Årsoppgjør -ett år på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT)

1.juli 2020 «flyttet» jeg fra Institutt for sosiologi (ISS) til IØT ved NTNU. Det var en selsom opplevelse, som å slutte på NTNU og begynne et annet sted … Jeg måtte si opp stillingen på sosiologi og få ny ansettelseskontrakt ved IØT. Jeg fikk ikke ta med kurs jeg hadde utviklet ved ISS, til tross for at det ikke var noen som ville eller faktisk kunne levere kursene med det aktuelle innholdet. «Mine» emner fikk nytt innhold og ny tittel ved ISS, men beholdt emnekodene og innplassering i det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Så jeg måtte lage noe nytt, og det ble emnet IØ6570 og IØ 6572 «Digital transformasjon og ledelse».

Dette er ett emne på masternivå, men med mulighet for å ta eksamen på bachelornivå for dem som ikke var kvalifisert til å gjøre dette på masternivå. Instituttet var skeptisk til akkurat dette, så jeg spurte både ministeren for høyere utdanning og NOKUT, og her er svaret fra NOKUT. DIKU omtaler spesielt dette som innovativt i det de skriver i sin vurdering av søknad om midler:

Tilbudet som skal utvikles vil ha flere innovative aspekter ved læringsdesignet, blant annet underveisevaluering gjennom bruk av «smilefjes» (emojis) og en vurderingsform som lar studentenvelge om de vil ta eksamen på master- eller bachelornivå.

Et annet innovativt aspekt var at jeg i stedet for å levere 7,5 stp som en blokk, delte det i 5×1,5 stp, med 4 instruksjonskurs eller moduler og den femte delen som eksamen. Hver av de fire fire kursene er gratis og åpent tilgjengelig for alle. Det første er en introduksjonsdel, det andre om plattformer, det tredje om kunstig intelligens og det fjerde om nye muliggjørende teknologier. I tillegg er det også en eksamensdel som for det meste svarer på hvordan eksamen gjennomføres, samt viser selve eksamensoppgavene. Så langt er det om lag 3500 som har begynt på introkurset og drøyt 200 som har gjennomført eksamen, hvorav omtrent en tredel på bachelornivå.

Alle disse kursene er utviklet med tekster, videoer og ulike oppgaver. De fleste er mine tekster, noen er hentet fra bøker jeg har vært med å lage for Norsk Teknisk Vitenskapsakademi. Kurset i kunstig intelligens har innhold fra elementsof.ai som NTNU har oversatt til norsk. Dette tilbys som del av dette emnet etter avtale med IDI, så her er også et innovativt samarbeid på tvers av både fakulteter og institutter.

Dette året har jeg også landet eksterne søknader om midler til oppskalering av emnet over på 1,58 millioner fra Kompetanse Norge og et prosjekt på 6,8 millioner fra DIKU der vi skal lage et kompetanseutviklingsprogram i digital transformasjon for finanssektoren. Her vil vi lage 10 kurs a 1,5 stp, deriblant kurs i digital økonomi/nettverksøkonomi, blokkjeder, bærekraft, nye rammebetingelser (open banking, GDPR, SCHREMS II mm). For å gjøre dette har jeg utviklet konseptet «Den norske modellen 2.0», -samarbeid mellom akademia, fagforening og arbeidsgiverforening der begge disse siste også har svært aktive roller i gjennomføring av kursene.

Høsten 2020 avsluttet Domstolkommisjonen sitt arbeid, en kommisjon jeg arbeidet med i over 3 år, som utga to NOUer. Jeg skrev det meste av teknologidelen av NOUen, og måtte «kjempe» for å få inn mer om teknologi. NOU 2020:11 «Den tredje statsmakt -Domstolene i endring» er et viktig dokument med fokus blant annet på hvordan en kan gjøre domstolene mer robuste overfor mulige fremtidige politisk ustabile og populistisk drevne endringer, -ikke uten baktanke på hva som har skjedd i Polen og Ungarn …

Dette siste resulterte også i fire artikler publisert i JURIDIKA våren 2021.

Kunstig intelligens i domstolene. Digital transformasjon er mer enn bare digitalisering.

Hva skal til for å skape en vellykket digital transformasjon i domstolene?

Digitale domstoler er mer enn et teknologiprosjekt. Det er et spørsmål om omorganisering.

Dette er hva kunstig intelligens og muliggjørende teknologi kan gjøre for domstolene.

Jeg har også en artikkel med tittel «Noen organisatoriske utfordringer ved digital transformasjon av offentlig sektor» i Magma og en artikkel i Lov og Rett sammen med professor Ragna Aarli ved UiB med tittel «Den digitale dommer -om endring av arbeidsprosesser i domstolene». Denne er også utgitt som vedlegg til Domstolkommisjonens arbeid.

Dette året har jeg også vært med på å lage en ny bok for Norsk Teknisk Vitenskapsakademi med tittel «Den digitale hverdagen». Jeg har skrevet innledningskapittelet og et kapittel om «Fremtidens læring», det siste sammen med filosofen Henrik Syse, og dette vil bli tilgjengelig i løpet av sommer/tidlig høst.

IØT eller indøk som det også kalles har en liten, men fantastisk fin gjeng på som arbeider med industriell innovasjon på Gjøvik, som jeg etter corona-perioden har tenkt å ha litt mer samarbeid med. De jobber blant annet med innovasjonsprosesser i offentlig sektor i innlandet (fylkeskommunen, det nye sykehuset, industrisamarbeid etc.).

Så får vi se hva det neste året bringer. Om dere skulle trenge en foredragsholder eller partner i et prosjekt, håper jeg å høre fra dere. Jeg har jo den dårlige egenskapen at jeg pleier å gjøre det som er morsomst først 🙂 -og nå skal jeg ha det morsomt sammen med mine nye partnere i Finans Norge og Finansforbundet i prosjektet «Digital transformasjon for finanssektoren», -men det er jo alltid rom for flere innspill om noen skulle brenne inne med noe.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.