Twitter i utdanning – tynne og tykke tweets.

Twitter i utdanning, det skriver David Silver i San Francisco om.. Titter har erstattet mailinglister (listserv), det har erstattet epost annonsering av ulike «events» for studentene og det har erstattet hans cardboard box der han oppbevarte papers og oppgaver som studentene skrev og som han skulle evaluere.

Nå legger studentene oppgavene på flikr, laster opp videoer og skriver blogginnlegg. Dette formidles via Twitter, så kan ikke bare læreren, men også medstudenter og andre interesserte se på og delta i diskusjonene.

Silver skriver også om tykke og tynne tweets.

thin tweets are posts that convey one layer of information. thick tweets convey two or more, often with help from a hyperlink.
twitterers post thin tweets all the time. for example:
i’m grumpy today
oh snap, it’s raining again

image

Og her er eksempel på en tykk tweet. Dette er også eksempler på hvordan bruken av en tjeneste som twitter stadig utvides og finner nye bruksformer. I første fase trodde vi kanskje at det var interesant å la andre vite at vi skulle koke kaffe eller gå på butikken, men etterhvert er det helt andre bruksmåter som står fram.

Hva bruker dere mest? Tykke eller tynne tweets? Har det noe for seg å skille mellom disse? Og hva vil dere helst motta selv?

 

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

11 Comments

  1. Interessant det med tykke og tynne tweets. Selv twittrer jeg ikke så veldig mye ennå, men synes det er spennende å følge med på andre sine tweets og foretrekker helt klart tykke tweets, men det tror jeg har sammenheng med hva jeg bruker twitter til og hvem jeg bruker twitter sammen med.

    For de fleste av oss er twitter bare et av flere nettverk vi deltar i. På facebook f.eks er nettverket mitt satt sammen av familie, venner og bekjente. Grunnen til at disse personene er i mitt nettverk der er at jeg har en eller annen forbindelse med dem fra før og at jeg ihvertfall har møtt disse personene en eller annen gang. I dette nettverket er det flere som kan ha nytte og interesse av status oppdateringer med informasjon om at jeg koker kaffe – da kan de jo gjerne komme på besøk og få en kopp:-)

    På twitter derimot, består nettverket mitt av personer som har samme interesser som meg (skole og IKT), men som jeg utover det egentlig vet svært lite om. For dem vil det være relativt uinteressant at jeg koker kaffe.

    Hadde derimot facebook vennene mine vært på twitter, hadde kanskje tweets’ene mine vært mer på kaffekoking nivå.

  2. Veldig lurt skille, bortsett fra at det kanskje er mer intuitivt å forstå skillet om man rett og slett forkalrer det ut i fra linking.

    Et annet viktig skille er jo mellom tweets som bare står alene, og de som er @replies. Det er jo da samtalen og diskusjonen virkelig blomster, ingenting er så kjedelig som en konto full av «tykke» tweets, men ingen @replies – da kunne man like gjerne abonnert på en RSS.

  3. Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan bruke Twitter effektivt i undervisning, hvis man har mange som følger eller følger mange. Det må jo bli en sinnsyk mengde. Det går jo ikke an å gruppere følgerne sine? Det blir litt information over load, tenker jeg. La si man har en gruppe elever og ønsker å legge ut noe som bare er interessant for dem?

  4. For de fleste er det nok slik at bruken av twitter utvikler seg med litt erfaring. Det er mindre interessant med kun tynne tweets fra «nære» venner (joda, det er hyggelig det også), og mer interessant som en kjapp måte å få innblikk i nye fenomen kjapt, da gjerne tykke tweets (med lenker). En annen ting jeg registrerer er min egen toleransegrense for tweetsoppdateringer. Det er en hårfin balanse mellom å få interessant (og til tider morsom) informasjon fra en bruker, til at det er nær ved å oppfattes som «spam». Derfor er det nok mange som blir mer selektive på hvem de følger, for i det hele tatt å kunne opprettholde nytteverdien at twitter-tjenesten.

  5. I klienten Tweetdeck kan man grupere de man følger som man vil. Det samme er sikkert mulig i andre klienter. 🙂

  6. Til Thlom, Tweetdeck høres interessant ut. Jeg synes nok Twitter kan være ganske distraherende og avsporende, spesielt hvis man forsøker å få gjort ett eller annet, som å kommentere en elevtekst, forberedt en presentasjon eller liknende. Nå kan det til en viss grad også brukes asynkront, jeg kan i etterkant raskt gå gjennom og se om det er noe interessant.
    Hvordan håndtere distraktørerer?

  7. Har brukt Twitter en del år nå og det har vært interessant å observere hvordan tjenesten har forandret seg og hvordan jeg selv har forandret min bruk av Twitter. Først brukte jeg den som en statusoppdatering, ikke ulikt Facebook is-feltet. Det var nyttig i en reiseblogg når en var ute og reiste og ville gjøre bloggen så oppdatert som mulig.

    I den senere tid derimot har jeg funnet Twitter både nyttig og inspirerende fordi tweets hjelper meg å finne frem til det som er interessant innenfor mitt interessefelt – skole og IKT. Lenker og tips er nyttig, replies og dm likeså.

    Hvordan jeg skulle bruke det med elevene mine er jeg usikker på og ikke så rent lite skeptisk til. Enig med AnneCathrine der. Det kan bli uregjerelig mye å holde styr på samtidig som en står i fare for å være kontinuerlig tilgjengelig.

  8. Jeg har også testet Tweetdeck som blir anbefalt over, og da får du sortert ulike streamer i kollonner. For at det skal virke må du igjen være flink til å gruppere dine tweetere i aktuelle grupper, men det har jeg ikke testet ennå.

  9. Jeg er nok «gammeldags» og typisk digital immigrant, for jeg har ikke stor interesse for tynne tweets, jeg synes de ofte er intetsigende nonsens og egosentriske. Tykke tweetss gir mest mening! Jeg må bare bli flinkere til å kategorisere dem.

Svar på AnneCathrineAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.