Nettavisen fra 1981 var første steg på veien til slutten

Gisle Hannemyr har funnet en nettavis fra 1981. Les  hva Gisle skriver og se videoen av den her …

Teknisk var konseptet imponerende på den tiden, men telenettverket gjorde det umulig å skape en kommersiell tjeneste, fordi …

“It takes over two hours to receive the entire text of the newspaper over the phone, and with an hourly use charge of five dollars, the new telepaper won’t be much of a competition for the twenty cents street edition.”

Det er et paradoks at dagens aviser har overlevd i sin gamle form så lenge som de har gjort, men nå ser det altså ut til at pilene begynner å peke brattere nedover. De aller fleste avisene har gjennomførte tøffe nedskjæringer det siste året. Annonseinntektene blir borte, ikke bare fra rubrikkannonser som forsvinner til Finn, men også fra de tradisjonelle merkevareannonsene. Andre forretningsmodeller vinner fram. Viral markedsføring gjennom sosiale nettmedier er en av dem, men det er kanskje et annet tema.

For to år siden kostet San Francisco Chronicle 50 cent, eller omlag 3,50. Mens dagens aviser her hjemme har krabbet til 20 kroner i løssalgsversjonen, og til mange tusen årlig dersom vi ønsker å få dem hjem i postkassen. For et abonnement på Aftenposten får du en uke i sydlige farvann ved inngangen til den norske sommeren, eller en kasse med svært god vin (alternativt 30 liter med grei rødvin), noe som minner om at det meste har en alternativkostnad, for å si det med økonomenes terminologi.

Når kostnadene er små, tenker vi ikke over det, men når du skal betale abonnementsregninger som nærmer seg 4000 kroner for ett år, blir saken en annen for svært mange. Er det rart at det som startet i 1981 nå etter snart 30 år har nådd en form som gjør at stadig flere stiller spørsmål ved nytten av det gamle produktet?

Det rare er jo at avisene selv ser ut til å tro at nedgangen skyldes finanskrisen, at avisene ikke er gode nok  (og det har de jo ofte rett i), men ser ut til å “glemme” at det er hele konseptet som er dødfødt i det digitale nettsamfunnet. Distribusjonen av digitale tjenester kommer til å være digital, og vil ikke foregå på cellulose, plast, glass eller hva nå mediene måtte være.

Derfor kommer avisene til å fortsette å tape terreng, musikkbransjen kommer også til å oppleve fortsatt nedgang i konsum, dersom de ikke selv  kommer opp med attraktive forretningsmodeller.

Det kan se ut som om mange av mediebransjens aktører trenger å lese Clayton Christensens klassiske “The Innovators Dillemma“. Der er mye av forklaringen på hvorfor det ikke er avisbransjen eller musikkbransjen selv som står for de mest innovative tjenestene. Fenomenet disruptive technology har selvsagt fått egen innførsel i Wikipedia. Der finner du både kortversjonen av teorien, en rekke gode eksempler på konsekvensene av den og referanser til nyere litteratur om fenomenet.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.