Den store piratdagen –

image

Dom i PirateBaysaken har falt, og de ansvarlige får ett års fengsel og 30 millioner i bot. Platebransjen jubler naturlig nok, men jeg tror de gleder seg for tidlig, for denne dommen kommer antakelig ikke til å få noen praktiske konsekvenser, annet enn at PirateBay kanskje forsvinner. Hvis du lurer på hva alternativene er, kan du lese her. Her er også hva Computerworld sier om den saken, og jeg mener de har helt rett:

Dagens dom mot Pirate Bay-gründerne får ingen betydning for plate- og filmbransjens kamp mot fildelerne. For det første vil dommen bli anket. Dernest har svenske myndigheter ingen praktisk mulighet til å legge ned en tjeneste hvor serverne er plassert i andre land, mens domenene thepiratebay.com eller thepiratebay.org ligger utenfor de svenske myndighetenes kontroll.

Hvis du lurer på om det går an å stoppe dette teknologisk, kan du sjekke ipredator.se , fildelernes nye tjeneste som det blir tilnærmet umulig å oppdage, fordi den går over VPN. Hvis innholdet i tillegg pakkes ved hjelp av steganografi, ja hvordan skal en da i det hele tatt oppdage at noe som flyttes over nettet er musikk, eller at det er en ulovlig kopiering som foregår?

Det skumle med slike teknologier er jo at de like lett kan benyttes til virkelig samfunnsskadelige problemer, som planlegging av terrorisme, spredning av barnepornografi og hva som helst ellers som til distribusjon av musikk. Slike tjenester kommer nok uansett, men en skal ikke se bort fra at dommen mot PirateBay skaper fortgang i å utvikle tjenester som det vil bli svært enkelt å bruke, slik som ipredator.

Personlig vil jeg selvfølgelig gjerne at det skal være mulig å tjene penger både på musikk og annet digitalt innhold, og at de som skaper noe også får betalt for det hvis markedet mener det har noen verdi. Men jeg tror virkemidlene som platebransjen gjør bruk av, er helt uten effekt i det lange løp. I fjor ble omlag 100 personer anmeldt for ulovlig kopiering i Norge ( i følge en jurist på seminaret i Stortinget), og bare en ble dømt. Til sammenligning er det visstnok omlag 150 000 nordmenn som er registrert på PirateBay.

Men da blir vel dette problemet borte når PirateBay blir borte? Dessverre, det meste av det som ligger på PirateBay ligger også på Google. Bare søk etter torrenter, så ser du selv.

Det neste bransjen kommer til å fokusere på er antakelig ISPene, de som gir oss tilgang til internett. Dette er også dødfødt. Du kan kjøpe deg en utenlandsk webidentitet via en Proxyserver. Her er ett eksempel.

Hvis du vil være skurk er det veldig lett å skjule sin identitet på nettet. Og husk at de fleste som er aktive pirater også har et stort nettverk som de vet hvordan de kan bruke. Denne kampen kan rett og slett ikke musikkbransjen vinne, fordi det er for mange å kjempe mot, de er for godt organisert gjennom nettverkene, og mulighetene for å utvikle teknologier som gjør det svært ressurskrevende å finne ut hva som egentlig formidles er svært gode.

Hvis plateselskapene mot formodning skulle greie å få ISPene til å utlevere lister over hvem som kan være mulige fildere, har de også et nytt problem. Hvordan skal de vite at en fil er ulovlig? Ser de forskjell på torrentene som NRK legger ut, dem som ligger på PirateBay og er lovlige, og alle de andre tjenestene der ute? Eller må de inn å sjekke hver transaksjon, hvor den kommer fra osv?

Etter min mening har musikkbransjen bare en farbar vei, og det er å skape nye og bedre tjenester. Innovasjon og forretningsutvikling er stikkordene. Og jeg snakker ikke bare om å selge konserter og t-skjorter, som Arne Hurlen fra Postgirobygget ironiserte over på det nylig avholdte seminaret om fildeling på Stortinget (se nettavisen om dette her, Dagsavisen her,  Arnseteinblogg her).

Denne debatten mangler et samfunnsøkonomisk perspektiv. Faktum er at det konsumeres mer musikk enn noen gang tidligere. Det skapes mer musikk enn noen gang, og det gjøres mer musikk tilgjengelig (lovlig) enn noen gang. Er det i et slikt perspektiv et samfunnsproblem at musikkbransjens omsetning ser ut til å synke i Norge?

Det kan være mye å være sur for dersom du er musiker, komponist eller på en annen måte del av musikkbransjen. Og vi må finne gode måter som gjør at de kan få betalt for arbeidet sitt. Men den linjen som føres nå vil med rimelig stor sannsynlighet ikke føre fram. Først fordi det ikke er praktisk mulig å stoppe dette ved teknologiske eller juridiske restriksjoner. Dernest fordi de fleste av dem som driver med dette ikke mener de gjør noe virkelig galt. Det er kanskje som å kjøre i 52 km i 50-sonen. Dette kan være farlig, på samme måte som det kan være farlig å kjøre i 45 km/t  i 50-sonen under spesielle forhold. Men det er ikke så mange som mener det er en stor synd å gjøre det. Når folk flest gjør det og synes det er helt greit, strider dette også ganske enkelt mot deres oppfatning av hva som er rett og galt. Det har jeg skrevet om tidligere her.

Det virkelig viktige spørsmålet er: Hvilke tjenester må vi lage for at de som skaper digitalt innhold kan få en rimelig godtgjørelse for arbeidet sitt? Hvordan skal tjenestene se ut og hvilke forretningsmodeller er gangbare? Den eneste som adresserte dette i noen bredde på Stortinget var Dagfinn Bach, men hans perspektiv kom litt i skyggen av det andre. Hva mener du?

Andre interessante bidrag:

http://news.bbc.co.uk/1/hi/business/8004060.stm

Oppdatering:

VG – artistene jubler

Dagbladet -vil heller brenne penger enn å betale

Aftenposten – en gledens dag

7 Comments

  1. Jeg syns argumentasjonen din svikter på et viktig punkt Arne: Når/hvis musikkbransjen kommer opp med gode nok modeller, hva vil stoppe piratene da? Spotify er en god tjeneste er det ikke? Foreløpig er den til og med gratis for dem som tåler litt reklame. Men det fins neppe nok reklamepenger i verden til å finansiere alt digitalt innhold i alle bransjer? Så i det øyeblikk Spotify skulle finne ut at de kanskje må ta litt penger like vel, da er løsningen antaklig ikke «god» nok lenger?

  2. Det løser ikke alle utfordringene nei, det er jeg helt enig i, men mitt poeng er vel at den strategien som nå kjøres ikke løser noen utfordringer i det hele tatt. Det blir rett og slett ikke mindre piratvirksomhet av det som skjer, og å stoppe all ulovlig kopiering (mye kopiering er jo også lovlig) er etter mitt syn også umulig, selv om en skulle få anledning til å «filtrere trafikk» hos ISPene. Hvis du ikke kan stoppe det, hva er det da fornuftigst å gjøre? For jeg tror ikke de som laster ned ulovlig vil slutte, snarere tror jeg at dommen mot Piratebay kan skape mer ulovlig nedlasting. Men det vil jo tiden vise.
    Jeg dømmer ikke over hva som er rett og galt, men reflekterer over hva konsekvensene av musikkbransjens strategi er. Jeg er redd at de eneste som vil tjene penger på den strategien, er advokatene.

  3. Takk for et godt og reflektert innlegg ¦o)

    Jeg mener at mye av problemet med nedlasting også handler om timing. Album ligger ferdig innspilt og deles med pressen lenge før det gis ut offisielt. Dette fører også til fildeling. Den digitale verden vil ha alt, og helst i går ;o) Jeg er selvfølgelig enig i at man skal kunne bestemme selv over eget verk, og dermed også utgivelsesdato, men jeg tror det ligger fortiden til å tviholde på materiale.

    Det som har fått meg til å kjøpe DIGITAL musikk har vært i de tilfellene der musikken ikke er gitt ut i Norge ennå, og der låtene ikke er tilgjengelige via torrent ennå heller.

    Mye av spenningen med Internett er jo den konstante oppdateringen. Musikere kan presentere sitt materiale på MySpace med en gang sangene er ferdige.

    Dog har jeg ingen idé om hva som vil være en grei løsning annet enn at timing er vikitig, og selvfølgelig tilgjengelighet. Husk bare hva som skjedde med albumet som Radiohead hadde tilgjengelig til nedlasting via sin webside: Det ble det mest nedlastede albumet via torrent også, dette fordi brukerne kjenner til teknologien og torrentsidene, og bruker dem.

  4. Hei Arne.
    Jeg synes det er trist at samfunnet kriminaliserer de digitale pionerene som opphavsmennene til Pirate Bay er. Jeg synes det er på tide at musikkbransjen tar den digitale utviklingen innover seg, og endrer forretningsstrategi. Har ikke musikkbransjen alltid levd av å selge opplevelser? Kan de ikke omdefinere fildeling fra å være kriminelt til å være nettverksmarkedsføring? Er det mulig at musikkbransjen kan begynne å selge opplevelser i form av arrangementer slik trubadurene gjorde det før musikk ble allemannseie?
    Jeg bare lurer jeg…

Legg inn en kommentar