IKEA, H&M, Volvo og sånn …

Nylig ble et norsk  dataselskap solgt til amerikanske interesser for 11 milliarder kroner. Det er i følge IKT Norge omtrent det samme som årsomsetningen i norsk landbruk, med henvisning til tall fra SSB i 2008.

Det hele blir imidlertid litt smått sammenlignet med diskusjonen om hva IKEA ville vært verdt om det hadde vært notert på børsen.

I følge Dagens Industri fikk IKEA et overskudd på 26 milliarder i 2009, hele 19 % høyere enn H&M, som er det høyest verdsatte selskapet på børsen i Sverige.

H&M er verdsatt til 379 milliarder på børsen. De siste ti årene har de hatt en årlig gjennomsnittsvekst på over 13 prosent, mot IKEAs knapt 11 prosent.

Begge selskapene er globale kjemper. I vurdering av selskapenes relative styrker, holder Peter Benson i Dagens Industri en knapp på IKEA, fordi de har hva han kaller en sterkere strukturell konkurransekraft.

Mens det finnes hundrevis av selskaper som hypotetisk skulle kunne tilby moteklær til lave priser, er det vanskeligere å slå IKEA. IKEA eier sine møbelhus samt store parkeringsområder selv, mens H&M leier infrastruktur. Dette skaper en større fleksibilitet, men også en større sårbarhet, fordi konkurrerende aktører får samme kostnadsstruktur som H&M i konkurransen, noe som blir annerledes for IKEAS konkurrenter.

Ett moment har imidlertid Dagens Industri ikke kommentert, og det er merkevareverdien av de to selskapene. I likhet med Facebook, eBay, Amazon og Apple har de etablert en global tilstedeværelse. Merkevarer skapes ikke over natten og hvis en ikke bruker nettets muligheter og i tillegg har betydelig flaks, er det vanskelig å kjøpe seg samme oppmerksomhet som de etablerte merkevarene får.

Det er det som er kjernen i merkevarebygging. Og det er nok det kineserne har skjønt når de har kjøpt Volvo fra Ford. Da får de ikke bare tilgang til verdifull teknologi og designkompetanse, men vel så viktig får de eierskap til en merkevare folk forbinder med sikkerhet, robusthet og verdi som varer.

Her har vi noe å lære i Norge.

3 Comments

  1. Hei Arne!

    Litt sent ute med å skrive en kommentar til deg!
    Men bedre sent enn aldri!!!

    Veldig spennende det du skriver om HM og IKEA.

    Når det gjelder VOLVO syns jeg det er synd at Kineserne har kjøpt opp VOLVO selv om de sikkert har gjort noe klokt! Som du sikkert skjønner er jeg VOLVO tilhenger og kjøper ikke annet når jeg bytter bil vert tredje år. Syns på en måte litt synd på svenskene da de mistet sitt beste varemerke innenfor bilindustrien. Men slik er verden blitt! En evig konkurranse som jo til slutt blir til fordel for oss forbrukere. Slik jeg ser det blir verden mindre og mindre i det digitale nettsamfunnet som også er til fordel for oss forbrukere. Vi kan bestille det meste hjemmenifra. Sitter her å reflekterer over hvordan det vil gå med handelstanden i fremtiden. Nærbutikkene etc.

    Ha en fin ettermiddag!

    Med vennlig hilsen
    Cesilie Janette Borge

  2. Fin tekst, Krokan. Og det får meg til å undre på hva vi hadde hatt her til lands om vi ikke var belemret med petroleumsnæringen. Vi skapte noe stort med Norsk Hydro for vel 100 år siden, men vi må vel med respekt å melde kunne si at vi ikke har vært spesielt innovative hva næringsliv angår. Her har svenskene og finnene gått langt utenpå oss. Om vi så justerer statsbudsjettet for petroleumsinntektene, vil vi sikkert se at Norge går med dundrende underskudd. Så hva tror du vi kunne hevdet oss på i Norge? Innen hvilke næringer kunne vi skapt bedrifter med tilnærmet like stor tyngde som IKEA, H&M, VOLVO og dets like?

  3. Vi har noen utfordringer når det gjelder innovasjon i Norge ja. Vi skårer dårligst av de Skandinaviske landene og vi ser ut til å ha en innovasjonspolitikk som i stor grad understøtter eksisterende næringer. 700 millioner av Innovasjon Norges penger går jo også til bøndene!
    Her er det vel tenkt at det ikke bare skal være Stangekylling, men også Løtenkylling i framtida, og dessuten bakes det alt for lite lefse på landsbygda og det er alt for få merkevarebygde tjenester, bortsett fra det fine Gilde da.
    Det er nok lettere å få penger til innovasjon i landbruket enn til digitale tjenester, noe et par av mine studenter som ville satse for seg selv oppdaget. De fikk ingen samtale med saksbehandlerne engang, for de støttet ikke nettbaserte tjenester!
    Så ja, vi har noen utfordringer.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.