Analyser av kunde- og brukerdata er lønnsomt

Nå er «Det friksjonsfrie samfunn» ferdig med språkvask og på vei til ombrekking. Her er et lite utdrag …

Ifølge en McKinsey-rapport[1] blir 75 % av alle streaminger på Netflix valgt fra personifiserte anbefalinger i systemet. Slike data som brukes til å gi anbefalinger, bidrar til at vi ser mer film og flere serier, fordi anbefalingsalgoritmene basert på stordata treffer våre preferanser bedre enn hva en tradisjonell katalog eller opplisting gjør. I den samme rapporten finner en også at selskaper som er gode på kundeanalyse har større vekst i lønnsomhet enn andre selskaper, 10–11 % versus 2–3 %. Det viser seg også at de som fokuserer på intensiv analyse av transaksjonsdata gjør det bedre enn andre fordi de også kan kutte kostnader mer effektivt. Kampen for tilværelsen, som Christian Krogh malte[2] ved inngangen til industrialderen, er blitt erstattet av kampen om oppmerksomheten, en kamp som blir stadig mer raffinert fordi vi får mulighet til å analysere større datamengder fra flere kilder, og på den måten avdekke mønstre som det tidligere ikke var mulig å se. Så raffinert er analysene blitt at Ian Eyres i boken Super Crunchers hevdet at VISA gjennom å analysere kredittkortbruk kunne finne sannsynligheten for at brukerne senere ble skilt.[3] VISA selv hevdet at de ikke kartlegger brukernes familiestatus[4] og utfører slike analyser, men at slike analyser og prediksjoner er mulige, er det lite tvil om. Om de ville, kunne de antakelig også ha sendt deg et varsel om at du var i faresonen, men spørsmålet er om du ville likt å motta noe slikt? Igjen ser en at noe av det en kan finne ut ved hjelp av analyser av store datamengder ikke nødvendigvis er noe en bør lete etter.

Mens VISA sier at de «under ingen omstendigheter selger eller låner ut din personlige informasjon til tredjepart»[5], gir Mastercard ingen slike garantier. Og vi kan bare gjette hvordan PayPal, Apple Pay, AliPay eller de andre digitale pengesystemene håndterer slike spørsmål. Gitt de store mulighetene som ligger i å analysere digitale bruksmønstre, koble data på tvers av ulike plattformer som TV, mobil, PC, erfaringer i butikker med mer og ikke minst mulighetene for å bruke disse dataene til å lage prognoser for fremtidig atferd, er det lite sannsynlig at betalingssystemenes transaksjonsdata vil være anonyme eller private. Kan hende vil nettopp det bli slutten på VISA, for vi trenger ikke lenger den tradisjonelle infrastrukturen bankene har tilbudt oss for å flytte penger.

[1]     http://mckinseyonmarketingandsales.com/infographic-me-commerce-and-the-future-of­retail Lest 26.11.2016.

[2] http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=40 Lest 20.07.2015.

[3]       Her vises til det avsnittet i boken der dette er omtalt opprinnelig, https://books.google.no/books?id=brHyklsoPRMC&pg=PT20&lpg=PT20&dq=super+crunchers+visa+predict+divorce&source=bl&ots=mHKb71FFAT&sig=CFzPl_ehqET-lBqm6j3fW5wO1II&hl=en&sa=X&ei=y4bUVNLsL8GmUoKfgLAD&ved=0CCsQ6AEwAg#v=onepage&q=super%20crunchers%20visa%20predict%20divorce&f=false

[4]       http://www.thedailybeast.com/articles/2010/04/06/how-mastercard-predicts-divorce.html Lest 6.2.2015.

[5]       http://www.visa.no/privacy-and-%20legal lest 6.2.2015.

Legg inn en kommentar