iPad – ikke så smart som du tror?

De siste dagene har Apples iPad dominert deler av mediebildet. Det er blitt twittret om den mer en 2,5 millioner ganger og den ble omtalt både i MSM (mainstream media) og på de sentrale bloggene. Noen var mest skeptiske, som den 16-årige sønnen til en av USAs mest profilerte technobloggere, mens andre var ekstatisk opprømte.

Kortversjonen er at dette ser ut til å være en oppblåst iPhone. Den kjører alle iPhones applikasjoner og den har de fleste av iPhones begrensninger, samt noen til. Her er ingen Flash, den har skjerm på 4:3 formatet, hvilket ikke passer til film eller nyere TV-produksjoner. Den har hverken USB eller HDMI, intet kamera og heller ikke GPS. Og den har som iPhone heller ikke multitasking. Du kan altså ikke lese en bok og høre på musikk samtidig.

Likevel har mange gått av hengslene i begeistring, og det av forskjellige årsaker. Den mest opplagte er at dette er en kul dings. Det kommer til å være knapphet på dem en god stund ,og det blir litt Tata Nano effekt over det hele. Du husker den indiske bilen som bare koster 14000 kroner. Siden de ikke greier å produsere nok til å dekke etterspørselen er det knapphetsøkonomien som rår. Og da sies det at en god del av dem som kjører den er folk som egentlig kunne kjørt Jaguar. Men den er det jo ingen som snur seg etter lenger.

Når mange har ventet lenge på den, er det også med et håp om at den kan bringe med seg muligheter for nye forretningsmodeller for deler av mediebransjen som sliter. Amazon har hatt suksess med Kindle, leseplaten som lar deg kjøpe bøker for under 10 dollar, abonnere på aviser, blogger og hva du nå måtte ønske å lese på. Og mange er faktisk villige til å betale noen dollar for å lese New York Times eller andre aviser på den, selv om de kan lese det gratis på nettet. Dette siste blir det forøvrig kanskje slutt på, om de tør å satse på en forretningsmodell som skal forsøke å gjøre nyheter og kommentarer til knapphetsgoder og dermed betalbare tjenester. Selv tror jeg lite på en slik strategi, fordi det kommer andre og enda mer disruptive tjenester på banen. Ett eksempel på dette er everyblock.com, en hyperlokal tjeneste som henter informasjon fra stedet der du bor og setter dette sammen med andre kilder du måtte ønske å forholde deg til. Dette er starten på den sanne indicastkulturen, der broadcastmodellenes ambisjon om å nå massene viker for massenes behov for å bli sett som individer. Det er forøvrig mange slike tjenester, og de vil alle sammen passe fint inn på iPaden.

iPaden blir helt sikkert en suksess på samme måte som iPhone og iPod touch. Det er noe magisk med Apples design og image, selv om innmaten ikke alltid er så fantastisk. Selv kjører jeg flere Macer, og er på ingen måte imponert over dens egenskaper som produksjonsredskap. Officepakken er rett og slett dårlig sammenlignet med Windowsutgaven, og andre programmer som Mindmanager, lider av store mangler i Macversjonen. Men på reise er Macbook Air super. Tynn som en avis, ikke stort tyngre enn et par sjokolader og med god ergonomi er den ypperlig, selv om altså programmene den kjører har klare begrensninger.

Men tilbake til iPaden. Når forlagene har ventet på denne med håp om at de kan få en distribusjonsplattform for digitale bøker, ja så har de kanskje en løsning de vil prøve. For forlagene er redde for å havne i samme fella som musikkbransjen har vært i. De har i mer enn ti år forsøkt å tvinge brukerne inn på et konsept der bransjen selv skal bestemme hvordan vi skal bruke musikken, hvilke dingser vi kan få lov til å spille den på og de vil bestemme over vår rett til å dele musikkopplevelsene med våre venner. Kortversjonen av denne historien er at musikkbransjen har tapt på alle fronter. Det er umulig å stenge den inne rent teknologisk. Det er også umulig å beskytte dette rent  juridisk.  Av omlag 150 000 nordmenn som besøkte  Pirate Bay daglig, er en person dømt for ulovlig fildeling i Norge hvert år de siste ti årene. Og Apple har måttet gå motsatt vei av hva de nok hadde ønsket. De har fjernet DRM-beskyttelsen av innholdet. Hvorvidt denne DRMen er der eller ikke spiller forøvrig liten rolle i det lange løp. Det er alltids noen som greier å knekke den, og da blir det del av den digitale allmennutdanningen for kidsa å kunne dette. Det er det samme som skjer på skoler som stenger elevene ute fra Facebook og MSM. Barna finner fort ut at det er noe som heter IP-nummer og at disse kan endres gjennom en proxyserver. Og da de skulle arrangere eksamen på en videregående skole i Stavanger sist år og hadde stengt av det  interne trådløse nettverket på skolen slik at elevene ikke kunne samarbeide, fant noen av dem fram til naboens åpne nettverk. Og hadde de ikke tatt dette, kunne de jo bare latt mobiltelefonen kjøre en applikasjon som gjør den om til en GPS-router. Konklusjon: Det er umulig å beskytte digitalt innhold mot kopiering i det lange løp. Bare tenk på at krypteringen bankene bruker er dekodet, Irakere kopierer videostrømmen fra de Amerikanske dronene som brukes både til rekognosering og bombing gjennom å bruke et program du kan kjøpe på nettet for 26 dollar, og nå er Kindle også hacket, slik at bøkene kan gjøres tilgjengelig på forskjellige plattformer. Det er bare et spørsmål om tid. Så de som håper at Apples DRM-system skal beskytte innholdet kan bare glemme dette.

Likevel ser forlags- og magasinbransjen fram til at iPaden kommer. Studentene vil  kanskje ha læremidlene sine på den og forlagene vil utgi bøker der de tror de kan ta mer betalt enn gjennom Amazon.  Amazon beholder forøvrig 7 av de 10 dollarne bøkene koster, noe som er mer enn det forlagene taper på å produsere og selge bøker på papir. For mange storlesere av fiction er også Kindle en bedre teknologi, siden den har bedre lesbarhet i godt lys, særlig sollys enn aktive skjermer slik iPaden har. Mens iPaden antas å bli bedre på fag- og oppslagslitteratur, fordi denne konsumeres på andre måter.

Jeg tror ikke iPaden vil hjelpe eierne av trykte medier med å beskytte deres nåværende forretningsmodeller. De må være mer innovative, skape nye tjenester og nye brukskonsepter som utnytter de digitale flatene på andre måter enn før om de skal lykkes i det digitale nettsamfunnet.

Nettleverandørene vil pushe flere bits, kapasitetene i nettverkene vil øke uten at det blir mulig å tjene mer penger på det. IP-tjenester er commoditytjenester og i det lange løp presses prisene mot det det koster å produsere en bit til, altså det økonomene kaller grensekostnad. Derfor vil teleselskapenes inntjening pr bit bli lavere og lavere, etterhvert som kapasitetene i de ulike nettverkene også øker. Igjen ligger mulighetene i å lage helt nye tjenester. I stedet for å gjøre som vi gjør på en rekke andre områder, å selge råvarene til fortrengsel for de foredlede produktene, må vi jobbe mer med innovasjon og nyskaping. Her er et eksempel på hva som kan komme ut av slik tenkning.

Nordmenn bruker over en milliard hvert år på jakt- og fiskeutstyr. Elgjakta sitter i blodet, også på byfolk med røtter i en allmenning ett eller annet sted utenfor bygrensa. Og det er da vi etterlyser det store elgjaktspillet. Tenk deg et jaktterreng på skjermen din, du kan blande kart og satelittbilder, og du får alle jegerne og hunden markert på kartet gjennom GPS-sendere.  Etterhvert vil elgene også ha dette, og vi kan følge spillet med å finne og skyte skogens konge direkte på nettet. Hvor mye vil folk betale for å følge jakta slik? Du kan også få inn levende bilder fra de enkelte postene og fra hunden, en slik tjeneste som gjør mobiltelefonen til et TVkamera finnes allerede hos både qik.com og bambuser.com. Norsk tipping følger opp med skreddersydde spill. Hvor mye setter du på at elgen blir felt på post 2? Eller at den blir felt før kl 10?

Nye teknologier slik iPad er, for den fyller et gap mellom mobilen og laptopen, ved at den er lett bærbar, har god skjerm, grei kapasitet osv krever nye tjenester for at den skal fungere optimalt. Slike tjenester vil komme og da kan det jo bli spennende å sitte med iPaden i sofaen, eller i bilen eller båten for den saks skyld.

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

6 Comments

  1. Jeg fikk høre fra en kollega at iPhone (og da muligens også iPad) kan multi-taske så lenge det er Apple sine egne apps. Om du derimot ønsker å multi-taske med en tredjeparts-app får du problemer.

  2. Hei Arne. Dette var en litt vanskelig post å følge, men her er iallefall noen tanker om iPad-en.

    For det første, og som Jørgen nevner, er det ikke mulig å multitaske tredjepartsapplikasjoner. Som på både iPhone og iPod Touch, vil iPad-en kunne multitaske Apple sine egne applikasjoner. Altså kan du høre på musikk og lese samtidig. (Personlig tror jeg grunnen til mangel på multitasking er at Apple enda ikke mener kraften i iPhone/iPod/iPad er bra nok enda. De vil ikke at folk skal oppleve programmer som henger seg, batteri som tappes for fort, og generelt en dårligere brukeropplevelse _per idag_.)

    Og når det kommer til iPad-ens mangler, er det vel ingen andre ting jeg kan gjøre enn å sitere Slashdots kommentar til iPod-en i 2001: «No wireless. Less space than a nomad. Lame.» Apple har en egen evne til å ikke bare ha bra design, men til å være nådeløs på hva de mener folk _faktisk_ trenger. Slik jeg ser det er iPad-en primært for mediekonsum. Apple trakk i tillegg dette fram som et produkt mellom en telefon og en laptop. Og på en slik måte at Apple mener at ingen av de tre utelukker noen av de andre. En iPad er noe man har _i tillegg_ til en telefon og en laptop. Trenger den da _egentlig_ USB, HDMI, kamera eller GPS? (Og forresten, den har GPS dersom man kjøper 3G-modellen. I tillegg vil den, slik jeg har forstått det, ha mulighet for tilkobling av skjerm og slikt gjennom tilleggskabler til «ladeporten».)

    Min første tanke etter keynote-en til Steve Jobs var skuffelse. Men jo mer jeg tenker på det, jo bedre passer iPad-en som et tillegg i hverdagen. Til å ligge på bordet når jeg er hjemme — til enkelt mediekonsum i sofakroken — og som en _grei nok_ «data» å ha med seg ut når man ikke primært skal _produsere_.

    Jeg er spent på om iPad-en slår til, men den kommer til å være mye diskutert i 2010. Og forhåpentligvis vil vi se innovative tjenester. Jeg gleder meg.

    * * *

    Til slutt bare en liten kommentar:

    Mac-er er nok et dårlig produksjonsverktøy dersom man bruker OS X-tilpassede Windows-programmer. Jeg bruker iWork-pakken til Apple istedenfor Office-pakken, og er _enormt_ fornøyd. Og særlig med Keynote, som er mange ganger bedre enn Powerpoint noen gang kommer til å bli. Men stort sett hver eneste gang jeg går etter et kun-for-Mac-program, slår det Windows-ekvivalenten. (Men dette er såklart smak og behag.)

  3. Hei og takk for innsiktsfull kommentar. Vi må vel ta høyde for at dette er første generasjons iPad og at det relativt raskt vil komme forbedringer og tillegg. Jeg tror også at den vil finne sin plass mellom andre dingser på både kontor-, salong- og nattbord, så får vi se hvordan den kommer til å bli brukt. Uansett er den en fin skjerm i en størrelse som fyller et tomrom, i allefall mellom min 13 tommer og iPod/mobil-formatet.
    Og gadgetfaktor har den så absolutt, så den blir vel også en dings å vise fram i festlig lag ganske lenge framover.
    Men om den er løsningen på forlagssektorens store ønske om en god eleser med DRM som gjør det mulig å beskytte de gamle forretningsmodellene, det tviler jeg på. Og det var vel egentlig hovedpoenget mitt. Musikk via Spotify på iPod er genialt. Film via Voddler kan bli det når klienten blir bedre og blant annet tillater musstyring, men da er altså formatet på iPaden feil for film. Så her er det en ledig nisje for dem som vil fylle denne.
    Når det gjelder produksjonssoftware på Mac har jeg liten erfaring med Keynote og de rene Mac-utgavene. Jeg jobber i blandet Windows og Macmiljø, der Macen er min «laptop» og reisekompanjong. Air er helt super til dette siste.

  4. Det store problemet til forlagsbransjen er dem selv. Forstår de ikke at verden endrer seg i et forrykende tempo, kommer det til å slå enormt hardt ned på de i årene fremover. Vi konsumerer media på en helt annen måte enn før — både musikk, film, bøker og blad. De gamle forretningsmodellene er nettopp gamle. Vi lever i 2010, og de må regne med å innovere dersom de fortsatt skal være aktuelle i årene framover. Selv om de kunne låst oss inne på en iPad, tenk på de enorme mulighetene for små bedrifter å skape nye tjenester. Når vi fjerner trykking og distribusjon av bøker og blad fra ligningen, vil det skje utrolig mye spennende.

    Forhåpentligvis er det noen dyktige entreprenører der ute som ser mulighetene. Jeg gleder meg.

    * * *

    En konstruktiv tilbakemelding på selve bloggposten: Jeg slet faktisk litt med å se hovedpoenget ditt. Det ble mange fortellinger i mange retninger — for eksempel om den indiske bilen og om produksjonsverktøyene — som gjorde det vanskelig å holde tråden.

  5. Takk for tilbakemeldingen Kim Joar. Jeg ser poenget ditt med analogier i framstillingen. Når det gjelder det øvrige er vi bare helt enige.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.