Nettbrett eller ikke…

Innlegget mitt i Klassekampen har tydeligvis skapt engasjement på flere fronter, her fra NRKs Ytring. De fleste ser imidlertid ut til å ha glemt at jeg stilte spørsmål ved om det er smart å bruke 700 millioner for å øke lærertettheten i skolen når forskere sier at dette ikke vil ha noen effekt på læringsutbyttet. Så nevnte jeg som eksempel på hva en kunne få for årets 200 millioner kroner og da trakk jeg frem iPad til alle førsteklassinger og vel så det.

Dette siden blitt til at jeg ville ha færre lærere og iPad i stedet, at barn vil bli som små roboter og nå at jeg er i mot skriftforming med penn eller hånd.

La meg si det en gang til: jeg er for variasjon!

Jeg er for at barn skal bevege seg mye, at de skal lære språk og matematikk gjennom gym, forming og ulike sosiale aktiviteter. Og jeg er ikke imot papir.

Da jeg begynte på skolen fikk vi ikke lov til å skrive med kulepenn, fordi det ødela håndskriften. Derfor måtte vi bruke penn, blekk og blekkhus og trekkpapir. Hadde skolens mest konservative krefter fått bestemme, hadde vi vel hatt papyrus og blekkhus ennå.

Vi lever altså i 2015, en tid da store deler av samfunnet er digitalisert. Flyet du flyr styres av roboter, flyverne håndterer det gjennomsnittlig 3-5 min av flytiden. Snart får du biler som kjører uten sjåfør, de er allerede godkjent for bruk på veiene i England. 3D-printere står i ferd med å endre produksjonen av varer fullstendig. Du kan få 3D-printet hus, fiolin, våpen, bil og sykkel, mat og mye annet. Spotify og Netflix har revolusjonert måten musikk og film distribueres og konsumeres på. Og sosiale medier har inntatt hverdagen som plattformer for sosial samhandling. Og så har vi en diskusjon om det er smart å bruke iPad i skolen?

Hvis barn bruker for mye iPad hjemme er det foreldrenes ansvar, ikke skolen. Og bruk av nettbrett i skolen betyr jo ikke at en ikke kan skrive med fingrene eller penn, tvert i mot. En kan skrive både med fingrene, med penn og med tastatur. En kan diktere teksten og få den skrevet og opplest etter at den er diktert.

Vær så snill og vis meg den forskningen som viser at dette ikke gir minst like godt læringsutbytte som å forme bokstavene på papir med blyant. Slik forskning har jeg ikke sett.

Problemet med mange som har ytret seg etter min kronikk er at de er ideologisk fundert og ikke forskningsbasert. Jeg mener vi trenger seriøs forskning for å finne ut hvordan vi kan bruke ny teknologi som nettbrett for å skape bedre leseopplæring. Og her kommer grunnlaget for min kronikk inn. Regjeringen bruker 700 millioner kroner til all utdanningsvitenskapelig forskning gjennom Finnut-programmet i Forskningsrådet i løpet av 10 år, like mye penger som de i et budsjettforlik med KrF pøser inn for å øke lærertettheten i skolen. Dette er ideologisk drevet, på samme måte som mye av kritikken mot kronikken min. Vis meg forskning som sier at jeg tar feil!

11 Comments

  1. Som du sikkert vet er det mange…veldig mange som rett og slett ikke liker forandringer og har ingen annen grunn en det også er det selvfølgelig mange som rett og slett ikke vet hva en ipad er… en sånn spill dings…

  2. James og Engelhardt (2012) har i sin forskning sett på hvordan hjerneaktivitet under bokstavoppfatning påvirkes på ulike måter, enten ved tidligere å ha skrevet bokstaven for hånd (blyant), skrevet den via tastatur på en datamaskin eller å gjenkjenne den samme bokstaven blant andre bokstaver på et ark.
    Berninger et.al. (2010) – Her viste forskningen at
    barn som skrev for hånd utviklet flere ideer og hadde større aktivitet i hjernen i områder som knyttes til arbeidshukommelse og for lesing og skriving. Som forskerne skriver:
    «Writing is a complex process that draws on many neuropsychological processes and undergoes
    many neuropsychlogical changes during the early school years. Research is beginning to shed
    light on those processes and changes, but considerably more research is needed» (side 89).
    Mueller og Oppenheimer (2014) har gjort sine undersøkelser blant studenter på ulike universiteter og sett på ulike måter å ta notater på, for hånd eller digitalt. De gjennomførte umiddelbare tester og tester etter at det hadde gått en tid, innenfor ulike temaer studentene tok
    notater fra. De fant at deltakere i undersøkelsen som brukte bærbar datamaskin var mer tilbøyelig til å ta ordrette notater enn deltakere som skrev for hånd.
    James, K.H. og Engelhardt, L. (2012): The effects of handwriting experience on functional brain development in pre-literate children.
    Trends in Neuroscience and Education, Vol. 1, pp. 32-42.
    DOI: 10.1016/j.tine.2012.08.001
    Berninger, V.W., Abott, R.D., Jones, J., Wolf, J., Gould, L., Anderson-Youngstrom, M., Shimada, S. og Apel, K. (2010): Early Development of Language by Hand: Composing, Reading, Listening, and Speaking Connections; Three Letter-Writing Modes; and Fast Mapping in Spelling.
    Developmental Neuropsychology, 29(1), 61-92.
    Mueller, P.A. og Oppenheimer, D.M. (2014): The Pen Is Mighter Than the Keyboard: Advantages of Longhand Over Laptop Note Taking.
    Psychological Science, Vol. 25(6), 1159-1168.

    • Jeg ser dette Jan Arve, men er det forskjell i å forme en b og en d som skrift på en iPad og på papir? Og vil det kanskje gi bedre læringsutbytte at en både kan formme bokstavene med fingrene / penn på nettbrett, si dem og få dem opplest, lage historier som begynner på bokstaven, alt integrert gjennom en digital tjeneste? Slik forskning har jeg ikke sett.
      Og er det slik at det faktisk er bedre å bruke lang tid på å lære bokstavene? Slik forskning har jeg heller ikke sett.
      Takk for innspillet 🙂

  3. Jeg hadde vært taus hvis jeg skulle ytret meg på papir – med blyant eller skrivemaskin.

    • TAKK Kjell Arild! Det er viktig at «en distingvert mann med pondus» ytrer seg slik. Du er over hode ikke alene! Mange av de jeg skal forske på hadde før reist rett på sjøen, blitt en bølle, osv .. på mange måter falt utenfor samfunnet. Om ikke datamaskinen hadde fanget deres interesse! Poenget mange glemmer er at man har flere muligheter i dag og det syns jeg Arne får utrolig godt frem (om man klarer å se forbi sine egenproduserte ideer og lese artikkelen flere ganger og TENKE over hva professoren faktisk sier). Svært mange gutter har en elendig håndskrift – den blir ikke bedre av å terpe. Det vet jeg som har vokst opp under DET regimet. De har heller ikke lett for å være kreativ på papiret for de skyr papir og blyant (blyanter er til for å knekkes og undersøkes!). De leser heller ikke; for lesing er jo å lese «gode bøker». Endelig ha disse flotte guttene (OG jentene – for jeg var en av disse) fått en mulighet! (Og JA jeg er svært subjektiv i min kommentar – > dritt lei «en flink pike skole»)

  4. Fornøyelig lesning – selv om det er mye bra med ideologi, så er det noen emner der punktet for relevans er passert – for lengst. Det er heldigvis mange kommentarer som understøtter dette.

  5. Så var det ikke nødvendig å ha ha href for å lenka til å virke. Du får redigere Arne.

    Marianne, jeg er ingen bølle. Jeg reiste heller ikke til sjøs. Men jeg brukte mange år i Oslo sporveier som konduktør og T-banefører. For på studietiden min var det blyant som var skriftformingsverktøyet.

    For meg har «å være på nett» betydd mye. Jeg nevner det viktigste. Jeg kan lese med, det jeg tror er, tilnærmet normal lesehastighet. (Takk Twitter.) Jeg kan uttrykke meg skriftlig. Stavekontrollen reduserer feilstavingen til et minimum.

    Dette skjer etter at studietiden er forbi og snart også arbeidslivs-tiden. Jeg kan glede meg til en pensjonisttilværelse med lesing og skriving. Det har jeg ikke kunnet uten de fem, seks årene med nettaktivitet.

    Men jeg er desillusjonert over den teknologiske utviklingen i skolen. Den siste illusjonen som brast heter «yammer». En fantastisk tjeneste som hele NT-fylke kan bruke. Jeg kaller det Facebook for profesjonelle. Jo da vi gratulerer hverandre på Facebook, men å diskutere eller dele idéer på Yammer er nært sagt umulig.

    Vår skole hadde en gang en utviklingsplan hvor det sto ord om «en lærende organisasjon» og «kompedansedeling». Jeg trodde jeg visste hvordan det kunne gjøres, men ble fortalt at kompetansedeling foregår på avdelingsmøtene rundt bordet med en kopp kaffe. Jeg er ikke uenig, men det trenger ikke være slik.

    Jeg lurer svært mye hvorfor det er som det er. Er det fordi de som styrer og leder har behersket blyant og skrivemaskin og ikke eier et nettbrett?

  6. I en artikkel fra
    Educational Leadership oppsummeres funnene fra STAR slik (Biddle og Berliner 2002)

    Under visse betingelser (god planlegging og sikring av ressurser) gir små klasser på de lavere
    trinnene et økt læringsutbytte for elevene – jo større utbytte, jo lenger de får gå i små klasser.
     Det økte læringsutbyttet er størst dersom det er under 20 elever i klassen.
     Det økte læringsutbyttet gjør seg gjeldende i en rekke skolefag og slår ut både i tradisjonell
    testing av kunnskaper og på andre indikatorer.
     Elever som har gått i klasser med lavere elevtall de første skoleårene med økt læringsutbytte,
    beholder forspranget når de kommer over i større klasser og når de kommer på ungdomstrinnet
    og i videregående opplæring.
     Alle elever som har gått i klasser med lavt elevtall, får et faglig forsprang i forhold til elever i
    normalklasser – størst er gevinsten hos de ressurssvake elevene.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.