Kinoen i det digitale nettsamfunnet

Hva vil skje med kinoene i det digitale nettsamfunnet? Er det fremdeles slik at «content is king» eller er det noe med felles opplevelser og god kvalitet som trekker oss ut av hjemmekinoene?

Selv liker jeg faktisk bedre å se film hjemme i egen hjemmekino enn på «ordentlig» kino. Vi har et greit oppsett med HD-prosjektor, sorround, skikkelig buldring i bassen og popkorn om vi nå måtte ønske det.

AppleTV har lenge brakt oss et ok utvalg av filmer og nå er Netflix også installert. Men det er faktisk ikke alltid at jeg gidder å se filmene på lerretet, men heller tar dem på iPaden med et godt headset. Her om kvelden ble det de fem første episodene av Weeds.

Så hva vil skje med kinoene fremover? Vil flere ta opplevelsen hjemme? Eller vil dens funksjon som møteplass holde stand? Skulle den i såfall ha ligget vegg i vegg med treningssenteret, slik Ringen kino gjør i Oslo, eller kanskje heller på kjøpesenteret?

Og hva med alternativ bruk av lokalene? For et par uker siden var jeg på et dagsseminar i Klingenberg kino. Der var det bra å sitte, godt bilde og god lyd. Jeg har også selv noen ganger holdt foredrag i kinosaler og det er som oftest langt å foretrekke fremfor mange andre saler fordi både lyd og bilde er så godt.

Eller hva med spill fra selskap som Mobitroll  (NTNU-kollega Alf Inge Wangs nye selskap) der en kan spille sammen og mot hverandre i en kinosal? Dette tar opplevelsesdimensjonen i en ny retning. Er slike tjenester kinoenes disruptive teknologier og tjenester?

Noen av dem som skal planlegge dette har lagd en wiki med ideer om hva en kan bruke kinoenes infrastruktur til. Hvordan kan en stor sal med gode stoler, de beste prosjektorene og lydanleggene brukes på nye og kreative måter?

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

8 Comments

  1. Jeg tror kinoen vil bestå. Det er noe med den følelsen av å være med mange andre på et sted for å få «live-følelsen» som jeg tror mange er ute etter med et kinobesøk.

    Jeg var for noen mnder siden på et foredrag med Lin Prøitz. Hun er forsker på barne- og ungdomslitteratur i et medialisert tekstunivers og tok opp dette med medierte liveopplevelser.

    Får VM på skifølelsen ute i skiløypa før man har på NRK radio. NRK legger på lydeffekter av staking, jubling osv.

    På samme måten tror jeg at det å gå til et fysisk sted for å oppleve noe med mange andre har noe å si for hvordan vi opplever mediet.

    • Jeg tror også at opplevelses-koponenten er viktig. Hvordan skal de som eier kinoene gjøre denne delen enda bedre da? Noen arrangementer de kan skape? Noe annet de kan gjøre enn de gjør i dag?

  2. Jeg er stadig på utkikk etter eksempler på virksomheter som forandrer seg med ny teknologi; og kino er et kjempeeksempel. Digitalisering den er gjennomført. Nye bruksmåter med mer interaktivitet, det var en interessant tanke.

  3. Jeg tenker at du stiller et betimelig spørsmål som egentlig er litt «tabu»- belagt; kino er en del av den norske folkesjela. Moren og faren min snakker fortsatt om når de delte en mandalstang på siste rad på kinoen – på 1960 tallet. Tror riktignok ikke de fikk med seg mye av filmen da..
    Jeg tror som du påpeker at kinokonseptet må endre seg; eneste grunnen til at jeg nå vurderer kino er at filmen er så ny at den er utfordrende å få sett på annet vis. I tillegg sovner jeg ikke (sånn jeg gjør i sofaen) og får faktisk med meg hele; det er unektelig en fordel. Jeg trener på treningsstudio og det hjelper stort å ha en tv skjerm foran seg – hadde kanskje vært stilig med et helt kinolerret? Ikke bare i nabobygget. Kan det hende at vi bruker kino som en mulighet for å spise godteri på legalt vis – i disse lavkarbotider? Ikke sikkert vi er klare for en endring i konseptet der.

  4. …håper da at kinoen vil bestå 🙂 det er jo noe med den ‘sosiale-biten’ …å gjøre noe som man deler med flere og som man kan diskutere (selv om man kan gå på kino alene da 😉 blir jo ikke samme opplevelsen å sitte 5 forskjellige steder å se på en skjerm alene eller 2, selv om man ser samme film :/ lyden er jo ikke lik noe, formatet er jo unikt, popcornet smaker jo best på kino 🙂
    …det er jo samme greia med å spise samme mat i et måltid…, samhørighet…de fleste vil jo høre til 😉
    , men om det skal gå den veien at salene blir ’til overs’ så kan jo alltids foreleserne slå til vil jeg tro.

  5. Et spennende tema som blir tatt opp her. Selv tror jeg at kinoen kommer til å holde stand i noen år fremover. Kinobesøket i 2012 var opp 4 prosent fra 2011. Så det kan tyde på at folk fortsatt drar ut på kino for å oppleve noe mer enn bare filmen. Men kinoene må nok fortsatt kjempe hardt for å konkurrere med alle nye streamingtjenestene samt torrentnedlastingssidene. Dette kan de sikkert gjøre på mange forskjellige måter, men det krever at de er innovative og ikke tviholder på gamle forretningsstrategier. Hvis ikke de viser evne til å endre seg og se fremover er jeg redd for at det blir endel konkurser de neste 10 årene.

  6. Jeg elsker film både på kino og skjerm i stua. Hadde jeg fått valget mellom hjemmekino og en kinosal, hadde jeg fått problemer altså. Forventingen, popkornet, hvem andre som skulle se filmen?, de gode kinosetene, mørket, lyden, og det store lerretet. Jeg vilel ikke være foruten, jeg. Om kinoen mot formodning skulle tape, tror jeg den gjenoppstår som platespilleren og vinylen. Jeg tror ikke at vi alltid legger bak oss teknologi, når den distruptive skaper endringer. Vi forbedrer, og beholder det som gir oss de beste opplevelsene.

  7. Personlig liker jeg godt å gå på kino og se på film, men det blir veldig sjeldent til at jeg gjør det, da det lett blir til at vi setter på en film eller serie på tv’en og anlegget hjemme.

    Likevel så er jeg ofte på kino, men det er på bakgrunn av den alternative bruken av kino som du nevner.
    Jeg jobber og er aktiv i en kirke, som har sett mulighetene og verdien av kinoen. Vi har begynt å ta i bruk kinoen til gudstjenester, og det er et veldig spennende prosjekt å være deltaktig i. Her arrangerer vi gudstjenester for voksene i den største av kinosalene, parallellt så har vi en annen gudstjeneste tilpasset for unge i aldergruppen 10-15 år i en annen kinosal.
    Samtidig har vi også arbeid for de yngste barna i lokaler som ligger i samme bygg. Alt dette skjer på søndagsformiddag.

    Mulighetene som ligger ved å ta i bruk kinoen som et sosialt samlingssted er mange, og det kan fungere både som kino, gudstjenestelokalet og konferanselokale. Eller kanskje i en kombinasjon, som det er i vårt tilfelle. Hvor det er en kombinasjon av en dagligkinodrift, og gudstjenester ved noen utvalgte søndager i semesteret.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.