|
Sosiale konsekvenser av teknologiendring
Denne forelesningen tar opp ulike sosiale sider av teknologiendring.
Først starter vi med en refleksjon over teknologiendringer i
gamle dager. Hva betydde utbyggingen av jernbanen for norske bønder?
Hva skjedde på gården da slåmaskinene ble introdusert?
Hvem følte seg truet av de nye teknologiene?
Slike analogier er nyttige fordi de setter samspillet mellom teknologiutvikling
og samfunnsendring i perspektiv.
Dagens massive overgang til IP-teknologi skaper også store endringer
i samfunnet, og vi skal se nærmere på
- Etiske sider av denne utviklingen
- Juridiske sider av utviklingen
- Kort repetere forretningsmessige sider ved utviklingen
- Se på hvordan nye skillelinjer skaper grunnlag for nye sosiale
skiller - digitale skiller.
Blant de etiske utfordringene står spørsmål
om
-ytringsfrihet i nettsamfunnet
-overvåking, hva fører dette med seg?
-IP som "skjult" teknologi, hva er konsekvensene av dette?
-
Juridiske problemstillinger omfatter særlig
-personvern (noen må vernes mot seg selv også ....)
-opphavsrett (hadde utviklingen vært raskere uten opphavsrett?)
-jurisdiksjon (hvilket lands lover gjelder egentlig?)
Forretningsmessige konsekvenser berører
-framvekst av nye forretningsmodeller
-eks nettauksjoner, integrerte tjenester (VG), mm
-nye arbeidsprosesser (elektroniske betalingssystemer)
-nye organisasjonsmodeller / organisasjonsforståelse (virtuelle
organisasjoner)
Nye sosiale skiller eller digitale
skiller kan analyseres på
-makro - meso - mikroplan. En slik
analyse er gjennomført i Norge av prof Ivar Frønes,
Universitetet i Oslo.
Digitale skiller forklarer gjerne forskjeller i leve- og livsvilkår
med ulik tilgang til i informasjon og kunnskap som er nødvendig
for å kunne følge med og utnytte ulike muligheter i det
digitale nettsamfunnet.
Tilgang til teknologi, "computer
literacy" eller kunnskap om bruk av teknologien, kunnskap om
bruk av innholdet i nettet etc er sett som forklaringsfaktorer på
økende skiller.
Nå viser også en undersøkelse om "digitale
barndom" fra Sintef, at 40 % av barn og unge i Norge ikke
er særlig interessert i ny teknologi, noe som kan være
med å forklare forskjellene mellom ulike brukergrupper. Mønsteret
er at vi i Norge har mange "superbrukere", mens vi mangler
innovatørene, selve oppfinnerne av nye tjenester og "duppeditter",
samt at vi har en stor andel av befolkningen som ikke har noe særlig
forhold til denne teknologien i det hele tatt.
I tillegg til digitale skiller finner vi andre samfunnsmessige
effekter av ny teknologi. Noen momenter er feks:
- Språklige endringer (SMS-språk uten redundans)
- Endringer i samværsmønster (koordinering via sms)
- Endringer i handel (handle på nett)
- Endringer i bruk av ulike teknologiske hjelpemidler som
-fotoutstyr, musikkutstyr, gps-utstyr, mm
- Endringer i mediekonsum (spill og internett i stedet for TV)
- Endringer i relasjoner (IM-venner over hele verden)
- mm
|
