Bokbransjen baklengs inn i digitalsamfunnet

Publisert i Kapital april 2011.

De fleste av oss har gjennom et mer eller mindre langt liv lært mye både om og av bøker. Bøkene har et hendig format for å formidle ulike typer innhold. De er lette å skrible tanker og ideer i, lette å finne fram fra hylla og fine å lese i, selv om sola skinner på ”skjermen”.

Men de tar mye plass når det blir mange av dem, de krever en omfattende fysisk logistikk og de er lite miljøvennlige. Derfor er det mange som ønsker seg en god e-bokløsning.

En av de første utfordringene med det, er at bøker faktisk ikke er bøker. Det er mange typer og varianter av dem, og ikke alle har et naturlig liv i det digitale nettsamfunnet. Leksikon er for lengst digitalisert. Mange instruksjonsbøker har havnet på YouTube, for filmen kan i mange tilfeller være mer forklarende enn tekst og bilder. Lærebøkene blir splittet opp i mindre temaer og supplert med formater det ikke er mulig å bruke på papir, slik NDLA gjør. Og mange andre typer bøker endrer også karakter. Foreløpig er det vel romanene som ser ut til å være minst utsatt for formatendring. Der er det teksten som teller, men vi vil gjerne ha god lesbarhet også når den leses digitalt.

Grovt sett koster distribusjonen av bøker ca 40 % av bokens pris, mens den fysiske produksjonen koster om lag 15 %. Ved å stoppe når boken foreligger i et ferdig digitalt format, kan derfor mer enn halvparten av kostnadene med å distribuere papirutgaver spares. Og kanskje er priselastisiteten på bøker også slik at lavere priser fører til flere salg. Derfor skulle en halvering av prisen på ebøker bidra til mer fortjeneste for forlagene.

Riktignok må bransjen investere i ny infrastruktur for å publisere digitalt, om de ikke vil betale Apple og Amazon bortimot det samme som bokhandlerne fikk tidligere. Men når denne investeringen er gjort, kan det meste gjøres uberørt av menneskehender. Kostnadene ved å distribuere digitale tjenester, slik en ebok faktisk er per definisjon, er nær null.

Og her starter den norske bokbransjen med distribusjon av ebøker gjennom den nylig lanserte bokskya.no. Den som fulgte lanseringen på Twitter, så at dette må ha vært smertefullt for de ansvarlige. Det var som å måtte bruke 8 fjernkontroller for å se på TV, i følge en av testerne. Når det er nødvendig med slike meldinger: prøv å gå inn i settings -> safari -> tøm buffer -> restart iPhone -> start Bokskya mens online -> flymodus -> test igjen for å få det til å virke må noe ha gått galt.

Og ikke kunne du kjøpe bøker der heller, det måtte du faktisk til en bokhandel som har avtale med bokskya for å gjøre, om du da fant fram til en av aksjonærene. Fortell meg hva vi skal med en bokhandel for å kunne handle i bokskya! Hva er bokhandlerens verdiøkende aktivitet i dette verdinettverket? De ble jo skapt for å kunne tilby bøker fysisk nært leserne i en tid da slike produkter måtte kjøres ut med lastebiler.

Her har forlagsbransjen adoptert industrisamfunnets verdikjede og det ser ut til at det viktigste hensynet er at en ikke skal skape konflikt i bransjen og at alle skal få sin del av kaka.

Hvorfor kan ikke bransjen lære av Spotify og andre innovative selskaper. Ved å tilby oss alle bøker som utgis for 100 kr per måned mangedobles den summen jeg bruker på romaner årlig. Og tilby oss også gjerne nettsamfunn der vi kan diskutere bøkene og formidle tips om gode bøker. Om ikke bransjen selv gjør dette vil kanskje Facebook gjøre det, eller hva med Dagbladet? De har i alle fall en verdiøkende tjeneste, for det er der vi finner ut hvilke bøker det er verdt å lese.

Som Solan Gundersen ville ha sagt det: Dra meg baklengs inn i fuglekassa, -eller det digitale nettsamfunnet, som det heter når for tiden.

Vil du lese mer om utfordringene kan du lese her at NRKBeta mener Bokskye er verre enn ingenting og her om du vil ha en detaljert gjennomgang av hvordan den oppleves i bruk. Og vil du lese hva Eirik Newth skriver om saken finner du det her.

Hva jeg mener? Enig med NRKbeta – gidder ikke prøve den en gang. Boka jeg lette etter, Nu Jävlar ! ser ikke ut til å være tilgjengelig i det formatet jeg ønsker å lese den på, så da blir det vel å vente til jeg kanskje kommer over den en gang i framtida da. Hvis det ikke har kommet ut noe annet interessant i framtida.

En ting er vel utfordringen fra norske papirbøker, men hva om Kevin Kelly får rett, og at ebøker i framtida bare kommer til å koste 99 cent? Vil vi fremdeles kjøpe norske bøker?

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

4 Comments

  1. Noen blogginnlegg er så godt skrevet at de ikke generer respons i kommentarfeltet. Så derfor sier jeg bare: enig med deg, venter.

  2. Du spør:

    Fortell meg hva vi skal med en bokhandel for å kunne handle i bokskya!

    Slik jeg ser det er ikke bokskya et sted man handler bøker. Den er heller ikke ment å være det. Det er et middel for å distribuere bøker ut til den/de dingsene som kundene ønsker å lese bøker på. Amazon er store nok til at de har laget sin egen komplette infrastruktur helt ned til den fysiske lesedingsen. Norske bokhandler er ikke så store, så de har samarbeidet om «bokskya» som er en felles infrastuktur for å overføre bøker fra nettbutikk til lese-dings, slik at de slipper å lage hver sin lesedings som de skal støtte.

    Hva er bokhandlerens verdiøkende aktivitet i dette verdinettverket?

    Vel, det er jo det store spørsmålet. Men hva er alternativet? Skal kunden kjøpe bøker direkte fra forlaget? Det virker ikke særlig effektivt. Bokhandelen (slik vi ser den hos feks Amazon) bidrar med å organisere bøker fra forskjellige forlag etter tema, knytte de sammen med omtaler fra profesjonelle og amatører, samt gi råd og veiledning som en rød tråd på tvers av hele bokhyllen. Med denne forståelsen av hva en bokhandel er (eller kan være) gir det ikke mening å kjøpe bøker direkte fra forlaget. Det må også være rom for konkurranse, altså at ulike bokhandler lager nettbutikker uavhengig av hverandre og konkurrerer på kvalitet, pris og innhold. Men de trenger ikke lage hver sin infrastruktur for å distribuere ebøkene til sluttbruker, der samarbeider de om bokskyla.

    Forøvrig er jeg enig i at de har et stykke igjen når det gjelder brukervennlighet. Hva vi har sett nå kan betegnes som en beta-versjon.

    Spotify-for-bøker er en god ide, men spotify har fortsatt til gode å demonstrere at forretningsmodellen deres er lønnsom.

    • En av utfordringene er kanskje at det er skapt forventninger om at Bokskya skulle bli et sted å handle ebøker i Norge og at forlagssektoren hadde gått sammen om en løsning. Når denne løsningen både er klønete gjennomført og en heller ikke trenger å bruke den for å kjøpe ebøker, blir responsen for oss som har handlet på Amazon og iTunes sikkert skuffende for bransjen. Men jeg ser fremdeles ikke helt hvilken rolle bokhandlerne har. Vi trenger ikke en rekke fysiske butikker for å handle ebøker, og sortering på hyller er lite verdiøkende sammenlignet med for eksempel avisenes omtaler av de samme bøkene. Og det viktigste av alt mangler: bøker er sosiale produkter. Folk er medlem av bokringer, bokklubber, lesegrupper og hva de nå kaller alt fordi de liker å diskutere innholdet. Her kunne forlagene skapt en virtuell lesesirkel integrert i Facebooks infrastruktur der vi kunne fått tips om bøker, kjøpt de samme bøkene med one-klikk-løsning og så deltatt i den informerte diskusjonen etterpå. Jeg mener fremdeles at det de har lagd er et industriprodukt, bygd på industrisamfunnets forretningstenkning og at de ikke bypasser bokhandlerne fordi de vil ha en større andel av kaka. Det er jo tross alt forlagene som eier de største bokhandlerne også. Jeg savner de innovative løsningene fra forlagene.

  3. Så blir det interessant å se hvor mange norske forfattere som går rett til Amazon og publiserer der. Jeg har selv noen mindre prosjekter som jeg tror vil være ganske velegnet for den publiseringskanalen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.