En liten historie om den første industrielle revolusjon

I et større historisk perspektiv kan en se hvordan menneskene har gått fra å høste  direkte fra naturen til å utvinne mer vanskelig tilgjengelige råvarer, slik som olje og gass,  kull og andre produkter som ble nødvendige i industriproduksjonen.

Den engelske økonomen Alan Toynbee har fått æren for at betegnelsen ”industriell revolusjon” ble en populær beskrivelse av de endringene som fant sted. Toynbee foreleste i Oxford og hans ”Lectures On The Industrial Revolution In England” ble publisert i 1884.[1] Toynbee beskrev hvordan ”the Wealth of Nations and the steamengine … destroyed the old world and built a new one[2] med en kombinasjon av innsikt fra Adam Smith (1776) som beskrev hvordan industrisamfunnet gradvis skapte en ny måte å organisere arbeidet på, uten at dette var bevisst planlagt. ”Nobody purposely invented industral spexialization with all its advantages for wealth creation. Rather, specialization evolved gradually – as a by-product of the natural hman propensity to truck, barter and excange one thing for another” (Smith 1776, s 10).

Den industrielle revolusjon var forårsaket av at en fikk økt tilgang til nye materialer som jern og stål samt til nye energikilder både i form av damp, strøm og oljebaserte produkter. En følge av dette var at en kunne lage maskiner som overtok oppgaver som inntil da var utført av mennesker. Den mest kjente maskinen var Spinning Jenny, som var patentert allerede i 1770, og som var starten på industrialiseringen av tekstilindustrien. Oppfinneren James Hargreaves ble beskrevet som en fattig spinner og vever uten utdanning som ved en tilfeldighet fikk se at datteren Jennys rokk hadde veltet, noe som ga han ideen til en maskin som kunne spinne flere tråder på en gang. Etter at han hadde begynt å selge slike maskiner til andre spinnere, ble han angrepet andre spinnere som brøt seg inn i huset hans og ødela en rekke maskiner, fordi de fryktet at den nye teknologien ville gjøre dem arbeidsløse.[3]

På sett og vis var menneskene som angrep og ødela maskinene forløpere for Ludittene, en organisasjon som arbeidet systematisk med å hindre fremveksten av teknologi som ville gjøre håndverkerne arbeidsløse. Luddittene deltok i regelrette slag med den engelske hæren, som ble satt inn for å beskytte de nye fabrikkene. Senere analyser (Conniff 2011) har antydet at  hemmeligheten med deres ”reputation depends less on what they did than on the name uner which they did it. You could say they were good at branding.”[4] Uansett hva de faktisk gjorde, skapte de betegnelsen Luditt som merkelapp på en person som er mot ny teknologi.

Fordi en fikk maskiner som overtok deler av oppgavene med å produsere varer, ble arbeidet også organisert på andre måter enn tidligere, og den industrielle produksjonsmåten med arbeidsdeling og spesialisering ble innført på stadig flere arenaer. I tillegg til at produksjonsformene ble endret, ble også transportsystemene vesentlig forbedret ved at en fikk tog og båter som gikk på damp, senere også fly og biler med bensimotorer.

Samtidig som maskinene erstattet menneskers produksjon av varer som tidligere var håndverkernes domene, skjedde det også en rekke andre endringer i samfunnet som bidra til å forsterke effektene av ny teknologi og nye organisasjonsformer. Jordbruket ble mekanisert og fornyet. Eierskap til bedrifter gikk fra å være familiedominert til å bli investordominert. Fagforeningene så dagens lys. Byer ble utviklet på andre måter enn tidligere. Alt et tegn på tidens endringer og hvordan ”alt hang sammen med alt”.

[1] Skriftene er tilgjengelig på nett http://socserv2.socsci.mcmaster.ca/~econ/ugcm/3ll3/toynbee/indrev Lest 8. februar 2016.

Wikipedia har en god artikkel som setter Toynbees arbeide inn i en aktuell historisk kontekst og viser

[2] Sitat hentet fra Mark Schousen (2015), men finnes i en lang rekke bøker om økonomisk historie.

[3] Denne historien finnes på nett http://www.britannica.com/biography/James-Hargreaves Lest 9. feb 2016.

[4] Tekst er tilgjenglig på nett http://www.smithsonianmag.com/history/what-the-luddites-really-fought-against-264412/?no-ist Lest 9 feb. 2016.

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.