og det er vel primært disse siste skolen er designet for?), men en katastrofe for forlagenes forretnignsmodeller. Derfor kommer de antakelig til å motarbeide slike løsninger med nebb og klør (platypuseffekten :), og de kommer antakelig til å fase seg selv ut av konkurransen ved å holde på gamle måter å produsere på og ikke minst bruke materialet på.

For hva kommer til å skje når flinke lærere vil endre og forbedre undervisningsmaterialet? De vil legge inn lenker til andre ressurser, forbedre teksten, legge inn nye eller andre ressurser, og ikke minst lenker til andr lignende ressurser som kan hjelpe elevene til å forstå den aktuelle komponenten bedre. Hva vil forlagene da svare? Antakelig at dette ikke er lov. Av hensyn til opphavsretten og dennes enerett til å disponere over verket.

Derfor vil skolene og lærerne  finne andre løsninger enn dem forlagene tilbyr, og det skal bli spennende å se hva dette blir, men det skal forbause meg mye om ikke Youtube, Flickr, wikier og blogger blir sentrale komponenter i de digitale læringsressursene vi kommer til å se i årene framover. Eller tar jeg fullstendig feil?

15 Comments

  1. TV2 var sist jeg sjekket en innholdsleverandør til it’s learnings innholdsportal (som jeg ikke kommer på hva heter), så trenden er her allerede.

    Problemet for TV2 sin del er at de skal ha betalt for hver skole/studiested som benytter tjenesten. Lykke til med det!

  2. Har du begynt å få god tro på skolen og lærerne ? Du skriver: «Derfor vil skolene og lærerne finne andre løsninger enn dem forlagene tilbyr, og det skal bli spennende å se hva dette blir, men det skal forbause meg mye om ikke Youtube, Flickr, wikier og blogger blir sentrale komponenter i de digitale læringsressursene vi kommer til å se i årene framover». Du kan umulig ta feil. Om ikke annet, så må det tvinge seg fram når det kullet ungdommer som i dag bruker disse ressursene, blir lærere. Forlagene må bare innstille seg på det. Synd at skolen i dag ikke er mer oppmerksom på hva som ligger av muligheter på nettet. En ting er lenkene til TV2, Dagbladets diktbase, NRK o.a. Det er flotte steder. Det koster å melde seg på her, men det er det verdt det. Det som er gratis, er all den sosiale programvaren der folk villig vekk deler sine kunnskaper og erfaringer. Det meste av dette er gratis. Det er ikke bare synd, men det er en skam at skolen ikke for lengst har fattet interesse for og tatt i bruk de digitale læringsressursene. Jeg anbefaler at leseren leser Krokans innlegg om igjen og søker opp alle de nettstedene han nevner. Lær, bruk, erfar, ta styring.

  3. Hei Anne Marie og takk for hyggelig kommentar. Jeg har alltid god tro på flinke folk, og jeg treffer mange svært flinke lærere, derfor har jeg tro på at de mest innovative løsningene vil komme fra disse folkene, og ikke fra for eksempel forlagene.
    Det er lærerne som virkelig bryr seg om at undervisningen er aktuell, relevant og ikke minst interessant jeg appellerer mest til i første runde. Så får de andre komme etter når de finner det for godt. Men ja, -jeg har absolutt troen på at vi kan få til store forbedringer ved å bruke de hjelpemidlene som er for hånden.
    Det dukker stadig opp nye og spennende tjenester. Og siden mange av elevene sliter med å komme seg opp om morgenen, kunne kanskje et par kreative lærere ta tak i følgende tjeneste http://sleep.fm/loud og legge inn en skolevariant, kanskje et innlegg de de får høre hva de går glipp av ved å ikke stå opp ?

  4. Spennende tema. Jeg blir mer og mer tilhenger av å bruke tjenester som eksisterer (youtube, flickr etc) i stedet for å lage et nytt system og laste opp undervisningsressurser der. Det er fordeler og ulemper med begge fremgangsmåtene. Når det gjelder en lærer som vil dele noe, så tror jeg det er lurt å vurdere eksisterende og velkjente tjenester. Selv har jeg laget en film som er lagt opp på YouTube, og min erfaring er at dette gikk fort og at den da med letthet kan inkluderes i for eksempel bloggene til studentene som ser filmen (eller i min lærerblogg). Det er mulig innholdsportaler som diglib støtter (eller kommer til å støtte) slik inkludering. Så vidt jeg kan se, kan deler av Web 2.0 sin suksess tilskrives nettopp dette aspektet: Alle kan dele på en enkel måte og en kan inkludere eksisterende innhold og bruke det på nye måter. Altså: Ja til bruk av Wikipedia, YouTube, Flickr, Slideshare o.l. i undervisningen!

  5. Her er det nok mange av dem som har testet litt web20-tjenester som vil være enige med deg. Jeg tror Digilib vil støtte en slik arbeidsform, men vil det da i neste omgang være tilgjengelig for nedlasting for alle som vil? Det kommer an på hvilke forretningsmodeller som kommer til å utvikles for Digilib, og det tror jeg ikke er helt bestemt ennå.
    Derfor får vi teste tjenester, se hva som virker og hva det er for kronglete å bruke, så får vi bygge opp en ny praksis over tid.
    Det bra er jo at det er enkle tjenester tilgjengelig, at de er lette å bruke og at det er enkelt å dele med andre.

  6. Glimrende kommentar du skrev til meg. Sure mager oppnår aldri noe. Du har tro og pågangsmot. Flott. Litt lederopplæring også i dette. Fantastisk bra det du skriver til slutt (fortjener repetisjon) «Det dukker stadig opp nye og spennende tjenester. Og siden mange av elevene sliter med å komme seg opp om morgenen, kunne kanskje et par kreative lærere ta tak i følgende tjeneste http://sleep.fm/loud og legge inn en skolevariant, kanskje et innlegg der de får høre hva de går glipp av ved å ikke stå opp ?» Utrolig bra. En møter fenomenet med en tjeneste, ikke anmerkning.

  7. Spennende diskusjon. Og veldig bra du har en positiv innstilling til dyktige lærere og det de kan få utrettet. Jeg er helt overbevist om det må en bottom-up bruk av digitale læringsressurser/bruk av sosiale tjenester der læring står i fokus, før skolen blir digitalisert, og digital kompetanse faktisk blir en naturlig del av fagene i skolen. Fremdeles bærer digitaliseringen i skolen preg av administrative oppgaver og kommunikasjon, ihvertfall på min skole.

    Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane har besluttet at fire fag må klare seg uten skolebøker til elevene til neste år. Det ble oppstandelse da dette ble kjent i lærerkollegiet. Hvilket fag skal klare seg uten bøker? Hvor gode er egentlig ressursene som fins på nett i ulike fag? Dekker de opp læreplanmålene som er satt opp? Oppstandelsen hadde nok vært mindre dersom flere lærere var mer orientert i den digitale jungelen 🙂 Og på den andre siden, det er mulig å plukke kapitler og artikler andre steder fra, men det krever jo tid.

    Tidsaspektet er også et moment. I skolen er dokumentasjon blitt en viktig del av arbeidet, nå skal ikke bare elevsamtaler (tre i året), men også foreldrekontakt blir viktigere og formalisert. Bare for å ta ett eksempel.

    Det tar veldig mye mer tid å søke, finne og tilrettelegge undervisning uten lærebøker, enn med. Som lærere trenger vi skolebøkene, spørsmålet er hvordan forlagene skal komme på banene mht nettressurser. Her er jeg enig i at en innovasjon i forretningsmodeller vil være helt sentralt. Jeg har tro på å styrke læreboka som medium ved å knytte den tett opp til nettmediet. Altså ha synlige referanser til nettet i boka, både til oppgaver med video/lyd som er redaksjonelt kvalitetessikret, men også til nettsteder for sentrale aktører eller blogger som diskuterer gitte tema, og ikke minst tilrettelegging mot sosiale tjenester for utveksling av erfaringer og kunnskaper.

    Jeg vil slå et slag for lærboka. I mediefag, der jeg underviser, og hvor vi er vant til å sjonglere mange nettressurser, teknologier og sosiale netttjenester, er lærebøkene et takknemlig ankerpunkt fordi de fordeler kunnskapsområder og -nivåer i passelig mengde, -med pedagogisk tilrettelegging gjennom spørsmål og arbeidsoppgaver både i bok og på nett.
    Dette er forlagene gode på.

    Mange norsklærere mener at NDLA for eksempel på langt nær har den kvaliteten som lærebøker har. + at åndsverksloven gjør det problematisk å få tilgang til kjernestoff (klassiske tekster). Vel, det er jo bare et tidsspørsmål før kvaliteten og omfanget er bra nok. Og norskfaget blir nok heller ikke det faget som først vil miste sine lærebøker.

    Jeg har tro på læreboka som kunnskapsportal og ikke som kunnskapsfasit. Jeg har ikke tro på at forlagene skal slutte å produsere bøker, og kun lage nettressurser. Det er dessuten utrolig viktig at forlagene ikke går dukken fordi de forvalter en viktig del av kulturarven. (Og har gjort det i mange tiår! De er gode på det) Så kan en heller diskutere hvor kvasse/protektive/overlevelsesdyktige forretningsmodellene deres er.

    Hilsen ‘flink’, travel lærer (og lærebokforfatter) 🙂

  8. Dette var en veldig interessant refleksjon, og det er ikke vanskelig å være enig i det meste av det du skriver. Når det gjelder bokas stilling er det klart at de fleste som er godt voksne (over 20-25) vil ha et forhold til bøker. Det er jo bøker vi har vokst opp med, det er bøker som har vært læreressursene i skolen, det er rett og slett bøker vi kan. Altså som format.
    Men hva vil den generasjonen som er vokst opp med dataspill, blogger, wiki, søk, iPod og instant musikk, film et tastklikk unna si om dette? De vil antakelig ikke være enige. For en stor del er denne fasinasjonen av bøker kulturelt betinget, og jeg er ikke sikker på at vi egentlig trenger bøker i framtidens digitale skolelandskap. Det betyr ikke at vi ikke skal forholde oss til tekst, til ulike sjangere og til klassiske litterære tekster, men at formatet for formidling av dette vil endre seg.
    Mens Amazon bygger opp Kindle (www.kindle.com) på iPod-modellen, er de norske forsøkene på å skape en distribusjonsmodell for digitale tekster (eller ebøker som de kaller det) rent ut tragisk. Det kan du lese mer om i dagens Dagblad og på bloggen til Erik Newth (det er så dumt at en ikke får lagt inn lenker i kommentarfeltet, tror jeg må skaffe litt bedre verktøy til kommentarene).
    Og det er klart lærerne blir engstelige. Det er jo bøker de har vokst opp med, lært å bruke i sin praksis og som de virkelig kan. De fleste hadde blitt engstelige stilt overfor en slik utfordring. Derfor er det viktig at en designer gode endringsstrategier, slik at lærerne får støtte, får den kunnskap de trenger og også blir i stand til å redesigne selve læreprosessen. For det er her den virkelige utfordringen ligger, men det er vel et annet og for omfattende tema i denne sammenhengen. Takk for god refleksjon.

    • Hvis jeg bruker kommentarfeltet i editoren til WordPress, så kommer det faktisk opp en slags «editor» . Men da får jeg jo ikke limt inn bilder heller. Kommentarfeltet burde hatt samme editor som skrivenyttfeltet har, for å si det enkelt. Det finnes vel noen tillegg som en kan kjøre i WordPress, der leserne også kan stemme på hvor gode kommentarene er. Får se å lete etter noe slikt med tiden.

  9. @Guttorm og Thorleif

    TV2skole er i dag en del av editor/skriververktøy i it’s learning, legge til video fra arkivet deres i alle steder en har mulighet til å bruke denne. http://skole.tv2.no

    TV2 er per i dag ikke leverandør av innhold i DigLib, men var med på oppstarten og er fortsatt med i prosjektet.

  10. Albertine slår et slag for læreboka på bloggen sin i forbindelse med at skolene i Sogn og Fjordane har fått beskjed om at de skal velge fire lærebokløse fag. Jeg antar da at Sogn og Fjordane har valgt en annen bokløsning enn det vi har gjort i Rogaland der vi har nokså komplette sett utlånsbøker som gjør at en foreløpig kun trenger å gjøre suppleringskjøp. Et problem er imidlertid at andelen elever som har bokmål og andelen som har nynorsk varierer fra år til år. Jeg har forøvrig oppmuntret mine elever til å velge nynorskbøker ettersom det vil gi dem verdifull «trening».
    Jeg stusser imidlertid over valget skolene i Sogn og Fjordane stilles over, et valg som selvsagt vil skape intern strid og forøvrig muligens interessante pedagogiske diskusjoner.
    MEN – må det være slik at en elev har «sin bok»? I mitt fag ser jeg det som formålstjenlig i perioder å bruke lærebok der de digitale ressursene er dårlige eller manglende. Når NDLA og andre utvider og forbedrer egne digitale ressurser, vil behovet for boka (med stor B) minke.
    Men foreløpig er alt som skal til litt samarbeid på skolen der lærerne avtaler hvem som bruker hva når.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.