Hva jeg lærte av mine studenter i år …

I mange år har jeg tatt til orde for at forelesninger bare bør brukes i tilfeller de er den beste måten å formidle noe til tilhørerne på, og jeg har tidligere gått så langt som å foreslå at forelesninger faktisk burde være forbudt annet enn nettopp i tilfeller der de er det beste alternativet.

Så når min undervisning da blir satt opp som forelesninger i auditorium som «default value», er det på tide å gjøre noen tilpasninger.

Noen tilpasninger er det enkelt å gjøre og noen har faktisk også svært stor effekt på studentenes læringsutbytte. Her er hva jeg gjorde i årets første klasse.

For det første startet vi den første timen med å samskrive referater og refleksjonsnotater/tanker gjennom Google docs. Jeg fikk studentene til å gå sammen 2, 3 eller 4 og skrive sammen. Dette har flere effekter, men en av dem er at de når de har lært å få dette til å fungere i praksis i sann tid får bedre notater enn de ellers ville ha gjort og de har noen å diskutere momenter de kanskje ikke forstår så godt med.

Det neste vi gjorde var å innføre obligatoriske blogginnlegg, en per forelesning, dvs to blogginnlegg pr uke. Før de kunne blogge måtte de kjøpe sitt eget domenenavn, de måtte kjøpe plass på webhotell, installere WordPress, Google analytics og tag manager. Og så måtte de skrive. Om du vil lese hva de skriver kan du gå inn på denne siden, som har en feed fra bloggene satt opp av min kurskollega Karl Phillip Lund i Inevo.

Riset bak speilet var at de risikerte nedsatt karakter om de ikke leverte blogginnleggene eller om de leverte for sent gjentatte ganger. Oppsiden var at de kunne levere de tre beste blogginnleggene som del av eksamen og vippe opp inntil en karakter dersom disse var gode.

I tillegg gjorde vi ofte bruk av små refleksjonsoppgaver i timene, små oppgaver der de skulle finne ut av noe, finne frem til noe eller diskutere et tema med dem som satt rundt dem i klassen. En slik oppgave kunne være å finne ut hva en «click farm» er for noe…  Mens disse diskusjonene pågikk gikk jeg rundt og snakket med ulike grupper, spurte hvordan det gikk med bloggene, med temaene, hva de syntes om opplegg/kurs etc. På den måten skapte jeg både en nærhet til stoffet og en forventning om at de måtte være koblet på hele tiden, i tilfelle jeg kom og spurte dem om noe …

Svært mange opplevde at bloggingen var vanskelig i starten. De slet med å skrive noe som de var fornøyd med, fordi de visste at alt de publiserte var åpent for hele verden, og de ønsket å gjøre et godt inntrykk. Men etter hvert løsnet det for mange og svært mange sa at de begynte å sette pris på denne arbeidsformen og at de skulle ønsket at det var slik i flere emner også.

Ett grep som viste seg å være spesielt vellykket var å gi en bloggoppgave om et tema som ikke var ordentlig gjennomgått før de skulle skrive om det. Etter at de for eksempel hadde sett en 6 min film om hva «blokkjeder er» skulle de skrive et blogginnlegg om hva det er og hva det kan brukes til til neste time. Resultatet av dette var at de satte seg inn i temaet og skrev, og ved å gå gjennom noen av de nærmere 100 innleggene kunne jeg se hva de hadde misforstått eller ikke forstått i det hele tatt. Dette kunne jeg så ta hensyn til i neste time da dette var tema.

Bloggoppgavene var også formulert slik at de støttet opp under eksamen. Eksamen ble gitt i to deler. Første del bestod av en mappeoppgave, som altså var bloggene, mens den andre delen bestod av en gitt oppgavetekst som skulle besvares med inntil 4000 ord. De fleste bloggoppgavene omhandlet temaer som gikk igjen i den endelige eksamensteksten, slik at det var samspill mellom alle elementer i emnet og den avsluttende vurderingen.

Som del av slutteksamen skulle de også skrive inntil en sides refleksjonsnotat om hva de hadde lært og hvilken betydning det de hadde lært ville ha.

Dette siste var det også interessant å lese, og mange ga uttrykk for at de aldri hadde lært så mye i et kurs noen gang tidligere, fordi de selv måtte skrive og uttrykke seg hver eneste uke.

Jeg må si at jeg er virkelig imponert over hvordan så mange studenter har tatt denne oppgaven og dette læringsdesignet og hvordan de har reflektert over sin egen praksis, slik som Vilde og Kim gjør i disse innleggene.

Hva er takeaway fra årets opplegg?

  1. Vi vil fortsette å bruke obligatoriske, åpne, personlige blogger med faste innleveringsfrister
  2. Vi vil fortsette å la dem velge tre blogginnlegg for sluttvurdering
  3. Vi vil fortsette å bruke gulrot og pisk i form av at de kan vippe opp en karakter hvis de skriver gode innlegg, mens de kan tape en karakter ved ikke å skrive eller å levere for sent gjentatte ganger.
  4. Vi vil fortsette å gi bloggoppgaver som vil være knyttet til eksamen på måter som gjør at de gjennom å skrive gode blogginnlegg vil ha forberedt deler av eksamen også.
  5. Vi vil fortsette å bruke Mentimeter for å skape dialog og for å samle inn data som viser holdninger til ulike spørsmål, viser hva de tenker (for eksempel illustrert gjennom en ordsky) mm
  6. Vi vil fortsette med dialogforelesninger og mye klassetid til egen refleksjon og skriving
  7. Vi vil fortsette samskriving gjennom Google docs og bruk av gruppebaserte verktøy
  8. Vi vil også forsette å inspirere til å lage egne notater i Evernote og/eller OneNote, samt bruke Diigo el.l for sosiale bokmerker og andre tjenester slik at de både kan øke personlig effektivitet, i tillegg til gruppeeffektivitet.

Jeg tenker at det er dette «digital læring» handler om. Hva synes du?

2 Comments

  1. Glimrende, Arne. Hele poenget med digitale midler er ikke at man på død og liv skal bruke noe digitalt (skjønt i et kurs om digital teknologi er jo det et poeng) men at verktøyene skal muliggjøre noe som forbedrer undervisningen (eller gjør jobben lettere for foreleser).

    Har brukt en hel del av dette selv, særlig samskriving via Google Docs. Jobber med å lage noen videoer om hvordan man kan gjøre dette.

Svar på Espen Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.