Utfordrende å være leder i det offentlige

Hvilke utfordringer står ledere i offentlige virksomheter overfor ved starten av det digitale nettsamfunnet, og hvordan skal vi adressere dem? Dette er blant utfordringene DIFIs råd for ledelse i det offentlige har diskutert i sine to innledende møter. Det svært kompetente rådet ledes av direktør i DIFI Hans Christian Holte og har med profilerte ledere som Ingunn Coward i Lånekassen og Ida Børresen i Utlendingsdirektoratet. Rådet skal bistå Difi i å kartlegge utfordringer lederne står overfor og å finne ut hvordan disse kan håndteres slik at vi kan få flere og bedre digitale tjenester, en mer effektiv offentlig forvaltning og ikke minst bedre og enklere tjenester for oss brukere. Dette er på ingen måte noen enkel oppgave, men rådet har i alle fall satt søkelyset på noen viktige punkter.

Det ene er at alle ledere har ansvar for at deres etater faktisk utnytter de mulighetene som ny teknologi skaper. De har ansvar for å spørre om de er gode nok på dette området, og for at de faktisk også skjønner hva utfordringene kan være.

Det andre er at vi må ta steget fra å snakke i generelle vendinger, til å bli mer konkrete i analysene av hva som hindrer omstilling og ikke minst i beskrivelsene av hva vi vil oppå. Vi må finne ut hvilken kompetanse lederne faktisk har til å adressere disse spørsmålene og vi må skape incentiver og forventninger til resultater som også har med innovasjon og nyskaping å gjøre, og ikke bare til ”det å holde budsjettet”. Vi må også skape en kultur for endring, en kultur der det er forsøk på utvikling og endring settes pris på, selv om en ikke alltid når de ønskede målene.

Det tredje er at vi må kunne beskrive mer detaljert hva ledere faktisk kan gjøre, hvordan de kan utvikle sin egen kompetanse, hvordan de kan bruke den nye intrstrukturen som blant annet sosiale medier gir til å både bedre sitt eget omdømme, overvåke hvordan deres virksomheter oppfattes av ulike berørte aktører med mer.

Politikerne må også være mer aktive og direkte. Ønsker de å digitalisere alle tjenester der saksbehandlingen utelukkende er basert på regler, så må de kreve dette gjennomført også. De må stille de respektive lederne til ansvar for at dette blir gjort i praksis. Selv om det er gjort veldig mye innovativ og bra mht bruk av ikt i offentlig sektor, slik som ferdigutfylt selvangivelse og utviklet enklere innrapporteringer til det offentlige fra næringslivet gjennom Altinn, er det fremdeles mye som mangler. Dette gjør at Norge som e-nasjon, faktisk faktisk havner et stykke nede på listen over de mest innovative nasjonene. Vi kan opplagt gjøre mer, og det er ledernes ansvar at vi faktisk gjør det. Her er hva jeg tror må til:

  1. Flere ledere må få en realistisk forståelse av hvilke forandringer ny teknologi skaper i samfunnet, ikke bare med tanke på offentlige tjenester, men med eksempler fra flere arenaer. Selv bruker jeg ofte mediebransjen som eksempel når jeg skal illustrere dette.
  2. Flere ledere må gjøre som Ida Børresen, selv bruke sosiale medier for å finne ut hvordan de fungerer, hvordan de kan brukes i det faglige arbeidet og hvor grensene mellom det private og det offentlige går. Ida har valgt å være offentlig på twitter og privat på Facebook, men kunne også brukt Facebook i det faglige, for eksempel gjennom gruppefunksjonen.
  3. Vi må få mer trykk på samhandling på tvers av siloene, en annen arbeidsdeling som gjør at digitale tjenester kan bidra til å nå de målene som politikerne setter. Det er mulig å spare milliarder av kroner ved å arbeide smartere, ved å la være å gjøre unødvendig arbeid (for eksempel å bruke smarte mennesker til å behandle saker som ikke avgjøres ved skjønn, men av regler).
  4. Vi må skape endringer både top-down og bottom-up. Rigmor Aasrud må ikke lenger være den eneste som snakker om IT i regjeringen. Hvor er kommunalministeren? Her er det behov for samhandling på tvers. Hva med å få et eget organ ala Difi for kommunene på plass allerede i høstens nasjonalbudsjett? Og hva med de andre ministrene? Hvilket fokus har de på innovasjon, på bedre arbeidsprosesser og smartere bruk av teknologi og digitale tjenester? Bottom-up handler om at vi må synliggjøre de svært mange gode initiativene som faktisk gjøres i ulike forvaltningsenheter. En rekke kommuner er  gode i utviklingen av digitale tjenester og digital samhandling. Synliggjør disse. Se hva ledere som får til endringer gjør og kartlegg hva som hindrer lignende prosesser i andre virksomheter.

Difis utvalg har mange og interessante diskusjoner. De skal møtes minst to ganger til og utdype utfordringene. Hva bør de konsentrere seg om? Hva er det vanskeligst å endre? Er det noen som har gode historier om hva en har fått til å dele? Visjoner? Og hvor finnes forskningen som kan hjelpe oss til å utforme den nye praksisen? Her er mange spørsmål og jeg håper på mange som vil og kan delta for å fylle ut vår forståelse av hva som faktisk skjer og hva vi kan gjøre for å øke endringstakten.

6 Comments

  1. Bra initiativ! Men merk at for at man bedre kan samhandle på tvers i det offentlige Norge, så må også systemene og begrepene vi bruker kunne kommunisere på tvers og da må mange flere jobbe på tvers enn det som er tilfelle i dag. Nå har vi mange vertikale miljøer, og det blir sikkert fler og fler. Knappe ressurser , ikke minst mtp tid, gjør at man ikke prioriterer å tenke på andre enn etatens egne behov. Slikt blir det lite samhandel av, selv om det er viktig. Jeg var tidligere med i en Difi-gruppe som jobbet med definisjonsarbeid – aner ikke helt hva resultatet av det har blitt, men det var og er komplisert uansett.

  2. Bra innlegg om et viktig tema! Det er noen ganger dessverre en betydelig avstand fra tanke til handling. “Alle” føler seg programforpliktet til å være positivt innstilt til “fremtiden”, men hvor mange ledere har kompetanse nok til å iverksette praktiske tiltak i egen virksomhet? Jeg tror det er veldig fornuftig at det tas sentralt initiativ ved Difi. En grunnleggende utfordring i offentlig sektor er å få de ulike etaters systemer til å kommunisere på tvers. Det er pt. en reell begrensning.

    • “Alle” skal per definisjon være positive til ny teknologi, men jeg tror at mange ledere i det offentlige vil ha problemer med å konkretisere hvilke gevinster man vil oppnå ved den nye teknologien. Når det gjelder hvilke muligheter ny teknologi gir, er det viktig å skille mellom “nice” og “need”. Teknologien er vel det minste problemet, begrensningene ligger primært i brukerkompetanse og brukernes og beslutningstakernes holdninger. Noen vil helst ha ting som før, andre ser kun muligheter ved hjelp av ny teknologi. Min oppfatning er at et arbeid i regi av Difi, og eventuelt noen større forskningsmiljøer, vil være fornuftig.

  3. Det er flere utfordringer i det offentlige i det å innføre ny teknologi
    og det med å bruke sosiale medier.
    1.Det er systemene som er begrensende, som flere andre kommentarer
    har nevnt her.
    2.Offentlighetsloven er begrensende. Spesielt de delere av det offentlige
    som er forvaltningsmyndghet.
    3.Lov om offentlige anskaffelser gir også begrensninger i de offentlige
    etater som jobber mye med kontrakter. Det er masse “kjøreregler”
    om kommunikasjon. Både ved utlysning, behandlig og oppfølging av
    kontrakter.
    4.Til slutt er det holdninger. Mange offentlig ansatte har vært i samme
    jobb i flere 10-år. Iveren til endringer og ny teknologi kan være
    begrensende.

    Arnt Nyborg

  4. Viktig tema! For at det skal bli god forankring i bruken av sosiale media i det offentilige, tror jeg det er viktig med fokus fra ledelsen i alle organisasjonsledd. For å få dette til må det settes krav og forventninger på kompetanse til lederne også innen bruken av og utviklingen av sosiale media i egen organisasjon. (Pr dag er dette egenskaper jeg svært sjeldent ser i utlysningstekster på ledige stillinger). Gode eksempler må frem på hvordan dette kan være et hjelpemiddel både til ansatte og brukere av organisasjonen. Det er imidlertid viktig at en har klare kjøreregler for bruken av sosiale media, bla at en har fokus på taushetsplikt, det at en ikke kommenterer individsaker/enkeltsaker, men hele tiden uttaler seg i generelle vendinger, mm. Når det gjelder utviklingen i offentlig sektor er vel dette arbeidsplasser med arbeidstakere som gjenspeiler arbeidslivet forøvrig, noen er nok mere ivrig enn andre etter å ta ny teknologi i bruk. Jeg tror imidlertid at de ansatte i offentlig sektor på lik linje med ansatte i andre sektorer er både omstillingsvillige og lærevillig, men noen forutsettninger må være på plass for en begir seg inn i denne verden med iver, dette er ledelsesforankring, synliggjøring av nytteeffekt, opplæring og utstyr. Strategiplaner for virksomhetens bruk av sosiale media kan være et virkemiddel for komme igang.

  5. Som leder ved statens barnehus Trondheim, dvs 1 av 7 barnehus i Norge, har vi enda ikke egen hjemmeside på nettet. Den skal publiseres i slutten av november. Vi har ikke hatt særlig mange henvendelser ifht at vi mangler hjemmeside, så jeg er spent på hvor mange som vil benytte den når den nå kommer. Uansett blir det pes å skulle være redaktør for hjemmesiden, nok en oppgave som skal utføres på toppen av alle andre.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.