Digital pedagogikk – finnes den?

Bilde1

Charlotte Louse var langt utenfor komfortsonen da hun lagde denne presentasjonen av seg selv. I likhet med nesten alle i klassen gjorde hun det likevel, og har fortsatt å pushe egne grenser. Det er hva som skaper god læring.

De fleste som har gått på en høyskole eller et universitet er kjent med at forelesningene er den dominerende læreprosessen, spesielt i disiplinfagene. I mange fag er det vanlig med to timer forelesning og tilhørende øvingsoppgaver, gjerne i grupper. Øvingsoppgavene er da bare øvinger, noe en gjennomfører for å vise for seg selv eller fagansvarlige at en har forstått oppgaven og har tilegnet seg ønsket kunnskap.

Flere studier viser at forelesninger er en dårlig læringsmetodikk. Se her for artikkel i Science, denne artikkelen i Wired. Et alternativ til forelesningene er mer aktive læreprosesser.

Aktiv læring forutsetter at deltakerne selv må arbeide med stoffet på andre måter enn gjennom forelesningen. Dette er langt mer interessant for studentene og skaper langt bedre resultater. Slike læreprosesser er tatt i bruk i en rekke sammenhenger, blant annet her på Harvard.

I kurset Digital markedsføring gjør vi bruk av slike aktive læreprosesser. Forelesningene brukes til å terpe de meste sentrale temaene, og aller mest å sette disse i en praktisk kontekst, det å se sammenhenger på tvers av ulike temaer.

Kompetanse handler om både kunnskap, ferdigheter og holdninger. For å være digitalt kompetente kan ikke våre studenter bare lese og studere teori. I vår klasse må de kjøpe sitt eget domenenavn og etablere egen blogg. De må installere Google Analytics for å måle trafikk, slik at de kan se hvilken effekt ulike tiltak de gjennomfører har. Dette blir de også vurdert på som del av eksamen, der de må legge frem 7 blogginnlegg i en mappe. De må samskrive og dele referater gjennom Google docs og dele bokmerker/favoritter gjennom Diigo. Om de vil ha kommentarer på bloggene sine i starten av kurset må de sende en twittermelding m @arnek i teksten samt lenke til blogginnlegget sitt. De må i det hele tatt arbeide digitalt, skrive, tenke, reflektere, finne stoff, ta stilling til hva som er gode og dårlige kilder, lære seg hvordan de kan bli ekspertsøkere på Google, hvordan de kan optimalisere sine blogger og tekster for gjenfinning (søkemotoroptimalisering) og hvordan de kan utnytte Googles annonsesystem AdWords. For dette siste vil de delta i Google Online Marketing Challenge, en konkurranse som omfatter studenter over hele verden.

Våre studenter sier også dette semesteret at det kurset vi tilbyr er svært forskjellig fra kursene de har hatt tidligere. Nå må de arbeide aktivt fra starten av kurset. De har bare dette kurset hele semesteret og det forventes at de bruker hele uken på det, selv om de fleste har deltidsjobber, og så langt er jeg imponert over hvor godt det er mottatt og ikke minst hvor mye mange av studentene legger i arbeidet med å forstå og å formidle gjennom egne blogginnlegg. Her er for eksempel en oppgavetekst de fikk om et tema jeg ikke foreleste, og her og her og her er noen eksempler på hvordan dette ble løst.

Den neste oppgave de fikk var å sette seg inn i hvordan en kan bli flinkere til å søke på nett. Oppgaveteksten er her og her kan du lese hvordan Jonas løste oppgaven, eller hva Charlotte eller Gabriella.

I dette kurset bruker vi blogger aktivit, til og med den første eksamensoppgaven ble gitt på bloggen. Alle studentene må blogge, de fleste bruker Google docs og skriver sammen i timene. De er introdusert for sosiale bokmerker, kuratortjenester for å finne og dele aktuell kunnskap og dashboard for å få en oversikt over hva de finner …

Dette er hva digital pedagogikk handler om. Ved å gå fra aktiviteter som lar studentene være passive til aktiviteter som krever egeninnsats, research, god fremstilling, refleksjon og evne til kritisk tenkning utvikles studentens personlige egenskaper på helt andre måter. Vi bruker ikke teknologi på de gamle arbeidsprosessene, men skaper nye arbeidsprosesser. Dette skaper engasjement og interesse og dermed bedre læring.

Og om du lurer på hvordan du kan få til noe lignende? Det har vi også lagd kurs om, basert på boken Smart læring, fra 2016 gratis tilgjengelig med 7.5 studiepoeng på NTNU. Påmeldingsfrist 20. februar.

Og om du vil se studentene nærmere i kortene kan du se på denne oversikten.

 

One Comment

Legg inn en kommentar