MOOC – digital kompetanse for lærere

BildeTenk om vi kunne forene alle gode krefter og lage et utdanningsprogram i SMART LÆRING, digital kompetanse, digital dannelse/dømmekraft og den slags for lærere? Tenk om vi kunne bygge på erfaringene fra de digitale ildsjelene, på ny kunnskap om hvordan IKT bidrar til å endre utdanningssektorens arbeidsprosesser og på analyser av nye praksisformer og studier av læringseffekter? Tenk om vi kunne få de viktigste interessentene til å dra lasset sammen, til å bidra til å utvikle progammet og til å bidra i gjennomføringen slik at flest mulig kunne få tilbud om å delta? Og tenk om vi kunne skape en åpen, nettbasert leveranse der vi bidro til å utvikle den enkelte lærers og lærerstudents interesse, kunnskap og ferdigheter til å omsette teori til praksis?

Et slict kurs vil jeg lage, og jeg har allerede sendt søknad om midler til å utvikle det til Norgesuniversitetet, en søknad velsignet i “alle ledd” fra institutt og fakultet til rektoratet.

Og jeg har innledet samtaler med mulige bidragsytere. Senter for IKT i utdanningen er svært positive og vi skal diskutere videre hvordan de kan bidra i et konkret samarbeid. Jeg ønsker å ha med en eller flere lærerutdanninger og arbeider videre med å få til dette. Jeg ønsker å lage et nettverk der ildsjeler kan møtes og bidra med egne erfaringer, samtidig som de får inspirasjon og oppdatert kunnskap på noen av områdene vi må arbeide med. Jeg ønsker å ha med dem som forsker på digitale læreprosser, som er opptatt av hvordan vi kan skape best mulig læring gjennom å endre måten vi organiserer læreprosesser for ulike formål på, gjennom at vi bruker teknologi til å samarbeide på andre måter enn vi har vært vant til, ved at vi deler ressurser i nettverkene og bidrar til å gjøre hverandre klokere. Hva skal til for å skape økt læringsutbytte? Det er det viktige spørsmålet! Hvordan må vi organisere læreprosesser for å få til dette? Hva skal input være?

Jeg vil skape et prosjekt der vi finner frem til aktuell forskning, der vi setter kunnskap fra ulike områder sammen for å se etter løsninger vi ikke tenkte på tidligere og der det er takhøyde for å arbeide på andre måter og med andre ressurser enn en tidligere har vært vant til å bruke.

Dette prosjektet har jeg søkt Norgesuniversitetet om midler til å finansiere, og jeg søker flere samarbeidspartnere. Jeg vil gjerne høre fra Teknologirådet, fra Datatilsynet, fra IKT Norge og Abelia. Jeg vil ha med Senter for IKT i utdanningen (som i møte i dag var svært positive til å finne en god samarbeidsform), Medietilsynet og universitetsmiljøene som arbeider med disse spørsmålene. 

Og jeg vil lage en MOOC, en massive open online course.

Dette skal jeg også teste ut som leveranseform i løpet av høsten, da jeg lanserer tre nye kurs med samme kunnskapsbase, men med ulike leveranseformer. Det skal jeg skrive mer om i et annet blogginnlegg.

Kurset “SMART LÆRING” vil ta utgangspunkt i boken ved samme navn. Det vil handle om teknologi og læring, om hva sosiale medier er og hva de gjør og hvordan de kan brukes når vi skal lære noe i utdanningssystemet, om intelligente læresystemer, om spill og læring, om  flipped class og andre måter å organisere læreprosesser på, og det vil handle om det vi kan kalle “fra preik til praksis”. 

En av mine kollegaer sier at det er mye “tilløp uten hopp” i Norge, og det kan vel være en god beskrivelse av situasjonen når det gjelder IKT i utdanningssektoren. Vi har mest utstyr i hele Europa, men bruker det relativt lite. Det går det an å endre, dersom flere får øynene opp for hvor enkelt det går an å gjøre visse endringer og hvordan vi kan bruke en hel infrastruktur av tjenester som allerede er tilgjengelige i klasserommene.

Vil du bidra, så skriv hva du kan bidra med i diskusjonsfeltet under. Jeg vil holde dere oppdatert om den videre utviklingen. Først må jeg få tilbakemelding fra Norgesuniversitetet på om prosjektet kommer til finalerunden og blir i diskusjonen om den endelige tildelingen.

26 Comments

  1. Hva med å legge ned hele greia. I UK har de innsett at IKT-faget i skolen er en trussel mot deres posisjon som industrinasjon. Situasjonen er trolig like alvorlig her. Men i UK så legger de ned IKT-faget, og stabler et nytt tilbud på bena der alle barn skal ha mulighet til å lære å programmere.
    Les bakgrunnen for dette i Royal Societys rapport fra januar 2012 [http://royalsociety.org/education/policy/computing-in-schools/report/?f=1]
    Her til lands er det en gryende grasrotbevegelse som ønsker å ta grep der skolen og samfunnet svikter. Disse finner du hos http://www.kidsakoder.no/

    • Hei Øystein, jeg tenker ikke at dette skal handle om IKT-faget eller om programmering, men om hvordan vi kan arbeide smartere sammen, om hvordan vi kan bruke spill og elementer fra spill til å lage læringsobjekter som booster motivasjon og innsats, om hvordan vi kan bruke adaptive eller intelligente læresystemer som Knewton og så videre. Det handler rett og slett om hvordan vi kan lære raskere og bedre enn vi gjør på den tradisjonelle måten skolen arbeider på. Vi trenger kritiske blikk både på nåværende og nye praksisformer og vi trenger åpenhet om hva som fungerer og ikke fungerer. Takk for bidraget så langt, så håper jeg du også følger fortsettelsen 🙂

    • Hei Ann, det er jammen imponerende hva du og dine har fått til. Jeg skal se nærmere på boken og det er vel sannsynlig at den kan få en rolle på en eller annen måte.

  2. Veldig moro, jeg vil bidra! Har en del erfaringer med bruk av læringsplattform, kombinerte klasserom, blogg og sosiale medier, dataspill, video og enkel programmering. Kan bidra noe på dugnadsbasis, men er også tilgjengelig for oppdrag dersom jeg kan brukes til noe.

  3. Dette er en veldig viktig initiativ og et svært godt bidrag til diskusjonen om IKT i undervisningen.

    Vi vet i dag veldig mye om hvordan IKT praksis kan se ut for innovative- og høyt IKT-kompetente lærere. Vi vet også en del om hvordan det ser ut når IKT ikke utnyttes eller utnyttes dårlig.

    Det som er veldig er å få senket terskelen slik at majoriteten av lærerne benytter IKT regelmessig sammen med elevene sine. I dette arbeidet må både nytteverdi kommuniseres bedre men det viktigste er at overkommelig praksis blir synliggjort. Hvordan ser det ut når man får det til? Det er tusenvis av lærere som får det til, men desverre er det lite synlig. Når jeg snakker med dyktige lærere om deres IKT-praksis er det svært vanlig at de utrykker at egen praksis ikke er så spesiell…..de gjør bare det de syntes virker hensiktsmessig og selvsagt.

    Vi har mange flinke lærere i Norge som bruker IKT daglig sammen med elevene sine. De skaper læringssituasjoner for elevene sine som motiverer, aktiviserer og støtter oppunder viktige forståelsesstrategier. Problemet er ofte at andre lærere opplever praksisen som overveldende og nærmest umulig og uoppnåelig.

    En MOOC som foreslås her bør ta sikte på å demonostrere hvordan man kan skape praksiser som lar seg skalere opp slik at så mange som lærere som mulig. Et viktig poeng til slutt er at lærere ikke skal endre hele praksisen sin. Det er mange gode prosesser i klasserommene i dag, men vi vet at all undervisning kan alltid bli litt bedre. Det gjelder å finne de små delene i enhver praksis som kan løftes opp og gjøres bedre.

    I april hørte jeg et foredrag av Annika Andersson (ôrebo Universitet) der hun presenterte prosjektet UnosUno som undersøker hva som har skjedd ved av innføring av en PC til hver elev. (http://unosuno.oru.se/course/about.php ) Et av funnene som de har gjort er at summen av de små grepene er viktigere enn de store omveltningene. Dette er også i tråd med det Dylan Wiliam skriver om i sitt Chapter X, et tillegg til boka Embedding Formativ Assessment.

    Det handler om å få frem de gode grepene og den lettfattelige praksisen som enkelt kan implementeres i eksisterende praksis. Se for øvrig “Whitepaperet Is K–12 blended learning disruptive? An introduction of the theory of hybrids” på http://www.christenseninstitute.org/publications/hybrids/

    Det handler ikke om å snu opp ned på alt på kort tid, men å skape gode praksiser som over tid hele tiden forbedrer læringsprosessene.

  4. Arne, dette var interessant. Og særlig det du kaller «Smart læring – fra preik til praksis». Men det er også en lang vei å gå..

    I Tromsø startet vi denne marsjen for 4 år siden, og har nå utviklet et nettsamfunn for utdanning – GoTime – som inkluderer et sosialt miljø for læring. Kort fortalt bygger vi opp et Facebook liknende samfunn omkring læringsobjekter. Et læringsobjekt i denne sammenheng er feks en undervisningsvideo. Totalt har vi de siste 3 årene laget omkring 2500 undervisningsvideoer, hvilket betyr at vi nærmer oss Kahn Achademy i størrelse (som har omkring 4000 videoer). Men våre videoer likner mer på en TV2 presentasjon av været..enn undervisning gjennomført på nettbrett. Dermed har vi klart å bygge opp de 15-20 av de mest sentrale fagene på vgs. Etter 8 mnd er det faktisk avspilt 55.000 undervisningsvideoer i vårt system.

    Også vi har offentlig støtte, via Skattefunn. Og vi får ytterligere støtte fra Innovasjon Norge om vi gjennomfører samarbeidet med en offentlig aktør. Vi har 15 års erfaring med undervisning på nett, og ønsker nå å utvikle et innovativt kursbyggermiljø. En løsning så enkel som «dra-slipp-publiser», med andre ord en reel mulighet for en lærer til å skape god undervisning basert på den enorme videorikdomen som er i ferd med å utvikle seg. Alt dette tilgjengeliggjort i vårt åpne MOOC samfunnet – som vi stadig kaller GoTime. Et samfunn vi tror vi inneholder både gratis og betalbare tjenester. Vi har også testet ut Flipped Classrom teknikker i småskala dette året, og er klar for fullskalaprosjekter i hele utdanningsløp.

    Vi blir gjerne med i det nettverket du her initierer.

    • Oi, dette hadde jeg ikke kjennskap til. Det skal jeg kikke nærmere på. Ser ut som om dere har opplæring til vgs. Har dere etter- og videreutdanning for lærere også?

      • Jeg tror debatten om manglende IT kompetanse hos lærere begynner i feil ende. Det egentlige problemet ligger i manglende løsninger. Ingen har noensinne bedt om opplæring i Facebook, og knapt noen leser brukermanualen til IPhone. Vårt mål med GoTime er å gjøre bruken så enkel at lærere kan utvikle kurs uten IT kunnskap. Man benytter bare den undervisninsgrikdommen som allerede eksisterer og publiserer dette ut til eleven lesebrett, mobil eller PC for den saks skyld. Utviklingen av en undervisningstime vil da gå på få minutter..

        Opplæring og erfaringsutveksling omkring pedagogikk derimot, er viktig. Og her har vi startet arbeidet med systematisering.Èn viktig erfaring: Når vi lager en video, redigerer og «finsliper» den for bruk, så viser det seg at (i alle fall jeg som mattelærer), kun trenger 1 time med videoforlesning for forelese det samme som jeg ellers ville gjort på 4-6 timer. Hvilket igjen betyr at elevene får langt mer tid til egenarbeid enn med mitt tradisjonelle opplegg. Dessuten kan de putte meg på pause, be meg repetere, jobbe hurtigere enn klassekammeratene, eller jobbe senere. Det blir svært vanskelig å argumentere for tradisjonelle opplegg etter dette.

        Men det forutsetter godt innhold, og tilpasset undervisningsmiljø.

  5. Hei hei. Dette ser spennende ut, jeg vil gjerne være med framover. Jeg har arbeidet ved lærerutdanningen i Tromsø i mange år, og er nå i gang med et PhD-prosjekt om samskriving generelt og wiki spesielt. Jeg prøver ut ulike opplegg med bl.a studenter i norsk og ser på hvordan wiki kan brukes til utvikling av ulike ferdigheter – f.eks sjangerbevissthet, kreativ skriving, samt naturligvis en bedre forsåelse for hvordan samskrivingsteknologi fungerer og kan brukes i læringsprosesser med elever (studentene bygger alt fra lokale wikier basert på fiksjon til faktaartikler på Wikipedia). Jeg sitter på et svært materiale som jeg nå prøver å analysere, så får vi se hva som kommer ut av det… (Vi snakket forresten så vidt sammen i Kristiansand, takk for sist).

    • Så bra Hilde. Jeg mener samskrivingsprosesser vil bli viktigere enn det har vært, fordi dette vil bli en mer vanlig måte å arbeide på i stadig flere situasjoner. Det blir også spennende å se hva du finner og ikke minst hvordan en kan skape en didaktikk for å lære ulike former for samskriving.

  6. Hei Arne og takk for sist,
    IKT i lærerutdanningen er noe vi er svært opptatt av og kan tenke oss å være med på. Vi har bred og dyp erfaring innenfor pedagogisk bruk av IKT.
    Vi, Pedkonsult, som består av Ellen Meyer Knutsen og meg, Anne Cathrine Gotaas, har tilsammen 20 års erfaring på ulike områder innen pedagogisk bruk av IKT fra grunnskole til vgs. Det siste året har vi jobbet sammen og hatt en del felles prosjekter. Det er spesielt prosjektet Digital Ringperm vi har kjørt på klasser og skoler gjennom kommuner og etter hvert fylkeskommuner som vi ser kan implementeres direkte i lærerutdanningen.
    Her kan lese mer om bruk av Digital Ringperm i skolen for å hindre frafall
    .The Digital binder – a OneNote project

    Kort fortalt handler dette om oversikt, struktur, bruk av ulike læringsstrategier, samskriving og samhandling for elevene. Vi benytter OneNote, men pedagogikken som ligger bak kan lett overføres til tilsvarende andre verktøy. Vi vil understreke, som flere andre av kommentarene over, at dette handler mindre om IKT-opplæring, men om pedagogisk og didaktisk bruk av IKT i undervisningen. Vi ser at konseptet kan benyttes direkte i opplæring i lærerutdanningen og kan også kombineres med MOOC. TPACK-modellen mener vi er en godt rammeverk å ta utgangspunkt i når man skal implementere IKT i lærerutdanningen. Så ta kontakt, vi blir gjerne med.

  7. Hei Arne det er dette som er et av grunnlagene for utviklingen av min portal. Jeg synes det er kjempeviktig at vi får satt etterutdanning av lærere i et system hvor utdanningen skjer når læreren har tid til å gjøre det enn når kurset foregår.

  8. Dette kunne jeg tenke meg å være med på. En av de grunnleggende ferdighetene i det nye digitale klasserommet, er å kunne produsere gode undervisningsvideoer på en smart måte. Der er det noen enkle grep som kan gjøre produksjonen bedre, og dermed også heve nytteverdien av den. Det kan jeg bidra med.

    • Regner med at du er en av ekspertene det går an å få til å bidra med erfaringer og kunnskap fra feltet når vi kommer så langt 🙂

  9. Hmm spennende – jeg fikk den jobben vi diskuterte Arne 🙂 da skal jeg være i gang på Nord-Vestlandet i lærerutdanningen i løpet av høsten. Da snakkes vi 🙂 om dette og mye annet! Mitt bidrag vil være så mangt men jeg jobber ekstra mye med digital studieteknikk nå – håper på at det endr ut i noe skriftelig (digitalt selvsag!)

    • Gratulerer med ny jobb!
      Jeg søker Norgesuniversitetet om midler til å lage et kurs i “smart læring” (noen vil sikkert kalle det digital kompetanse) for lærere fra 2014. Håper du vil bidra med din kompetanse til dette. Søker støtte fra ulike interessenter. SørTrøndelag fylkeskomm har allerede “logget” inn, Senter for IKT i utd er positive, KS mfl. Jeg vil ha med “alle” som kan bidra til en gedigen dugnad 🙂

  10. Jeg ser at jeg i stadig større grad bringer inn det digitale og de digitale stemmene i undervisningen på vgs yrkesfag. Jeg har blitt presentert for digitalbok med tilleggsressurser fra et forlag. Den beriker der papirbøker og faglig oppdatering kommer til kort. Nå er planen min å bli den første vgs. læreren i Norge som tar mastergrad i Digital kommunikasjonsledelse på Handelshøyskolen BI. Tema i fordypningsoppgave/ mastergradoppgave er ikke konkretisert enda. Jeg vet du har vært er en av foredragsholderne der sist skoleår. Jeg er veldig opptatt av å forbedre undervisning gjennom erfaringsdeling og engasjerte ildsjeler i vgs i fagene norsk yf, samfunnsfag, service og samferdsel, medier og kommunikasjon, medier og informasjonskunnskap, markedsføring, ungt entreprenørskap. Akershus vgs har kastet ut ndla.no. Det åpner for nye aktører og innhold.
    Kanskje kan smart læring, digital kompetanse og gode digitale læringsformer løfte frem kunnskap og innholdproduksjon ikke bare på nye måter, men på svært berikende måter med maksimal læringseffekt. Ideen din er god, jeg bidrar gjerne med oppdrag som matcher min profil med alle mulige hatter på – som lærer i vgs, BI-mastergrad student i digital kompetanseledelse 2013/2014, og/ eller som selvstendig næringsdrivende i Mona Service.

  11. Spennende Arne! Og en flott diskusjon også. Hvis du trenger støttende ord fra NDLA som kan styrke søknaden må du si i fra! Ellers kan jeg forsikre om at skolene i Akershus på ingen måte har kastet ut NDLA. Tvert i mot. Lærerne og elevene bruker NDLA aktivt, og bruken fra Akershus- skolene øker mest i landet.

    • Hei igjen Øivind, jeg vil gjerne ha mer enn støttende ord fra NDLA. Hva med å bygge hele kurset inn i NDLA også, slik at det bare ligger et “tastetrykk” unna de lærerne som bruker ressursene? Vi kunne jo invitere Myrtuten til å komme med ukentlige tips fra “Myrtutens hjørne”?
      Dette må vi ta en prat om over sommeren 🙂

  12. Kjempespennande initiativ. Eg har ein kjempestor dugnadshatt og begynner herved å gruble på om det er noko eg kan bidra med 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.