Vil vi betale for digitale "aviser"?

image

Jan Omdahl i Dagbladet kommenterer Kindle som plattform for avislesing og lesing av lærebøker på dagbladet.no. Han mener at forretningsmodellen til avisene ikke går opp, ved at digital distribusjon gjennom feks Amazon, gjør at enkelte storaviser bare får inntekter tilsvarende 15% av driftskostnadene. Dessuten er han skeptisk til hvorvidt mange nok av leserne faktisk vil bruke Kindle på denne måten, når de kan få innholdet gratis på nettet på sin egen pc.

Carl Stormer har lenge vært en stor bruker av Kindle, og en av de tingene han bruker den til er å lese NYT. Jeg leser også enkelte dager deler av NYT, men da via min rss-feed på Netvibes.

Artikkelen til Omdahl bygger på forutsetninger om at aviser vil opprettholdes som tidligere, men at teknologiene for å konsumere innholdet endrer seg. Dette tror jeg ikke er en holdbar forutsetning. Dels er arbeidsdelingen mellom mediene i ferd med å endre seg, slik at mye av det som TV og aviser har formidlet tidligere, nå blir mest aktuelt på nett. TVNorge tar konsekvensene av dette, og kutter nyheter og værmelding fra sin egen sendeplan. Vi har jo yr, nettaviser og twitter.

Den andre forutsetningen Omdahl bygger på er at avisene har et riktig kostnadsbilde i dag. Det tror jeg er fundamentalt galt. Aviser som Dagbladet, NYT og andre kommer antakelig til å drive med en sterkt redusert stab i framtida, og skillet som flere aviser nå har mellom nett og papir, er både kunstig, lite økonomisk gunstig og mer et resultat av historiske forhold enn av en velregissert forretningsstrategi.

For å forstå bildet, må vi forstå hvordan kundene konsumerer innholdet i de tradisjonelle avisene. Vi konsumerer ikke en avis som et helt produkt, men de enkelte komponentene i den. Vi leser artikler skrevet av avisens egne journalister, artikler de får fra ulike nettverk og fra leserne. De to siste komponentene trengere vi ikke avisene for å få tilgang til. Og annonsene er for lengst overført fra avisene til Finn og andre digitale tjenester.

Avisene er blitt debundlet, komponentene framstår fritt i ulike digitale kontekster, og det er den som behersker konteksten som også bestemmer spillereglene, -hva vi skal tilbys, om vi skal betale og hva vi må betale for.

Når enkelte nyhetsmedier leker med tanken om å ta betalt for nyheter glemmer de en ting. Dette er som oftest commodities. Commodities handles for det det koster å produsere en enhet til av dem (grensekostnaden), og når denne er 0, blir de gratis. Det er hva som skjer med en rekke digitale tjenester.

Mesteparten av musikken på nettet er commodities. Det spiller rett og slett ingen rolle om vi hører på det ene eller det andre i visse sammenhenger. Denne musikken er det ikke mulig å ta betalt for i et fritt marked, på samme måte som det ikke er mulig å ta betalt for nyheter som commodities. Derfor må avisene tilby noe annet enn dette, og det mest nærliggende er å arbeide med faktorer som «convenience» og «experience», altså hvor lett eller hensiktsmessig det er å lese dette digitalt (kan være veldig enkelt når det streames til enheten din og ligger klart når du vil lese) og hvilken leseropplevelse, eller retter hvilken konsumentopplevelse som knyttes til forbruket. Dette kan også endres vesentlig ved bruk av Kindle i stedet for papir.

Her trenger vi mer kunnskap, og jeg tror mange av avisene vil gå gjennom en rekke nye kutt i månedene som kommer. Både fordi annonseinntektene antakelig vil fortsette å synke (jeg tror ikke dette har så mye med konjunktur å gjøre som det har med strukturendringer i mediebransjen) og fordi avisene vil få stadig nye konkurrenter. Disse omfatter både de sosiale mediene, nye ultralokale tjenester og ulike disruptive tjenester som går rett i strupen på selve produktet avis. Eksempel på dette siste er nettopp Kindle. Når du får en digital leseplate med format som en halv tabloidside, oppstår nye muligheter for design og orkestrering av tjenester. Dette vil nok avisene finne ut av etterhvert, og kanskje er en av nisjene dette å kunne tilby en cold spot, uten nett og tilknytning, skjønt dette siste er jeg svært i tvil om.

5 Comments

  1. Du har flere gode poenger. Det er riktig at avisproduktene «debundles». Du har selvsagt også rett i at papiravisens kostnadsbilde vil endre seg, og at det vil gjøre Kindle-regnestykket annerledes for avisene.

    Men mediebildet debundles ikke mer enn teknologiene tillater. Og Kindle er en svært begrenset teknologi, dog med sine klare styrker. Vil nye aviskutt gjøre det mer sannsynlig at en Kindle-avis blir et attraktivt produkt i konkurranse med nettavisene? Det tviler jeg på.

    Noen må jo lage journalistkken til Kindle-avisa. Og hvis det gjøres nye kutt i papirredaksjonene, blir spørsmålet hva som skal være Kindle-avisas konkurransefordel mot nettaviser, nisjetjenester, sosiale medier og nye medieformer vi ennå ikke har sett.

    mvh Jan

    • Din kommentar er interessant ut fra flere persektiver Jan. Den første er at Twitter bidro til å kaste min oppmerksomhet på din artikkel og motsatt. Det andre er at du kommenterer dette på min blogg og ikke i på db.no (der jeg jo ikke har skrevet), dermed endres arenaene for meningsutveksling, noe jeg finner svært interessant.
      Dernest er jeg selvsagt enig med deg i den avsluttende kommentaren. Noen må produsere innholdet, og jeg er ikke sikker på om den mest interessante produksjonen kommer til å gå via aviser, forlag og dem som lager lydbøker i dag. Vi ser allerede betydelige nyanser og jeg tror det bare vil virke til avisenes disfordel i årene som kommer også.
      I tillegg må vi ikke glemme at Kindle er på versjon 1.5 omtrent og at det er en umoden teknologi. Hva skjer når denne kommer i versjon 3.0? Seth Godin har en interessant kommentar etter å ha tatt versjon 1.0 i bruk, http://sethgodin.typepad.com/seths_blog/2008/06/random-thoughts.html

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.