Alibaba og de digitale røverne

Utkast til tekst til ny bok om «Forretningsmodeller og forretningsutvikling» – om noen har ideer og kommentarer hører jeg gjerne fra dere.

Alibaba er et kinesisk ehandelseventyr uten like. De håndterer både business-to-business, consumer-to-consumer og business-to-consumer salg gjennom ulike plattformer. Ved børslanseringen 19 september 2014 ble selskapet verdsatt til ufattelige 231 milliarder dollar, mer enn både eBay og Amazon tilsammen.[1]

Alibabas portal for forbrukervarer i Kina Taobao , er blant verdens 20 mest besøkte tjenester og har vareutvalg tilsvarende Amazon og eBay. I mars 2013 hadde de i følge Wikipedia listet opp 760 millioner produkter.[2]

Alibaba er svært store i kina, og de stod for 80 % av nasjonens online salg i september 2014.[3] 16. November 2014 solgte de for ufattelige 9,3 milliarder dollar i løpet av ene eneste dag, hvorav 2 milliarder alene i løpet av den første timen.[4] De har etablert et eget betalingssystem, AliPay, som i følge Marketwatch er verdens største mobile betalingssystem[5] med flere transaksjoner enn PayPal. I 2013 hadde de over 100 millioner registrerte mobile brukere som til sammen hadde gjort 2,78 milliarder transaksjoner. Det er altså grunn til å følge med på den digitale invasjonen fra øst, der nye tjenester bidrar til å synliggjøre asiatiske produsenter på måter som kan gjøre vestlige importledd overflødige i en rekke bransjer.

Når AliBaba er listet på børsen i USA, og Yahoo er en av de største investorene i selskapet, er det også grunn til å tro at de vil få langt større innflytelse i vestlige land enn de hadde pr 2014. Hva vil konsekvensene av at kinesiske og andre asiatiske selskaper har tilgang til en infrastruktur for handel som knyttes inn i sosiale medier, som skaper nettverkseffekter, som er skalerbar uten sidestykke og som senker kundenes transaksjonskostnader dramatisk være? Og hva vil fenomenet ”bransjeglidning”, det vil si at virksomheter som Amazon går fra å være bokhandel til å bli et omfattende handelshus og VG går fra å være avis til også å være TV-stasjon samtidig som de tilbyr en rekke andre nye tjenester en ikke forbinder med tradisjonelle aviser, hva vil dette a å si for hva AliBaba kommer til å være om noen år? Hvordan kan deres forretningsmodeller påvirker norske og vestlige virksomheter, for for eksempel Apple, eller Komplett eller Elkjøp? Og hva betyr det at Alibaba allerede høsten 2014 var etablert som aktør i helsesektoren gjennom kinesiske ”Future Hospital” der over 50 sykehus allerede bruker AliPays kontosystem, skyløsninger og store dataplattformer?[6]

Og hva skal en si til etableringen av China Smart Logistic Network,[7] utbygging av et logistikknett startet av Alibaba der målet er at de skal kunne levere varer til de 2000 største byene i Kina samme dag som varene bestilles. Kostnadene ved nettverket er beregnet til over 100 milliarder kroner.

[1] http://www.reuters.com/article/2014/09/19/us-alibaba-ipo-idUSKBN0HD2CO20140919 Lest 14.11.2014.

[2] Wikipedia har en oversikt over hva selskapet tilbyr på   http://en.wikipedia.org/wiki/Taobao Om vil kikke nærmere på dem finnes en engelskspråklig guide som viser hvordan du kan handle her: https://www.techinasia.com/tmall-taobao-english-how-to-guide/

[3] http://www.reuters.com/article/2014/09/19/us-alibaba-ipo-idUSKBN0HD2CO20140919 Lest

[4] http://www.slate.com/blogs/moneybox/2014/11/11/alibaba_singles_day_china_s_e_commerce_giant_did_9_billion_in_sales_in_one.html Lest 17.11.2014.

[5] http://blogs.marketwatch.com/thetell/2014/02/10/sorry-paypal-chinas-alipay-is-worlds-no-1/ Lest 14.11.2014.

[6] http://www.slate.com/blogs/moneybox/2014/11/11/alibaba_singles_day_china_s_e_commerce_giant_did_9_billion_in_sales_in_one.html Lest 17.11.2014.

[7] http://techcrunch.com/2013/05/28/alibaba-csn/?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+Techcrunch+%28TechCrunch%29 Lest 17.11.2014.

Kommentar som ikke inngår i manus: om de er digitale røvere, så er de i alle fall av den snille sorten. Og det de kommer til å stikke av med er norske butikkers omsetning. For det blir vanskelig å selge varer importert fra Kina, når kineserne selv bygger et europeisk distribusjonsnettverk og sender varene billigere fra Nederland, enn om du skulle få sendt det fra Asker til Oslo. Det er hva Dealextreme gjør for tiden. Og hvor lang tid tror du det tar før de har Alibaba i hælene?

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

4 Comments

  1. Jeg har sagt det der i flere år; tenk når nordmenn finner ut av aliexpress! Men vi er litt trege her på berget. Skummelt å bestille, skummelt å bruke kortet og ikke minst: det tar så lang tid! Er det noe vi nordmenn ikke har så er det TID! Normal ventetid på aliexpress-varer er 3 uker 🙂 En liten faktor til er «kina-vare», vi stoler ikke på disse varenes kvalitet og for å være ærlig så er det mye sant i det utsagnet. Kineserne gjør lite for å bygge seg godt omdømme. Hilsen en som har vært bruker av alibaba og importør fra Kina siden 2008!

  2. Forretningsmessig nyter Taobao godt av stordriftsfordeler og noen heftige monopol- og stordriftsfordeler i hjemmemarkedet som gjør at Amazon kommer helt i skyggen sammenlignet. Siden alle kinesere som skal shoppe går rett på Taobao uansett, trenger de ikke gi fra seg avanse til søkemotormarkedsføring (dvs baidu.com) slik nettbutikker gir fra seg til Google i vesten. Taobao er jo Ebay+Amazon i et og samme nettsted, slik at fabrikker kutter alle mellomledd og selger rett forbrukerne med en kostnadseffektivitet hinsides vestlige land.

    hilsen en som har bodd i Kina

    • Takk for den Harald, godt poeng. Men der har vel egentlig Alibaba en ulempe i vesten som gjør at nå bruker mye penger på søkemotoroptimalisering, det ser en jo når en søker etter visse produkter og Alibaba dukker opp mot toppen av hitlisten. Og i vesten har de mindre kjente merkevarer enn eBay og Amazon, men det kan jo endre seg over en tiårsperiode.

  3. 27 kommentarer

    Per Harald Mathisen · Toppkommentator
    Lønnsøkning fra 2011-2012 på ca gjennomsnitt en god arbeider årslønn?? Hm prosent er merkelig. En lønnsøkning på 500 000.- til 1 mill på et år??? Godt at Giske er fornøyd med det, for etter mitt syn henger det ikke på greip, om det ikke er andre faktorer som oppsjoner osv. i denne summen da? For da blir det helt feil å legge fram summene på denne måten.
    Svar · · 3 · 4. mai 2013 kl. 22:20

    Steffen Larsen · Toppkommentator
    Det er flaut å være nordmann…
    Ikke bare pga lønningene til disse ubrukelige politkierene men, skal ikke bruke hele søndagen på å ramse opp grunner til at Norge trenger krisehjelp fra noen som har bein i nesa.
    Svar · · 9 · 4. mai 2013 kl. 22:37

    Elisabeth Konradsen · Toppkommentator
    Huff blir rett og slett uvel av disse gigantiske lønningene fisse folka får 🙁 Burde vært fastlønn på max 2,5 millioner!
    Svar · · 6 · 4. mai 2013 kl. 23:02

    Erik Pedersen · Toppkommentator · Chalmers University of Technology
    Dette er vel private selskaper hvor staten er deleier, ikke statsselskap.
    Jeg syns det er begrepsforvirring her da lønn/bonus/frynsegoder slås sammen og kalles lønn. En ikke uvesentlig andel er resultat- og prestasjonsavhengig og avhengig av måloppfyllelse, et fremmedord for rødgrønne politikere.
    Forøvrig, det går ikke an å bestemme politisk et for lavt lønnsnivå for denne gruppen uten at det går ut over kvaliteten og eierinntektene. Det forstår nok Giske selv om han ikke sier det høyt…
    Svar · · 4. mai 2013 kl. 23:03

    T Erik Hansen · Toppkommentator · Evanston Township High School
    Som f.eks at hvis Telenor had ansatt en som tjente, si, havlparten av det Baksaas tjener, så hadde de ikke tapt milliarder i India til tross for advarsler mot investeringene Baksaas insisterte på til tross for advarsler/råd mot det fra langt dårligere betalte folk…
    Svar · · 2 · 5. mai 2013 kl. 01:10

    Kim Olsen · Toppkommentator · Medarbeider hos Ramirent Norway
    Er nok statsselskap når staten eier mer enn 51% av aksjene om jeg ikke tar helt feil. Statoil og Telenor er gode eksempler. Alle vet at lønningene i oljebransjen/offshore er ikke i nærheten av hva du får ellers i Norge, med mindre du er topp politiker så klart.
    Svar · · 1 · 5. mai 2013 kl. 03:34

    Terje Solstad · Toppkommentator · Ytre Namdal Videregående Skole
    Sikkert et sammensurium av lønn, bonuser etc. Journalister har jo ikke tidligere tatt høyde for dette. Men ellers så er det vel et utslag av statens aktive eierskap. Jeg går ut fra at det er styret som bestemmer lønn og bonuser etc for sjefene.
    Svar · · 4. mai 2013 kl. 23:08

    Ingar Johnsrud · Oslo, Norway
    «I VGs beregning ligger grunnlønn, bonus og frynsegoder, men ikke pensjon. Selskapene som er med i beregningen er Statoil, Telenor, Norsk Hydro, Yara, DNB og Kongsberg Gruppen.»

    Vh
    Ingar Johnsrud
    Svar · · 1 · 4. mai 2013 kl. 23:25

    Svein Erik Endresen · Grovfjord, Troms, Norway
    Det er en skam at staten på denne måten lager en mal som ikke det private næringsliv har mulighet til å oppnå. Det er vi skattebetalerne som eiere som burde bestemme lønningene deres som subsidierte bedrifter de er.
    Svar · · 4 · 4. mai 2013 kl. 23:09

    Arild Moe · HiT, Bø
    Det er disse råtne menneskene som gjør at lønnsgaloppen tar av og vi etter hvert priser oss ut av markedet. Hvem er verdt 10 mil. i årslønn?? Jeg bare spør!!
    Svar · · 9 · 4. mai 2013 kl. 23:11

    Rune Moberg · Toppkommentator
    Grunnen til lønnsgaloppen er et ekstremt høyt skatte- og avgiftsnivå. Det, kombinert med at ‘alle’ ønsker å bo i Oslo-gryta (og dermed bruker hele lønna si på å betjene svære boliglån), gjør at ting gjerne blir som de blir. En håndfull toppledere med skyhøye lønninger gjør lite utslag i denne sammenhengen.
    Svar · · 1 · 5. mai 2013 kl. 01:11

    T Erik Hansen · Toppkommentator · Evanston Township High School
    De rike i Norge – gjennom «klole» invisteringer – eier mer og mer, og presser opp prisene så de som har lite får enda mindre å rute med – og derved blir lettere å kontrolere. Og toppledere er med på dette kjøret (og respreneterer «verdiene» til de grådige som alltid vil ha mere).
    Svar · · 3 · 5. mai 2013 kl. 02:07

    Torstein Næss · Toppkommentator · Livets harde skole
    AP styrer
    Svar · · 4 · 4. mai 2013 kl. 23:15

    Sigmund Fjeldstad · Vegårshei
    Forskjellene i Norge bare øker….. !
    Svar · · 1 · 4. mai 2013 kl. 23:38

    Thomas Svaleng · Toppkommentator · Owner hos Selvstendig næringsdrivende
    Fattigdoms grense i Norge er ca. 120 000 kr året, i måneden er det ca. 10 000 kr. I dag er det 500.000 mennesker som lever under fattigdomsgrensen.
    Norge er et land som er kåret til ett av verdens beste land å bo i.
    Da er det godt Giske kan kan fete opp lommebøkene til de som trenger det mest!
    Svar · · 9 · 4. mai 2013 kl. 23:17

    Kjell Håkon Mostue · Toppkommentator · Pensjonist hos Statens vegvesen
    Dette er resultatet av LO-APs lønnssystem fungerer, Flåten system fungerer perfekt etter planen men det er ikke nevnt noenting her om de berømte «fallskjermene» som kommer i tillegg. Systemmet som LO -AP bruker er at forskjellen mellom fattig og rik øker i takt med, jo mere galt de gjør jo bedre betalt.
    Svar · · 8 · 4. mai 2013 kl. 23:17

    T Erik Hansen · Toppkommentator · Evanston Township High School
    Statlig toppleder kan ikke «tape»: gjør de «feil» som koster samfunned både liv (se bla. Strøm-Erichsen og Bente Mikkelsen) og/eller milliarder (bla. Baksaas) får de absolutt ikke noen form for straff, ikke reprimander en gang- men de får enten behold jobben eller en annen like godt betalt lederjobb i et annet departement. De eier jo verken selvinnsikt eller skam!
    Svar · · 4 · 5. mai 2013 kl. 02:10
    Vis 9 til
    Sosial tilleggsfunksjon for Facebook

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.