Selvstendig og underbetalt med et positivt selvbilde

Tittelen er hentet fra en overskrift i en bok jeg skriver på om delingsøkonomi. Og under finner du teksten fra ett av avsnittene ….

Noen av de nye selskapenes strategi ser ut til å være at de ved etablering i nye geografiske områder overbetaler tjenesteyterne og underfakturerer dem som kjøper tjenestene, slik at de faktisk har et tap på den aktuelle tjenesten. I startfasen subsidieres driften for å kunne rekruttere en kritisk masse av tjenesteytere.

For å få mange tjenesteytere kjører de kampanjer der eksisterende tjenesteytere får ulike former for bonuser dersom de rekrutterer sine venner til å jobbe. I nest fase når de har kritisk masse av tilbydere og kunder, senkes betalingen til tilbyderne gradvis slik at den når en slags markedsnivå.

Konsekvensen kan bli slik Callaway forteller etter å ha snakket med mange som kjører for Uber og Lyft som ”will work over 30 hours every weekend in addition to a full-time job just to have enough money to pay rent and take care of their kids”.[1]

Selskapene som står bak de mest suksessrike plattformene og de nye digitale tjenestene er kommersielle tjenester finansiert av venturekapitalister som forventer stor positiv avkastning på sine investeringer. Selskapenes strategier i tidligfase er derfor at de skal vokse, og vekst er viktigere enn at de tjener penger på selve tjenestene i denne fasen. Det er gjennom å bli store, globale og kjente at verdiene skapes, for dette er selskaper som ikke eier andre verdier enn sin egen plattform, der det er summen av tilbydere og kunder som benytter tjenestene som utgjør verdien. Dette er i seg selv et paradoks. Hva de eier er en plattform som det kanskje koster noen hundre tusen kroner eller i verste fall noen millioner kroner å utvikle, mens de ikke eier det som virkelig har verdi, -brukerne av tjenesten.

Derfor er selskapene svært interessert i at det skapes og opprettholdes et positivt bilde av dem. Saker om sjåfører som ikke leverer god service er dårlig PR og påvirker mulighetene for vekst. En av konsekvensene av dette, som Callaway skriver om, er at sjåfører som får dårligere skåre enn 4.8 på en skala fra 1 – 5 er ”out of business”. Algoritmene kobler dem av plattformen, de blir usynlige. Det samme skjer dersom noen av dem jobber for konkurrerende plattformer.

[1] https://www.policyalternatives.ca/publications/monitor/apploitation-city-instaserfs Lest 17.februar 2016.

Er det noen av dere som har eksempler som kan fylle ut dette bildet? Og hva tenker dere om en slik utvikling?