Digital kompetanse i næringslivet

Dagen i dag begynte med frokostseminar for Direktmedias kunder, i alle fall om lag 130 av dem. Flere var det ikke plass til på Cafe Christiania.
Min oppgave var å snakke om hva digitale tjenester fører til for de etablerte aktørene, hvordan nye tjenester bidrar til å forandre hele bransjer, og hvordan vi som forbrukere bidrar til endringsprosessen ved å endre våre handlevaner.
Orb-kulene som kom på døra i går illustrerer poenget godt. I stedet for å handle høytalerne hos Brente i Stasjonsveien i Nittedal, der det nå er 3. Generasjon som begynner bak disken, falt valget på lille (?) Orb i California. De har fått gode omtaler i tester, spiller etter sigende mye bedre enn Bose (som til gjengjeld koster tre ganger mer) og distribuerer bare direkte til forbrukerne selv. De sier at dette sparer meg for 1000 dollar i forhold til om produktet skulle vært omsatt på stereoasylet, antakelig er summen høyere i Norge.
Men her var ikke poenget å snakke om høytalere, men om hvordan infrastrukturen i samfunnet endres og hva dette har å si for de tradisjonelle mediene og handelskanalene.
For riktig å skjønne dette, er det en fordel å bruke mange av de aktuelle tjenestene selv. Og da jeg foretok min tradisjonelle test på digital kompetanse, var det vel bare 1 person som fulgte meg gjennom det meste av lista. Resten brukte enten ikke tjenestene, eller de hadde aldri hørt om dem. Og tilhørerne var markedssjefer, direktører, medarbeidere som arbeider med forretningsutvikling, reklame, distribusjon med mer.
Det rare er at jeg nå har holdt mange hundre foredrag om denne utviklingen gjennom de 10 siste årene, og fremdeles er det svært mange som ikke har noe forhold til endringene, til hva som skjer når vi slutter å handle fysiske produkter (enten det er CDer, kart eller bøker) og bare handler bits. Hva skjer med forretningsmodellene, hva skjer med aktørene i bransjen, hva skjer med forbrukeratferden – med måten vi bruker tjenestene på, og ikke minst hva skjer med utviklingen av nye tjenester?
Alt dette må vi forholde oss til, fordi vi møter de digitale konkurrentene, enten vi vil eller ikke. Brente i Nittedal ble utkonkurrert av Orb i California. Handelen var svært enkel, god oppfølging fra leverandøren på spørsmål jeg hadde (tradisjonell Californisk høflighet og vilje til å få meg til å bli fornøyd). Og så møter jeg altså ofte ledere som ikke har noen digital strategi for sin virksomhet. Hvor kommer disse til å være om fem år? Eller kanskje bare tre eller to år?
Da jeg bodde i California for to år siden, ble fire videregående skoler lagt ned i løpet av den første uka jeg var der. For de hadde ikke nådd målene sine. De ble lagt ned! Kunne dette skjedd i Norge? Antakelig ikke. Jeg sier antakelig fordi en i Osloskolen har skiftet ledergrupper på fire av skolene det siste året. Dette er vel det nærmeste en kommer styring av skolen i Norge. Skolene får lov til å holde på som før i år etter år, mens bedrifter raskt går konkurs dersom de ikke greier å selge produktene sine med høye nok marginer.
Orb gir forhandlermarginen til kundene sine, mens Oslo Hifisenter hjelper kundene med å finne de rette produktene, noe som passer for dem. Lyd og hifi er nok litt som keiserens nye klær. Det er vanskelig for mange å høre hva som er bra eller dårlig, og det er lett å bli manipulert i butikkene, fordi personalet finner musikk som låter bra eller ok på det aktuelle anlegget. De fleste som handler musikkutstyr er tross alt ikke stereofile.
Derfor kan direkte-distribusjons-modellen fungere godt for slikt utstyr. På samme måte som det kan gjøre det for sportsutstyr og ikke minst for bits. Tjenester som Netvibes lar meg aggregere bits, og framstille det på en måte som er svært bruksvennlig. På min egen desktop får jeg New York Times, teknologiseksjonen i San Francisco Chronicle, jeg får lokalaviser, Universitetsavisa, bokmerkene til guruer jeg overvåker, annonser fra Craigslist og Finn og ikke minst en innholdet i en lang rekke blogger.
Det er ikke rart at BBC ser Netvibes som en av sine konkurrenter. I stedet for at avsender bestemmer min agenda, gjør jeg det selv. Liker jeg ikke sport, så kan jeg ikke velge bort denne seksjonen og heller ikke boligannonsene i Aftenposten. Men det kan jeg gjøre i Netvibes.
Ikke alle har skjønt rekkevidden av disse endringene. Men sett deg ned, lukk øynene, og tenk hva utviklingen av digitale tjenester kan bety for din egen virksomhet. Hvike konsekvenser kan det ha for deg selv?
Og hva har du tenkt å gjøre med det?

8 Comments

  1. Du refererer til at norske næringslivsledere ikke har tatt inn over seg de muligheter og utfordringer som ligger i utvikling av digitale tjenester og forretningsmodeller basert på netthandel. Hvor oppdatert er norske ledere på dette sammenlignet med ledere i Skandinavia og Europa generelt? Er det gjort undersøkelser på dette området?
    Jeg antar at de flest i dag kjenner til og bruker Finn som annonsemarked. Finn har gjort svært mye riktig. Jeg tror ikke du finne mange bruktbilselgere, privat eller forretning som ikke benytter seg av Finn som marked. Her ha Finn noe som nærmer seg monopol. Monopol er som regel oppfattet negativt, men dette markedet ser ut til å fungere godt for både kjøper og selger. Kjøper får et rikholdig utvalg hvor en kan sammenligne pris, utstyrsliste mm – noe øker muligheten for å finne det en søker. I tillegg så har vi muligheten til å gå tyske nettannonser for å sammenligne pris. Skal jeg kjøpe i Norge eller Tyskland? Dette er virkeligheten i bilmarkedet. Selgeren på sin side når flere potensielle kjøpere enn det en “gammel” avisannonse gjør. Jeg undres på at folk gidder å bruke penger på en avisannonse. En annonse som er på trykk en dag.
    Brente i Nittedal blir utkonkurrert av Orb i California. Over de siste 10-15 år har lokale dagligvare forretninger innstillt sin virksomhet fordi kjeder og kjøpesenter har utkonkurrert dem. Nå er tiden også på hell for mange andre bransjer. De fleste kjøpesterke personer som nå handler på nett må karakteriseres som digitale immigranter. Hvordan vil handelsmarkedet se ut når dagens digitale innfødte blir kjøpesterke?

  2. Nå skal det også sies at jeg treffer mange som er svært flinke på dette området, og at det er stor forskjell på å designe strategien for Finn og å utvikle Enterprise2.0, slik dette konseptet vokser fram med web20-teknologier for å gjøre arbeidsdeling og koordinering i og mellom organisasjoner enklere. Men det er jo et tankekors da at så få godt voksne ledere ser ut til å la Facebook seile sin egen sjø, de leser ikke blogger, bruker ikke wikier eller del.icio.us og de vet ikke hva Twitter er.
    Ikke det at det betyr all verden i dag, men jeg tror jo i mitt enfold at slike teknologier kommer til å gjøre arbeidet mye mer effektivt og i mange sammenhenger også mye morsommere, så derfor tror jeg at det betyr noe på sikt.

  3. Jeg har nettopp lest i Ukeavisen ledelse om nettsamfunnet LinkedIn. Slik jeg oppfatter dette nettsamfunnet, utelukkende gjennom artikkelens omtale, kan dette være en type nettsamfunn som retter seg mer mot næringslivet. Sikkert flere som meg, som kunne hatt lyst til å sjekke ut muligheter, men som ikke helt finner gode grunner til ” å leke på Facebook”. I det et nettsamfunn baserer seg mer på nytte, og hvor jeg umiddelbart ser en positiv konsekvens for min organisasjon, blir det i alle fall lettere på forsvare egen tidsbruk.
    Under en samtale rundt middagsbordet hvor jeg og min bedre halvdel diskuterte (les: jeg forsøkte å lære bort) hvilke muligheter digitale nettsamfunn kan gi, repliserte han; hvilken nytte har jeg av å være på Facebook? Hva skal jeg med det?

    Uansett, så skriver jeg om nettsafunnet LinkedIn på min egen blogg.
    http://siviren.wordpress.com/facebook-for-fun-linkedin-for-buisness/

  4. Ja, hvor dyktig er vi egentlig til å ta i bruk ny teknologi og tjenester. Professor Leonard Waver, ved London Business School, har nylig publisert en undersøkelse ‘Connectivity Scorecard 2009’ som tar for seg akkurat dette spørsmålet. Utover selve tilgangen på ny teknologi, så fokuserer denne undersøkelsen i hovedsak på hvor dyktige man er til å ta i bruk ny teknologi for å skape økonomisk vekst, såkalt ’Useful Connectivity’. Resultatene i sin helhet, på landsnivå, finnes på http://www.connectivityscorecard.org/. Jeg har også skrevet noe om den på min blogg. http://oiklausen.wordpress.com/

  5. Dette er et interessant arbeid. En ting er å være del av nettverket, noe annet å være digitalt kompetent eller ha det Rune Krumsvik kaller for “digital dannelse”. Dette er viktig med tanke på å få tilgang til ressurser gjennom nettverk. Hvem lærer vi av og hvem kan vi få hjelp av til å utvikle ideene våre videre? Det kommer til å bli stadig viktigere i tida som kommer.

  6. Når det gjelder digital kompetanse i næringslivet tror jeg dette varierer i fra bransje til bransje. Det vil også være slik at mange i dag ser på det digitale nettsamfunn som sin store fiende og når dette da er personer i ledende stillinger vil dette naturlig nok bremse overgangen fra industrisamfunnet til det kommende digitale samfunn. Det digitale nettsamfunn er etter min mening kommet svært kort i enkelte bransjer.

    Ellers synes jeg at lyd er en av de tingene som er vanskelig å kjøpe over nettet da forutsatt at man ikke kan dra til Nittedal og prøve lyden først.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.