Hvorfor sosiale medier i skolen

Forrige uke holdt jeg foredrag om hvordan ny teknologi og nye tjenester endrer samfunnet, med særlig vekt på å forstå endringer i mediebransjen og skolen, og hvordan vi selv endrer vår forbrukeratferd.

Jeg var på tre skoler og i ett konsulentselskap. Fra konsulentselskapet fikk jeg seinere tilbakemelding der de allerede har begynt å arbeide på andre måter enn før, ved for eksempel å dele tips, ideer, lenker til aktuelle ressurser på nett via tjenester som twitter, delicious og Google+ (du kan følge meg på Google+, twitter, Facebook

På skolene snakket jeg også om hvordan slike tjenester kan bidra til å endre læreprosesser, til å skape variasjon i læreprosesser og skoledag, skape mer interessante oppgaver for elevene og mye mer.

Jeg viste også noen av læringsressursene som er tilgjengelige ute i skyen, matteopplæring på Youtube, hvordan du kan lære å spille piano og tipset om hele settet av gode undervisningsressurser en finner på Kahn academy.

I pausen ble jeg intervjuet av NRK (du kan høre intervjuet og innslaget i sin helhet her) , der journalisten hadde spurt 30 lærere om de var på Facebook og ble overrasket over at 20 av de 30 ikke var der. En mente det var tilfredsstillende at kona var der. Rektor som ble intervjuet var veldig tydelig på at det var viktig at lærerne kjente til elevenes hverdag, og også benyttet mulighetene som lå i å skape både bedre, mer effektive og mer interessante læreprosesser ved å bruke ulike sosiale medier. Og ledergruppen hadde uka før bestemt seg for å gå foran, vise vei og sette seg inn i hvoredan ulike sosiale medier og digitale tjenester kunne bidra til å skape en mer interessant og kanskje også mer effektiv skole. En av ideene i den forbindelse var flipped classroom (omtale her, her, her og her som eksempler), der en snur arbeidsdelingen mellom hjem og skole, lar elevene se undervisningsvideoen hjemme og arbeider videre med forståelse av disse emnene på skolen. Flere norske lærere tester ut dette, og blant annet Ingunn Kjøl Wiik har skrevet om det  her. Og du kan lære mer om det om du reiser på årets Sandvikakonferanse.

NRK-journalisten spurte hva jeg mente om at lærerne ikke var på Facebook og ikke ville være der, og jeg svarte at dette var en unnlatelsessynd. De har ikke noe valg når de faktisk er skolens viktigste ledere, ledere av elevenes læreprosesser. Tenk om du skulle hatt kjørelærere som bare hadde kjørt hest, 2 av 3 kjørelærere kjørte bare hest, mens alle elevene kjørte biler. Selvsagt så hestekjørerne biler, men hva slags kunnskap kunne de bidra med om utfordringen med å planlegge for biler, innovativ bilbruk og så videre?

I ettertid har NRK publisert intervjuet og en omtale, noe Aftenposten også gjorde, og dette har skapt interessante kommentarer.

Noen tror tydeligvis dette handler om å brette sitt privatliv ut på Facebook eller om kommunisere med elevene på Facebook, noen trekker fram mobbing og andre utfordringer i sosial samhandling mellom elevene, og svært mange er bare usakelige, snakker om SV-skolen, om få krav til elevene med mer. Faktisk er det veldig få av innleggene som omtaler selve poenget og som ikke tillegger meg en rekke meninger eller holdninger jeg ikke har. Om disse kommentarene faktisk kommer fra lærere, er jeg skremt over hvordan de generaliserer ut fra en svært avgrenset virkelighetsforståelse, selv om det er mulig å finne mange spor som peker til min egen forståelse gjennom både blogginnlegg, gjennom hundrevis av foredrag jeg har holdt (du kan se ett av dem her) og gjennom ting jeg skriver andre steder.

Kjære lærere: dette handler ikke om å brette privatlivet ut på Facebook eller om å være venner med elevene. Det handler om å forstå hvordan elevene dine samhandler med hverandre i det daglige, der Facebook er den viktigste infrastrukturen. Hva deler de med hverandre, hvordan bruker de ulike medier når de skal lære noe de er interessert i, enten det er juksekoder i et spill, det er å spille gitar eller piano, eller det er noe de trenger å kunne i forbindelse med skolearbeidet? Hva er de positive og negative sidene ved det nye mediesamfunnet? Hvorfor ikke bruke disse mediene selv til å finne ut slike ting?

Det handler også om at dette er infrastruktur som er godt egnet for diskusjon, kommunikasjon mellom ulike grupper og for koordinering av ulike typer aktiviteter. Selv er jeg aktiv i en rekke slike diskusjons- og delegrupper, blant annet for sosiale medier i offentlig sektor.

I tillegg finnes det selvsagt en rekke andre gode ressurser, egne nettsamfunn for lærere som vil lære å bruke ulike digitale tjenester i sin egen praksis og dele egen refleksjon og egne meninger. Delogbruk.no er antakelig det mest vellykkede kunnskapsnettverket som er startet i Norge, også i følge tidligere minister Bård Vegard Solhjell, som for øvrig selv ble svært flink til å bruke sosiale medier som blogg og twitter.

Å forstå hvordan tjenester som sosiale bokmerker (eks delicious – her lenke til mine bokmerker om skoleledelse), samskrivingsverktøy (eks Google docs, wikispaces, Etherpad), mindmappingprogrammer, emnekartprogrammer (concept mapping), tidslinjeprogrammer, programmer for redigering av lyd og bilde, qik som gjør telefonen din til et online TV-kamer, worldtw.com (min TVstasjon) som gir deg en global, gratis TV-stasjon endrer læringsmulighetene i skolen er utfordrende. Det er krevende å sette seg inn i alt dette og det tar tid å finne ut hvordan en kan endre undervisningsopplegget sitt.

Men lærer som har tatt denne veien får store effekter, de får interesserte elever, og dette er kanskje det viktigste poenget. Hvis bare interessen er der, er det mulig å lære hva som helst.  Disse elevene lærer å delta i diskusjoner i det offentlige rom, de lærer å finne informasjon fra ulike kilder (ikke bare ved å bruke wikipedia og Google søk) og å vurdere disse. De lærer å sile det som ikke er av betydning og de lærer å framstille egen forståelse og egen argumentasjon på en måte som gjør at de også kan påvirke andre personer.

Så kjære lærere:

  • ikke tro at du faktisk vet hva sosiale medier er og kan brukes til uten at du selv har prøvd det
  • vis i praksis at du kan utøve kildekritikk, kan søke relevante ressurser om en sak og behersker en debattform som unngår å generalisere på grunnlag av løsrevne uttalelser og brokker av fakta
  • kanskje du skulle bruke litt tid på å endre deler av din egen praksis? Start i såfall gjerne med å se på delogbruk.

Om lag en tredel av elevene som begynner på videregående skoler i Norge fullfører ikke skolen. I Finnmark har 70 % av guttene som begynte på vgs for fem år siden ennå  ikke tatt alle eksamener, og frafallet generelt er på rundt 50 %. Dette er hva jeg vil kalle en sosial katastrofe. Kunnskapsministeren har sagt at de samfunnsmessige kostnadene ved dette frafallet er i størrelsesorden 6-9 milliarder kroner årlig (se feks rapport her).

Vi har mye å gå på når det gjelder kvaliteten i norsk skole, også målt opp mot andre nasjoner. Det viser en rekke undersøkelser. Etter 10 år har vi så vidt karret oss opp på gjennomsnittet i PISA-undersøkelsene, men vi har fremdeles en lavere andel av svært flinke elever/studenter enn mange andre land.

For å utvikle oss på ulike sektorer trenger vi også de svært flinke. Vi trenger faktisk flere av dem, av folk som kan stå fram som Stoltenberg og andre politikere har gjort på sensommeren, som kan norske virksomheter til nye produkter, tjenester og markeder og som kan bidra til å utvikle en mer effektiv offentlig sektor. Og ikke minst trenger vi flere lærere som aktivt utforsker hvordan læreprosesser kan endres når vi har fått så utrolig mange nye ressurser som er godt egnet for bruk i skolen og som deler efaringer med sine kollegaer, enten dette er på bloggen, delogbruk eller kanskje på Facebook.

Om du som lærer fremdeles ikke skjønner vitsen , anbefaler jeg deg å komme på NKUL, den største konferansen om IKT og læring. Her finner du kollegaer du kan bli inspirert av, du får ideer til hvordan du kan endre din egen praksis og du får et nettverk av personer som både kan, vil og har erfaring med å utvikle læreprosesser.

Selv bidrar jeg til kunnskapsutviklingen både gjennom mine kurs i sosiale medier i offentlig sektor, gjennom mer enn 50 årlige foredrag i ulike sammenhenger og gjennom å skrive og diskutere med dem har endret sin egen undervisningspraksis. Vil du bruke tid på dette, kan du se på min blogg og bloggene til for eksempel Ingunn Kjøl Wiik, Marita Aksnes, Guttorm Hveem, Leif Harboe som har skrevet Norskboka20, June Breivik, Sven Andreas Horgen, Jan Arve Overland, bare for å nevne noen av dem som har inspirert meg mest.

24 Comments

    • Takk skal du ha Arnt. Jeg tror det er viktig at vi også deltar i den offentlige debatten og ikke bare den faglige. Vi har vel lært at det må kunnskap til for å endre holdninger til dem som kanskje tror de vet det meste, men egentlig har liten innsikt i komplekse spørsmål.

  1. Godt innlegg om sosiale medier og bruk av disse i skolen. Takk også for omtalen av Sandvika konferansen som i år har et utrolig godt program! Veldig relevant i forhold til det du tar opp her. Håper vi får god deltakelse i år. I tillegg kan jeg anbefale boken til Will Richardson som jeg har omtalt her. http://annmic.wordpress.com/2011/08/22/real-world-contextproblems-enhance-learning/
    En nøkkelsetning slik jeg ser det er denne: The goal is to create globally connected schools that empower students to learn in modern ways.
    Det vil være umulig å oppnå dette hvis læreren selv ikke har opparbeidet seg et nettverk!

  2. Her snakkar me skule! Synd at det kjem så tabloid ut i media. Noko av det viktigaste me kan læra elevane innan IKT er touch-skriving, samhandling (http://samskrive.ndla.no, prosjektstyring: http://podio.com, basecamp, openatrium o.l), å ta kontakt med andre på ein trygg måte, og å vera kritisk til det ein blir servert.

  3. Hei!

    Takk for et fint foredrag. Jeg tok i bruk blogg som en del av undervisningsopplegget i ungdomsbedrfit i vår. Onsdag for en uke sida lagde jeg en ny som vil være knytta til Kunst- og formkultur på vg2 og vg3 i program for studiespesialisering med formgiving.. Da jeg presenterte bloggen og bruken av den for noen av elevene i dag, var det overraskende nok 3 elever som ikke ble begeistra. De vil ikke opprette sin egen blogg, men forsette å levere inn på fronter. Jeg håper de snart skifter mening.
    Med beste hilsen, Bjørg Nina – lærer på Glemmen vgs
    stfglemmenkunstogformkultur.blogspot.com

    • Ja sånn kan det gå. Men vi må huske at også elevene har levd mesteparten av sitt skoleliv i den skolen der leksene kanskje var «skriv fem faktasetninger om Elverum». Da er det forståelig at blogg og en ny åpenhet blir litt skummelt, så det gjelder å trene seg til dette nye. Ikke alle elever er like faglig sterke heller, og kanskje synes noen det ikke er positivt å avsløre manglende språkferdigheter. Se på annonsetekster på Finn, så ser du at det er mange som sliter med å skrive korrekt.
      Du har nok mange hensyn som skal balanseres. Da er vel kanskje løsningen at disse får levere på LMS i en prøvetid, så kan en se hvordan det går etterhvert?
      Lykke til!
      Hilsen fra Arne

  4. Takk for et utrolig inspirerende innlegg! Det skjer mye spennende i norsk skole! Selv jobber jeg med tilrettelegging av undervisningsmateriell om miljø, kildesortering og gjenvinning i noe som heter LOOP Miljøskole. Vi har startet prosessen med å digitalisere materiellet vårt og gjøre det tilgjengelig på flere plattformer. Det er spennende!

  5. Hei Arne –
    Etter å ha vært en nyfrelst e-vangelist for IBM på midten av 90-tallet, må jeg faktisk erkjenne at jeg blir mer og mer skeptisk til maset om å «lære seg» ting som bare blir lettere og lettere. Min erfaring er at det folk trenger er å legge bort alle duppedingsene, fokusere på å tenke bedre og ikke minst i lengre strekk uten forstyrrelese. Vi trenger mer tilstedeværelse, ikke flerer distraksjoner. Iflg. Hal Varian i Google, produserer vi nå like mye informasjon på to dager som menneskehtene produserte samlet fram til 2003. I 2020 produserer vi denne mengden på en time! Vi må ha helt andre filtre, bedre evne til å tenke og ikke minst fokus og tilstedeværelse.
    Sosiale medier er bra til mange ting, men de fører også til multitaksing — en sykdom som reduserer kreativitet, gjør deg mindre effektiv og som er avhengighetsskapende, iflg. McKinsey Quarterly. Problemet er ikke lærere som ikke er på Facebook. Problemet er et manglende fokus på de helt basale ferdigheten vi trenger for å fungere som kunnskapsarbeidere — input, foredling og output av kunnskap. Det blir lettere å lettere å bruke teknologi. Din analogi til førerlæreren som kun har kjørt hest synes jeg treffer dårlig fordi sosiale medier ikke er noe man trenger opplæring i. Kritisk tenking, logikk, evnen til å si det viktigste først, det er viktig. At lærerne ikke er på FB tror jeg er helt uvesentlig. Det vi trenger er lærere som har tid, som får lov til å tilpasse læring til den enkelte elevs læringsstil, som får elevene til å bli interesserte — ikke fordi de får lov til å bruke Facebook — på fagenes egne premisser. Kutt ut ting elevene ikke har bruk for, tilpass undervisningen til hver enkelt elev, men lær dem heller å bruke sin egen dømmekraft.
    Jeg er enig i at det viktigste vi kan lære barna våre er å tilegne seg kunnskap, evne å rekonfigurere kunnskapen slik at den kan brukes til å løse nye utfordringer, og til å gi dem ro til å lære i sitt eget tempo. Jeg har tilgode å se et team som ikke tenker bedre og løser problemer raskere hvis du tar fra dem datamaskinen og får dem til å sette seg ned med papir og blyant. Da bruker de ikke tid på fonter og farger, men bruker istedet tiden på interaksjonen med kolleger.
    Jeg kunne skrevet mye mer, men nå går flyet og jeg må løpe!
    Essensen (som jeg nå har skrevet meg frem til): Data er ikke en ferdighet, det er et verktøy som blir lettere og lettere å bruke. «Teknologi er alt som er funnet opp etter at du ble født.» Dagens elever har samme forhold til internett som du og jeg har til et kjøleskap.

    • Hei og takk for reflektert bidrag i diskusjonen Carl.
      Vi er nok ikke så uenige her. Men ditt utgangspunkt er vidt forskjellig fra den situasjonen som NRK omtalte. Du vet gjennom egen praksis og refleksjon hvordan dagens samfunn er skrudd sammen, hvordan det har vokst fram en ny infrastruktur for kommunikasjon og sosial samhandling, og du behersker den til fulle. Du er aktiv blogger, kommenterer og bidrar til kunnskapsutvikling, helt motsatt at hva svært mange lærere i skolen gjør. Det er faktisk en god del som ikke har vært i nærheten av sosiale medier. De leser ikke blogginnlegg, aner ikke hva sosiale bokmerker er, tror de vet hva Facebook er, men har aldri vært der selv, osv.
      Det er i den konteksten jeg mener at at de må ta ansvar og sette seg litt inn i den verden deres elever lever i. Dette er et viktig tema og jeg håper vi kanskje kan få en mer opplyst og kunnskapspreget debatt neste gang lignende problemstillinger kommer fram i mediene. Jeg vet ikke om du leste kommentarene på nrk.no, lenke i innlegget, men her er en god del innlegg som ikke akkurat lyser av innsikt og reflekterte holdninger. Her trengs diskusjon og bidrag som hjelper til å nyansere forståelsen av hvordan somfunnet vårt endres. Både til det bedre og til det verre.

  6. Hei Arne. Mange gode relevante poeng her, som setter tankene sving både ifm kurset SOS6501 men også personlig for meg som har barn både i grunnskolen og på videregående.

  7. Hei Arne.

    Mange gode poenger og kommentarer her. For min del er det viktig at lærerne til våre barn faktisk behersker framtredende deler av hverdagen vår. Elevene deres har flere sosiale arenaer som man bør ha oversikt over, og er en viktig del av referansebakgrunnen til de lærerne skal undervise.

  8. Flott innlegg med mange nyttige lenker. Jeg arbeider i skolen og hadde god nytte av å lese dette. Nå arbeider jeg riktignok med elever som er under aldersgrensen til å være brukere av Facebook (mange er det forsåvidt uansett), men det er likevel mange andre muligheter du har lenket til som aktivt kan brukes for også yngre barn i skolen. Dette må jeg spre til mine medarbeidere… Takk for inspirasjon!

  9. En av hovedutfordringen her er å løfte lærerene opp på et nivå som gjør at de forstår hva dette innebærer, og hvilke muligheter som ligger foran oss. Mer av det som nevnes av konferanser for lærerene, og der kommuner ikke kan velge bort å la lærere delta på slikt er riktige tiltak

  10. Hei Arne

    Dette er et svar som i hovedsak går ut på å teste hvordan jeg kommenterer ved hjelp av å bruke WordPress konoen min.
    Som en kommentar til artikelen, den er virkelig bra.

  11. Hei Arne!
    Hipp, hipp hurra!
    Endelig kommer noen som ser det jeg har selv diskutert og presentert for en skole jeg jobbet for tidligere. Ble ikke hørt. Allikevel er jeg fornøyd med at noen andre har kommet med samme tema.

    Skolen bruker flere milliarder kroner på teknologi men kan IKKE bruke noen tusen lapper for å betale 1-2 ekstra timer i uken til en lærer som KAN teknologien og praksisen i tema «BRUK AV SOSIALE MEDIER I UNDERVISNINGEN»
    Dette er en motivasjonsfaktor samtidig for både lærerne og elevene, og det er som jeg fortalte på skolen, gå til områdene elevene beveger seg i for å kunne forstå den verden de er i og som har forandret seg betraktelig siden vi var unge.

    Jeg jobber ikke på skolen lenger, har sagt opp pga tregheten i handlingene som påvirker i stor grad utdanningsprosessen. Samtidig er jeg stolt over min avgjørelse, spesielt når du kommer med ditt innlegg.

    Lykke til videre i et spennende fagfelt!

    Til daglig driver jeg egen skole!
    Malecón
    http://www.malecondans.no

    Mvh
    Arturo

  12. Pingback: Dag 3 | shhk
  13. I do trust all of the ideas you’ve introduced on your post.
    They’re very convincing and can definitely work.
    Nonetheless, the posts are too short for beginners.
    Could you please prolong them a bit from next time?
    Thank you for the post.

Svar på Bjørg Nina Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.