Trenger vi å digitalisere skolen?

Gjesteblogginnlegg hos Atea.

Publisert  15/10/14 — SKOLE

Det meste av samfunnet er i ferd med å bli heldigitalisert, men digitalisering av skolen har det vært lite fokus på.

DSC_8098

Det er snart 200 år siden den teknologien som har dominert skoler og utdanningssystemer over hele verden ble funnet opp. En teknologi som gjorde at en kunne gi instruksjoner til mer enn en håndfull studerende om gangen og som gjorde at en kunne organisere læreprosesser på andre måter enn da lærdom ble formidlet fra mester til svenn. Kombinasjonen av tavler og muligheten for å trykke relativt billige lærebøker er grunnlaget for dagens organisering av skolen i klasser, der læreren har den viktigste rollen som kunnskapsformidler og organisator. Kvalitet sikres først og fremst gjennom krav til lærernes utdanning, og kvalitetskontroll foregår gjennom tester av elevenes ferdigheter.

Den dominerende pedagogiske formen er basert på instruksjon og øvelse, en form som gjør at elevene i norsk grunnskole ifølge professor Thomas Nordal bruker 60 prosent av tida de er på skolen til å arbeide med arbeidsplanen.

Skolen er, i likhet med det meste av offentlig sektor, hierarkisk organisert med en sterk tradisjon for at lærere arbeider alene med sine klasser og at alle elever følger det samme læringsløpet. ”Data” ses ofte på som ”redskaper” som skal understøtte de tradisjonelle læreprosessene, slik It’s Learning og Fronter er designet for å gjøre. Og i en skole der instruksjonsperspektivet er det dominerende, oppleves slik teknologi ofte mer forstyrrende enn mulighetsskapende. Undersøkelser fra Senter for IKT i utdanningen viser da også at 85 prosent av niendeklassingene bruker ”data” en time annenhver dag eller sjeldnere på skolen. Og omfanget av bruken gikk ned fra 2012 til 2013. Digitaliseringen av skolen har med andre ord ikke vært noen suksess, selv om det meste av samfunnet for øvrig er i ferd med å bli heldigitalisert. Ja, ”digitaliseringsmeldingen” fra regjeringen Stoltenberg anga at ”alt som kan digitaliseres skal digitaliseres”, – og de ga seg en frist til første halvdel av 2015 for å digitalisere alt, – unntatt utdanningssystemene.

Det er jo nesten fantastisk at digitaliseringsmeldingen ikke inneholdt et eneste ord, eller visjon, om digitalisering av utdanning og læreprosesser.

Dette har NTNU tatt tak i gjennom prosjektet ”Smart Læring”. Prosjektet bygger på min bok med samme tittel, og har utviklet et kurs som er åpent og gratis for alle som ønsker å delta, en MOOC. De som vil kan også ta eksamen og få 7,5 studiepoeng fra NTNU.

Kurset tar opp hvorfor skolen må digitaliseres, og ikke minst hva som må gjøres og hvordan. De som blir med lærer om samskriving gjennom Google Drive og andre tjenester, om hvordan sosiale bokmerker brukes, hvordan grupper og sider i Facebook brukes, hvordan de kan bygge personlige læringsnettverk blant annet gjennom Twitter, og mye mer.

Digitalisering av skolen er et omfattende prosjekt, der vi som arbeider ved lærestedene må samarbeide bedre med leverandører av teknologi og digitale tjenester. I tillegg trenger vi flere arenaer der leverandører, skolefolk og andre berørte møtes. Den største møteplassen er NKUL, som arrangeres ved NTNU i mai hvert år.

Målet med samarbeidet er å få bedre og mer tilpassede digitale tjenester for skolesektoren. Å skrive fem faktasetninger om Elverum i Word er ikke det vi snakker om når vi ønsker at skolene skal bruke mer IKT i undervisningen. Da må de endre læreprosesser, kommunisere med andre, bruke setningene som grunnlag for å samskrive en tekst eller lignende. IKT må tilføre en ekstra verdi til arbeidsprosessen, ikke være en avansert form for penn og papir.

Vågå er et eksempel på en kommune som er på god vei. Her har man tenkt helthetlig fra barnehage til videregående skole, og legger til rette for god og pedagogisk bruk av IKT. IKT kan gi skolene porteføljer av programmer som kan bidra til at norske elever får mer varierte undervisnings- og læreformer. Kanskje fører det også til at de slipper å bruke 60 prosent av tiden de er på skolen til å arbeide med ”arbeidsplanen”.

Hva elevene lærer, hvordan de lærer, når de lærer og hvor de lærer – alt er i endring. Hør Arne Krokans interessante foredrag på vårt skolespor på Community i Stavanger eller Oslo.

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

One Comment

  1. We must avoid «digitising» existing practice, this is the great error of much educational technology. Educational publishers merely digitising texts when they should be «born digital», learning platforms that replicate the physical, even calling themselves «Blackboard». MOOCs that convert lectures into video lectures, this is not disruptive – it’s replicative of existing practice. Gardner Campbell summed many of these issues in Ecologies of Yearning quoting TS Eliot – «That is not it at all, that is not what I meant at all»

    We must have digital within our learning, but merely digitising existing practice may be merely repeating faults that exist within the existing model?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.