Kvalitet på digitale læremidler

 image

Bilde: mholm, CC Flickr. Mulig tittel: Høring alene?

Uninett viser til at det foregår et arbeid for å utvikle kvalitetsindikatorer for digitale læremidler. Ola Berge ved Nasjonalt Senter for Standardisering av Læringsteknologi har holdt en presentasjon av arbeidet, og denne er tilgjengelig på Slideshare.

I en epost som sirkuleres bredt til forlag og utvalgte skolefolk, foreligger et utkast til rammeverk. Det sies også at forslaget er på høring, men dette framgår ikke av Utdanningsdirektoratets nettsider, og er ikke gjenfinnbart på Google. En interessant sideeffekt av å lette etter den offisielle saken, er at Twitter nå tydeligvis er indekserbart på Google, for jeg fikk flere referanser til denne, eller behandlingen av den der.

Hva handler dette om? Jo hvilke krav som skal stilles til kvalitet på digitale læremidler.

Det mest slående er at hovedfokuset er nesten ensidig på teknisk kvalitet. Det handler lite om hvorvidt ressursen bidrar til å motivere elevene for læring, om hva det opplevde læringsutbyttet er, og om den generelt er tiltalende eller ikke. Alt dette henger selvsagt også sammen med brukssituasjonen, og det sies det jo noe om da. Det er vanskelig å måle slike subjektive forhold, men det går an dersom en vil. Se bare på dette forslaget som er utviklet av Razorfish for å måle “a digital experience”. Her er settingen å måle opplevelsene du har med utvalgte merkevarers nettsider, men jeg tror tenkningen som ligger bak kan bidra til å øke kvaliteten på digitale læremidler også. Du finner hele presentasjonen dette er hentet fra her

image

Og hva skal vi så mene om høringsutkastet, som vi altså ikke finner?

Det kan du jo mene noe om selv. I både Fornyingsministerens og Utdanningsministerens ånd, der idealene er åpne prosesser, open source programvare og utvikling av en delekultur, deler jeg herved innholdet i det digitale nettverket. Dette arbeidet er for viktig til at vi kan overlate det til “ekspertene”. Hva mener du?

Kvalitetsrammeverk for digitale læringsressurser

Versjon 0.9, 06.03.2009

(innholdsfortegnelsen er tatt bort for lesbarhetens skyld)

Innledning

Dette dokumentet spesifiserer retningslinjer for vurdering av digitale lærings­ressurser (DLR) med hensyn til kvalitet. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til at digitale læringsressurser brukt i norsk grunnopplæring er av riktig kvalitet. Kvalitetsrammeverket er ment som en veiledning i utvikling og vurde­ring av DLR. Det primære anvendelsesområdet for rammeverket er som grunnlag for kravspesifikasjon ved innkjøp, utlysning av anbud og midler til utviklingspro­sjekter, samt til støtte for utviklere av DLR. Kvalitetsrammeverket er et levende dokument, og vil bli oppdatert og utvidet etter behov og endringer i under­liggende lover, forskrifter og retningslinjer.

Digitale læringsressurser

Begrepet ”digitale læringsressurser” brukes på ulike måter, og det er ikke etablert en omforent definisjon av begrepet. I Program for digital kompetanse 2004- 2008 [1] beskrives DLR som ”pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan knyttes til ulike medier og læringsformer”. I dette rammeverket legger vi en mer avgrenset forståelse av begrepet til grunn. Rammeverket er primært tenkt for ressurser som er utviklet for et lærings­formål, altså fagdidaktiske ressurser. En ytterligere avgrensing er at ramme­verket er rettet inn mot læringsinnhold, og ikke digitale verktøy (som for eksempel tekstbehandlere eller læringsplattformer). Det er imidlertid ikke alltid et klart skille mellom innhold og verktøy, mange digitale læringsressurser har innebygget funksjonalitet. Begrepet DLR favner også ressurser med ulikt omfang og kompleksitet (granularitet). I dette rammeverket mener vi res­surser som er sammensatt av en eller flere enkeltfiler (f.eks. bilde, video eller lyd­klipp) slik at det utgjør en frittstående enhet som er pedagogisk meningsfull. Slike ressurser blir ofte kalt læringsobjekter. Vår forståelse av DLR dekker også mer omfattende ressurser, hvor flere læringsobjekter er satt sammen slik at de kan inngå i større deler av et læringsforløp eller undervisningsopplegg.

Kvalitet

En læringsressurs’ kvalitet er knyttet til hvorvidt man bruker den riktige ressursen i forhold til hvilken kontekst man befinner seg i, til riktig tidspunkt, og med de rette elevene. Disse forholdene er ikke kun avhengige av egenskaper ved læringsressursen, kvalitet i denne konteksten er også tett koblet med hvordan ressursen blir brukt i den enkelte læringssituasjon. God pedagogisk kvalitet kan ikke sikres kun ved å følge et sett kriterier i utviklingen av ressursen, kvaliteten skapes også i selve bruks­situasjonen. Dette innebærer at bruk av kvalitetsrammeverket i seg selv ikke sikrer DLR av riktig kvalitet, men at man legger til rette for dette gjennom spesifikasjon av en rekke krav og anbefalinger til egenskaper ved DLR.

Kvalitetsrammeverket er ment som en veiledning. Det innebærer at dette doku­mentet ikke kan brukes som en ren oppskrift for vurdering av alle typer digitale læringsressurser, man må ta hensyn til de spesifikke behov og rammer som lig­ger til grunn for vurderingen. Et viktig element i dette er den tekniske utrustningen på skolene hvor DLR skal brukes. Den opplevde kvaliteten for bruk­er­ne av DLR er påvirket av hvilken maskinvare som benyttes, hvilke program­mer som er tilgjengelige på maskinen, og kapasiteten på nettverket. Skoler med lav båndbredde kan ha problemer med streaming av lyd/video og nedlasting av større læringsressurser. Maskinvare som ikke tilfredsstiller kravene til en læringsressurs skaper problemer ved at ressursen ikke virker eller at det går sakte. Elever har ofte ikke mulighet for å installere programvare selv, det kan skape problemer dersom nettleser er for gammel eller en plug-in ikke er instal­lert. Leverandører av DLR bør derfor spesifisere hvilke krav læringsressursen stiller til båndbredde, maskinvare og programvare, slik at innkjøpere kan veie opp kravene mot sin tekniske infrastruktur.

Bakgrunn

Bakgrunnen for utarbeidelsen av kvalitetsrammeverket er et oppdrag fra Kun­nskaps­departementet til Utdanningsdirektoratet 21. oktober 2008. Utarbeid­elsen av ram­meverket er ledet av Utdanningsdirektoratet, med bidrag fra Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) og Nasjonalt sekretariat for standard­isering av læringsteknologi (NSSL).

Språklig parallellutgave

I Opplæringsloven og tilhørende forskrift er det slått fast at læremidler skal fore­ligge på både bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. Dette gjelder også for digitale læringsressurser.

Krav: Digitale læring
sressurser skal i hovedsak foreligge på bokmål og nynorsk samtidig, og til samme pris.

Det fremgår av opplæringsloven § 9-4 [2] første ledd at det “I andre fag enn norsk berre kan brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris”. I dette ligger en individuell rett for eleven til å få læremidlene sine på bokmål eller nynorsk. Videre er dette å forstå som et krav til skoleeier, når skoleeier skal avgjøre hvilke læremidler som skal brukes i de ulike fagene

Innholdet i opplæringsloven § 9-4 første ledd er utdypet i kapittel 17 i forskrift til opplæringsloven [3]. Det er ikke slik at alle læremiddel som brukes i opplæringen må foreligge på begge målformer. Kravet om språklig parallell­utgave gjelder kun for læremidler som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lære­stoffet eller hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet gjelder også kun for årskull med elevtall over 300.

Presisering av krav til digitale læringsressurser: Kravet gjelder ikke for faget norsk. Kravet gjelder DLR som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lærestoffet eller hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet gjelder kun for årskull med elevtall over 300.

Det er også en fordel om det er lagt til rette for generell språkversjonering i DLR, slik at man enklere kan lage versjoner for f.eks. samiske språk, tegnspråk, etc.

Lærerveiledning

Digitale læringsressurser bør ha en egen pedagogisk lærerveiledning som på best mulig måte synliggjør forskjellige lærings- og undervisningstiltak i res­sursen. Lærerveiledningen skal synliggjøre hvordan ressursen bygger på de ulike kompetansemålene i læreplanene. Det er en fordel at bruken av lærings­ressursen ses i sammenheng med annen undervisning i faget.

Anbefaling: Det bør foreligge en pedagogisk lærerveiledning til den digitale læringsressursen som synliggjør læreplanenes kompetansemål og som understøtter lærerens bruk av ressursen.

Veiledningen bør også inneholde informasjon om tilpasningsfunksjonalitet i ressursen. Hvis det for eksempel er mulig å få teksten i DLR opplest, bør veiledningen inneholde en beskrivelse av hvordan dette gjøres. Se også seksjonen Tilgjengelighet.

Teknisk interoperabilitet

Hensikten med de tekniske kvalitetskriteriene er å sikre at digitale lærings­ressurser skal kunne brukes uavhengig av hvilket operativsystem eller hvilken nettleser som blir benyttet. Formatene er valgt med bakgrunn i at de i stor grad er basert på åpne standarder, har god utbredelse og innebygd støtte eller kan benyttes med fritt tilgjengelige tillegg (plug-ins) eller programvare for de fleste operativsystem og nettlesere. Noen av formatene som er foreslått oppfyller ikke alle disse kriteriene, men er inkludert fordi de utgjør det beste alternativet for enkelte formål.

De tekniske kvalitetskriteriene bygger på Standardiseringsrådets Referanse­katalog over IT-standarder i offentlig sektor [4] og rådets forslag til versjon 2 av referanse­katalogen [5]. Kvalitetsrammeverket vil bli oppdatert etter at ny ver­sjon av referansekatalogen er vedtatt om det er behov for dette.

Krav:

· Dokumentformat:

o HTML 4.01 eller XHTML 1.0 for nettsider

o PDF 1.4 eller nyere for ferdigstilte dokumenter

o ODF 1.0 for dokumenter som skal kunne redigeres

· Tegnsett

o UTF-8 for XML- og HTML-dokumenter

Anbefaling:

· Stilark:

o CSS

· Matematiske uttrykk:

o MathML

· Bilder og grafikk:

o JPEG for tapsbasert komprimering

o PNG eller GIF for tapsfri komprimering

o SVG for skalerbar grafikk

· Lyd og video:

o MP3 eller Ogg Vorbis eller AAC for tapsbasert komprimering

o FLAC for tapsfri komprimering

o MPEG-4 / H.264 eller Ogg Theora

· Avanserte Internettprogrammer

o Flash, Silverlight / Moonlight eller Java Applets for kjøring i nettleser

o Adobe Air for skrivebordsapplikasjoner

· Oppgaver og prøver

o IMS Question and Test Interoperability 2.1

· Pakking:

o IMS Content Packaging 1.2

· Kommunikasjon

o IEEE 1484.11.2-2003

· Autentisering

o FEIDE

Dokumentformat

HTML [6] eller XHTML [7] skal brukes for strukturering av informasjon, som tekst og bilder, i digitale læringsressurser utformet som nettsider. Når det av spesielle grunner, for eksempel for å bevare formatering, er ønskelig å publisere ferdige dokumenter og dokumenter for videre bearbeiding på andre format enn HTML/ XHTML, skal følgende format benyttes: PDF [8, 9, 10] for ferdigstilte dokumenter og ODF [11] for dokumenter som skal kunne redigeres.

Dokumenter på HTML / XHTML format bør følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines) fra W3C WAI [12, 13] for å gjøre innholdet tilgjengelig. PDF og ODF dokumenter kan gjøres mer tilgjengelige ved å følge veiledninger fra blant annet Lexdis [14].

Tegnsett

Tegnsettstandarden UTF-8 [15] skal benyttes for formatene XML og HTML.

Stilark

Det anbefales å bruke CSS [16] som stilark for å skille struktur og presentasjon på innhold som er kodet i HTML og XML.

Bruk av stilark muliggjør transformering av innhold slik at det kan tilpasses ulike formål, blant annet skjermleser. Det er viktig at innholdet også beholder lesbar struktur når CSS er avslått.

Bilder og grafikk

JPEG [17], PNG [18] og GIF [19] anbefales for bilder. JPEG tilbyr tapsbasert komprimering, mens PNG og GIF tilbyr tapsfri komprimering. Valg av tapsfri eller tapsbasert komprimering er avhengig av innholdet i bildet og måten det skal brukes på.

SVG [20] anbefales for skalerbar vektorgrafikk.

Bilder, grafikk og skalerbar vektorgrafikk kan gjøres tilgjengelig ved å følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0 og retningslinjer for SVG fra W3C [21].

Lyd og video

MP3 [22] og FLAC [23] anbefales for lyd. MP3 tilbyr tapsbasert komprimering, mens FLAC tilbyr tapsfri komprimering. Valg av tapsfri eller tapsbasert komprimering er avhengig av lydkvaliteten som kreves. Det er godt utbredt verktøystøtte for MP3, for FLAC er det mer begrenset støtte. For tapsbasert komp­rimering kan man benytte Ogg Vorbis [24] eller AAC [25] som alternativ til MP3.

MPEG-4/H.264 [26] standarden anbefales for koding av video, eksempler på innkapslingsformater som benytter standarden er Flash Video, MP4 og Quick­Time. Alternativt kan Ogg Theora [27] benyttes.

Merk at det er begrenset verktøystøtte for Ogg Vorbis og Ogg Theora.

Lyd og video kan gjøres mer tilgjengelig ved å følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0; de trekker blant annet fram undertekster, synstolkning og tegn­språk som alternativer til lyd og video.

Avanserte Internettprogrammer

Avanserte Internettprogrammer (Rich Internet Applications) er programvare basert på webstandarder (HTML, CSS, JavaScript etc.). De har egenskaper og funksjonalitet som tradisjonell programvare, men kan kjøres uten installasjon av programvaren. For applikasjoner som kjøres direkte i nettlesere anbefales Flash [28], Silverlight [29] / Moonlight [30] og Java Applets [31]. For applikasjoner som kjøres utenfor nettlesere (skrivebords­applikasjoner) anbefales Adobe Air [32].

Retningslinjene til ARIA (Accessible Rich Internet Applications Suite) [33] fra W3C WAI gjør rikt webinnhold og -applikasjoner mer tilgjengelig. Retnings­linjene har spesielt fokus på dynamisk innhold og avanserte bruker­grense­snitt­kontroller
.

Oppgaver og prøver

En rekke digitale læringsressurser inneholder oppgaver og prøver. Slike op­pgaver har typisk en beskrivende tekst eller bilder, samt mulighet for brukeren til å besvare oppgaven med ulike mekanismer. For å sikre at man kan utveksle denne typen innhold mellom ulike systemer, og å legge til rette for gjenbruk, trenger man å benytte et standard format for utforming av digitale prøver.

IMS Question and Test Interoperability (QTI) [34] anbefales for digitale op­pgaver og prøver.

Matematiske uttrykk

MathML [35] anbefales for presentasjon av matematiske uttrykk på nettsider. Presentasjon av matematiske uttrykk ved hjelp av MathML i stedet for bilder vil blant annet gjøre de tilgjengelige for skjermlesere og andre assisterende teknologier.

Pakking

En digital læringsressurs er i de fleste tilfeller en sammensetning av filressurser som tekst, bilde og video. For at en læringsplattform skal kunne importere og spille av en læringsressursen er det viktig at læringsinnholdet organiseres på en bestemt måte og gjerne pakkes i en enkelt fil.

IMS Content Packaging [36] anbefales for pakking av digitale læringsressurser.

Kommunikasjon

Hvis den digitale læringsressursen skal benyttes i en læringsplattform, vil det ofte være behov for utveksling av informasjon mellom DLR og lærings­plattformen. DLR bør da være utformet i henhold til standarden IEEE 1484.11.2-2003 [37] (tidligere AICC CMI001 Guidelines for interoperability).

Autentisering

Hvis den digitale læringsressursen krever pålogging skal den kunne autentisere personer gjennom utdanningssektorens felles påloggingssystem Feide (Felles Elektronisk Identitet) [38].

Metadatamerking

En digital læringsressurs kan beskrives med metadata – data om data. Hensikten med å merke digitale læringsressurser med metadata er å støtte gjenfinning og forvaltning av ressursene. En metadata spesifikasjon angir hvordan man beskriver ressurser. Ved å bli enige om en felles spesifikasjon for angivelse av metadata, legger man til rette for enhetlig beskrivelse av ressurser og utveksling av metadata mellom forskjellige systemer.

Krav: Digitale læringsressurser skal merkes i henhold til NORLOM versjon 1.1.

Anbefaling: Digitale læringsressurser bør klassifiseres i henhold til læreplaner ved hjelp av Grep.

NORLOM

I norsk utdanningssektor benyttes spesifikasjonen NORLOM [39] for beskrivelse av digitale læringsressurser. NORLOM er en profil av den internasjonale LOM-spesifikasjonen (IEEE 1484.12.1-2002, Standard for Learning Object Metadata), tilpasset norsk utdanning. Den gjeldende versjonen av NORLOM er versjon 1.1, publisert i oktober 2008. Denne erstatter NORLOM versjon 1.0, som ble publisert i mars 2005.

Følgende informasjon om en ressurs skal angis i NORLOM v1.1:

· Identifikator: En varig og globalt unik identifikator for ressursen.

· Tittel: Navnet på ressursen.

· Språk: Hovedspråket brukt i ressursen.

· Beskrivelse: En tekstbeskrivelse av innholdet i ressursen.

· Metadata identifikator: En varig og globalt unik identifikator for metadatabeskrivelsen (ikke selve ressursen).

· Bidrag: Identifikasjon av de personer eller institusjoner som har bidratt til metadatabeskrivelsen av ressursen, og hvilke roller de har hatt i arbeidet.

· Metadata skjema: Navn og versjon på spesifikasjonen brukt for å lage metadata til ressursen.

· Metadata språk: Språket brukt i metadatabeskrivelsen av ressursen.

· Plassering: Adresse (typisk en URL) til hvor ressursen er lokalisert.

· Opphavsrett og andre begrensninger: Betingelser for bruk av ressursen.

En rekke av de påkrevde elementene i NORLOM bør kunne genereres av verk­tøyet som blir brukt til å registrere metadata.

Følgende informasjon om en ressurs anbefales angitt i NORLOM 1.1: Nøkkelord, versjon, bidragsyter til utvikling av ressursen, filformat, filstørrelse, type læringsressurs, tiltenkt brukerrolle, utdanningsnivå, kostnad og emne­klassifikasjon.

Grep

Grep [40] er en nasjonal database for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunn­opplæringen. Alle fastsatte læreplaner i Kunnskapsløftet legges inn i Grep. I tillegg finnes administrativ informasjon om fag i grunnskole og videregående opplæring. Grep er altså ikke en spesifikasjon for metadata, men kan benyttes til å merke læringsressurser iht. fag eller kompetansemål i læreplaner for grunn­opplæringen. Hensikten med å merke DLR i henhold til Grep er altså å legge til rette for at man enkelt kan finne ressurser som adresserer spesifikke elementer i læreplanene.

Grep bruker ISO-standarden Emnekart (Topic maps) for å representere inn­holdet. Dette gir god støtte å knytte assosiasjoner mellom informasjons­elementene. Det sikrer også at informasjonselementene får en unik identitet som alle aktører i skolesektoren kan referere til. Man kan derfor si at Grep leverer en nasjonal informasjonsmodell for grunnopplæringen som alle aktører i sektoren etter hvert kan knytte sin informasjon opp mot. Dette vil gjøre gjenfinning og strukturering av informasjon enklere.

Det anbefales at man benytter NORLOM til å angi referanser til Grep.

Tilgjengelighet

Digitale læringsressurser gir gode muligheter for å tilpasse ulike elevers lærings­behov innenfor en rekke kompetanseområder både skriftlig, visuelt, auditivt, m.m. Utforming av tilgjengelige digitale læringsressurser handler om hvordan man legger til rette for at flest mulig, uavhengig av funksjonsevne, kan benytte ressursene. Elever og studenter i norsk utdanning har en lovfestet rett til et læringsmiljø tilpasset deres behov [41]. Bruk av IKT er en integrert del av under­visningen, og muligheten til å tilpasse digitale ressurser til den enkeltes behov er derfor sentralt. En forutsetning for denne type tilrettelegging er at digitale læringsressurser er utformet i henhold til prinsipper om universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming.

Krav: Digitale læringsressurser med web-innhold skal som et minimum utformes i henhold til DIFIs kvalitetskriterier som angitt i “Kvalitet 2008, del I: Tilgjenglighet for alle”

Vurderingskriteriene for kvalitet på offentlige nettsteder med hensyn til til­gjengelighet er [42]:

· Har nettstedet alternativ bildetekst (alt-tekst)?

· Er innholdet tilgjengelig når farger ikke vises?

· Er dokumenter publisert i formatene PDF eller ODF?

· Er datatabeller korrekt kodet på nettstedet?

· Er rammer laget på en måte som reduserer ulempene?

· Er meny og søk tilgjengelig uten ekstra utvidelser i nettleseren?

· Er det tilstrekkelig kontrast på nettstedet?

· Har nettstedet lenker direkte til sentrale elementer?

· Har nettstedet brukt CSS for å skille form og innhold?

· Er språk korrekt kodet på nettstedet?

· Er HTML korrekt kodet på nettstedet?

· Kan man endre skriftstørrelsen på nettstedet?

I tillegg til å sikre at DLR er universelt utformet, anbefales det at DLR også er til­rettelagt for elever som benytter alternativer til tastatur og mus for å betjene res­sursen. Mer informasjon om dette finnes i NAVs veiledning for utvikling av multi­funksjonelle læremidler [43].

Referanser

1. Program for digital kompetanse 2004- 2008: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

2. Opplæringsloven, kapittel 9 §4:
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-010.html#9-4

3. Forskrift til opplæringslova, kapittel 17:
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map044

4. Referansekatalog over IT-standarder i offentlig sektor: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Rundskriv/2007/Referansekatalog-for-IT-standarder-i-off.html?id=494951

5. Forslag til 2. versjon av Referansekatalog over IT-standarder i offentlig sektor: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Standardiseringsradet/Forslag_Referansekatalog_IT-standarder_v2.pdf

6. HyperText Markup Language (HTML) 4.01: http://www.w3.org/TR/REC-html40/

7. World Wide Web Consortium (W3C). Extensible HyperText Markup Language (XHTML) 1.0. http://www.w3.org/TR/xhtml1/

8. ISO 19005-1:2005. Document management – Electronic document file format for long-term preservation – Part 1: Use of PDF 1.4(PDF/A1). http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=38920

9. ISO 24517-1:2008. Document management – Engineering document format using PDF – Part 1: Use of PDF 1.6 (PDF/E-1) http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=42274

10. ISO 32000-1:2008. Document management – Portable document format – Part 1: PDF 1.7. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=51502

11. ISO/IEC 26300:2006 Information technology – Open Document Format for Office Applications (OpenDocument) v1.0 http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43485

12. Web Accessibility Initiative (WAI). Web Content Accesibility Guidelines(WCAG) 1.0. http://www.w3.org/TR/WAI-WEBCONTENT/

13. Web Accessibility Initiative (WAI). Web Content Accesibility Guidelines (WCAG) 2.0. http://www.w3.org/TR/WCAG20/

14. Lexdis – Ideas for e-Learning. http://www.lexdis.org

15. 8-bit Unicode Transformation Format (UTF-8). http://tools.ietf.org/html/rfc3629

16. Cascading Style Sheets (CSS). http://www.w3.org/Style/CSS/

17. ISO/IEC 10918-1:1994 Information technology – Digital compression and coding of continuous-tone still images: Requirements and guidelines. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=18902

18. Portable Network Graphics (PNG) Specification (Second Edition) Information technology – Computer graphics and image processing – Portable Network Graphics (PNG): Functional specification. ISO/IEC 15948:2003 (E). http://www.w3.org/TR/2003/REC-PNG-20031110/

19. Graphics Interchange Format Version 89a, 1990. http://www.w3.org/Graphics/GIF/spec-gif89a.txt

20. Scalable Vector Graphics (SVG): http://www.w3.org/TR/SVG/

21. Accessibility Features of SVG: http://www.w3.org/TR/SVG-access/

22. ISO/IEC 11172-3:1993 – Information technology – Coding of moving pictures and associated audio for digital storage media at up to about 1,5 Mbit/s – Part 3: Audio. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=22412

23. Free Lossless Audio Codec (FLAC): http://flac.sourceforge.net/

24. Vorbis I specification. http://xiph.org/vorbis/doc/Vorbis_I_spec.html

25. ISO/IEC 13818-7:2006 – Information technology – Generic coding of moving pictures and associated audio information – Part 7: Advanced Audio Coding (AAC). http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43345

26. ISO/IEC 14496-10:2005 – Information technology – Coding of audio-visual objects – Part 10: Advanced Video Coding. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43058

27. Theora Specification: http://www.theora.org/doc/Theora.pdf

28. Adobe Flash Player. http://www.adobe.com/products/flash/about/

29. Microsoft Silverlight: http://silverlight.net/

30. Moonlight: http://www.go-mono.com/moonlight/

31. Java: http://www.java.com/en/download/index.jsp

32. Adobe AIR. http://www.adobe.com/products/air/

33. Web Accessibility Initiative. Accessible Rich Internet Applications. http://www.w3.org/TR/wai-aria/

34. Question and Test Interoperability (QTI) 2.1. http://www.imsglobal.org/question/index.html

35. MathML: http://www.w3.org/Math/

36. Content Packaging (CP) 1.2: http://www.imsglobal.org/content/packaging/index.html

37. 1484.11.2 – 2003 – IEEE Standard for Learning Technology – ECMAScript application programming interface for content to runtime services communication: http://ieeexplore.ieee.org/xpls/abs_all.jsp?tp=&isnumber=28472&arnumber=1271478&punumber=8972

38. Felles Elektronisk Identitet i utdanningssektoren: http://feide.no/

39. Norsk LOM-profil for utdanningssektoren (NORLOM). http://www.itu.no/nssl/norlom/v1.1/norlom1-1/

40. Nasjonal database for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunnopplæringen (GREP). http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=22220&epslanguage=NO

41. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven): http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-0
42-0.html

42. Kvalitet på offentlige nettsteder: http://www.norge.no/kvalitet/kvalitet2008/kriteriesett.asp

43. Retningslinjer for utvikling av elektroniske læremidler: http://www.udir.no/upload/laremidler/Alternative_betjeningsmater_elektroniske_laremidler_08.pdf

8 Comments

  1. Takk for omtale av arbeidet vårt på kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Utkastet gjengitt her har ikke vært ute på formell høring fra Utdanningsdirektoratet, men ble sendt til interessenter i ulike deler av sektoren for kommentarer. ITU og NSSL har nå sendt et bearbeidet utkast til vår oppdragsgiver, som er Utdanningsdirektoratet.

    I den siste versjonen har vi tatt med pedagogiske vurderingskriterier. Vi har vært usikre på om det er riktig å ha med dette, da vi har forstått det slik at slike vurderingskriterier delvis henvender seg til en annen målgruppe. Det er nå opp til vår oppdragsgiver å beslutte hvordan vårt utkast blir behandlet videre. Vi i ITU / NSSL mener at slike kriterier bør vedlikeholdes, og ønsker at kvalitetskriteriene publiseres på nett i en løsning som legger til rette for diskusjon og deling av erfaringer. Vi håper spesielt å få anledning til å arbeide videre med den pedagogiske delen, og å supplere teksten med eksempler på god praksis.

    Innledningsvis nevnes også arbeidet med kvalitetsindikatorer (med referanse til UNINETT ABCs bloggpost). Dette arbeidet handlet om hvordan man bedre kan legge til rette for vurdering av en ressurs’ kvalitet ved presentasjon av søkeresultat. Prosjektet hadde altså en mer avgrenset problemstilling enn arbeidet med kvalitetskriterier. Resultatet fra dette prosjektet finnes på http://www.itu.no/nssl/1208955135.84/kvalitetsindikatorer

  2. Takk for orienteringen Ola. Utgangspunktet var at jeg fikk et tips om at dette arbeidet var på høring, og at jeg søkte etter det på nettet. Så fant jeg deg på Twitter, skrev om det og publiserte lenken på Twitter. Så går det noen minutter, før takknemlige lærere på “grunnplanet” som de selv sier, takker for at jeg deler, for de vil gjerne delta med synspunkter på hvordan dette kan håndteres videre og ikke minst med innspill til diskusjonen om hvordan en skal vurdere og måle kvalitet på digitale læringsressurser. Jeg håper mange bidrar med kloke råd i prosessen og at dere gjennom ulike deler av nettverkene som spinnes i praksisfeltene, får synspunktene tilbake før det skal fattes beslutninger. En ting er vel hva forlagene mener, men her er det mange andre interessenter også.

  3. Dette arbeidet ser spennende ut, og kanskje et godt steg i riktig retning. Et spørsmål som likevel slår meg er: har vi kunnskap nok om vår pedagogisk/didaktiske historie mht bruk av digitale verktøy og undervisningsressurser fram til i skolen i dag? Jeg har stilt en del spørsmål på min egen blogg: http://frodefredriksen.wordpress.com/

  4. Kanskje gir navnet “kvalitetsrammeverk” helt feil assosiasjoner. Om alle disse (forøvrig fornuftige) tekniske standardene følges, betyr det ikke nødvendigvis at kvaliteten er god, bare at læremiddelet er tilgjengelig for flest mulig brukere. Hadde de vært kalt “universelle tilgjengelighetskrav for digitale læremidler” ville det sagt mer om hensikten.

    Kvalitet sikres ved at lærere og elever gir rating og kommentarer til læremidler, og at disse ratingene er synlig for andre lærere som skal vurdere hvilke læremidler de skal ta i bruk.

  5. Jeg har en diskusjon løpende på egen blogg om sidemålsundervisning (http://leifh.blogspot.com/2009/04/hvorfor-obligatorisk-sidemal-egentlig.html), altså noe litt på sida av diskusjonen om denne høringen om digitale læringsressurser, men jeg vil nytte anledningen til å problematisere det ene punkten som går på såkalte parallellutgaver, at læringsressurser både skal foreligge på nynorsk og bokmål. Dette er tilsynelatende noe som skal være for å ivareta nynorsken, men i praktisk undervisning opplever jeg det stikk motsatte. Jeg ønsker at elevene skal oppleve nynorsken som bruksspråk, men i det øyeblikket elevene kan velge, velger de nynorsken vekk. Det hadde vært mye bedre hvis ressurser som NDLA og liknende f.eks. hadde en tredjedel av ressursene på nynorsk enn slik det er nå, at man bruker masse ressurser på å oversette og vedlikeholde doble sett med læringsressurser.

  6. 1) Viktig det dere sier om at teknisk tilgjengelighet ikke er det samme som kvalitet, synes Groven sier det perfekt : Ideelt sett sikres kvalitet i et system der lærere og elever rater, og der både produsenten av læringsressursen, lærere som er gode på pedagogikk, lærere som er gode på fagmaterialet og studentene deltar i en åpen, moderert diskusjon om kvaliteten.

    2) Flott om de tekniske standardene publiseres på nett i en løsning som legger til rette for diskusjon og deling av erfaringer. Har dessverre erfart litt tendenser til at læringsplattformer ikke støtter formater de sier de skal støtte, noe som er en fæl tidsrøver for oss som jobber med dette på “grunnplanet.” Et klokkeklart felles rammeverk for hvilke formater som skal brukes i Norge som oppdateres fortløpende ville være en lettelse.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.