I dag braker det løs. I dag starter den første og kanskje viktigste gruppen som skal arbeide med kurset SMART LÆRING utover høsten. Dette er en variant tilpasset ansatte og studenter ved Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU. Hovedmålet for kurset er å øke spekteret av digitale tjenester som deltakerne behersker, samt å skape større forståelse for hvorfor disse tjenestene er smarte å bruke.
De vil lære å bruke digitale notater, samskrivingstjenester, koordinering gjennom Facebooks grupper, bruk av sider, av kuratortjenester og mye mer. Og ikke minst vil en sette disse tjenestene i et læringsteoretisk perspektiv, slik at det blir en klar sammenheng mellom teknologi og læring.
Skjønt dette kommer faktisk ikke til å handle om teknologi, og i stedet for skolens tradisjonelle redskaps- og verktøperspektiv setter vi fokus på ”digitale tjenester”. Om jeg får viljen min blir det ikke lov å snakke om verktøy og redskaper, fordi dette gir feil assosiasjoner til hva som skal endres, og det er læreprosesser.
Inger Langseth ved PLU har gjort en fantastisk jobb når 35 deltakere starter på sin samlæringsprosess i ettermiddag. Med begeistring og entusiasme har hun fått med mange av sine kollegaer både som deltakere og som utviklere av deler av kurset, nettopp hva vi ønsket da vi søkte rektor ved NTNU om deler av potten til innovative undervisningstiltak.
Mandag åpner MOOCen SMART LÆRING, som nå har om lag 900 deltakere, men plass til mange flere. Da åpner også kurset med 7,5 studiepoeng for etter- og videreutdanning, og det NTNU-internt kurs (sos2020) i SMART LÆRING beregnet på lektorstudenter.
I løpet av åtte måneder har vi utviklet et unikt nettbasert kurs med hele boken SMART LÆRING innebygd, med læringsvideoer, quizzer, tester, oppgaver som skal gjennomføres alene eller i samspill med andre, et opplegg som kommer til å gå over de neste ti ukene.
Hver uke får deltakerne en teoretisk og en praktisk oppgave for å utvikle kunnskap og ferdigheter, og gjennom dette samspillet mellom teori og praksis håper vi at de også vil utvikle holdninger til bruk av digitale tjenester i læreprosesser som er bygd på deres egne digitale kompetanse.
Nå er det altså i gang og vi har startet vårt løp der målet er å skape intet mindre enn en revolusjon i norsk skole. Og det trengs, -på alle nivåer.
For noen dager siden foreleste jeg om ”nettverksøkonomi” i et kurs på Telematikk ved NTNU. I salen satt opp mot 100 studenter og jeg så bare en håndfull som noterte på en PC/Mac eller nettbrett. De aller fleste satt med blyant og papir! Hvorfor har de ikke lært seg å samarbeide gjennom sosiale medier og å bruke denne kompetansen i sin egen læreprosess? Og hvorfor brukes ”data” bare en time annenhver dag i ungdomsskolen i følge Senter for IKT i utdanningen? Og hva er det med gapet mellom skole og fritid når en vet at 90 % av gutter i ungdomsskolen spiller dataspill mer enn en time hver eneste dag, mens de må bruke blyant og papir på skolen?
Ja da – vi har mye å ta tak i, og vi starter i dag.
Takk til Inger, Andreas, Bodil og Magnus som har bidratt til å gjøre disse kursene mulige. Og jeg kan love en ting: Dette er bare starten! I løpet av de tre årene rektor og SVT-fakultetet finansierer prosjektet vårt skal vi vise at det har blitt svært synlige forskjeller.
Forresten en ting til: vi trenger flere studenter både på MOOCen og på kurset med studiepoeng. Så det er fint om du kan gi tips om dette til lærere du kjenner. Og be dem gjerne ta med elevene sine på læringsreisen også, for det er det faktisk mange lærere som har sagt at de ønsker å gjøre. Og hva med rektorene, skoleeierne, rådgiverne, foreldrekontaktene og alle de andre med interesse for læring? Vi tar dem også 🙂
Reblogged this on Påkobler Katarina Lerkendal and commented:
Jeg har kastet meg med på tross av at jeg ikke er lærer. Jeg gjør det fordi jeg ser nødvendigheten av endring i læringsprosesser og koble det opp i mot forskning rundt hva som virker i skolen.
Vi som foreldre og samfunn bør engsjere oss mer – istedet for å hele tiden får følelsen av å ikke strekke til som foreldre når ungene er frustrerte og lærerern sender melding om at ungen din ikke virker slik som forventet.
Læringsprosesser må tilpasses tiden vi lever i – og det må gjøres på måter vi vet virker!
Hei, jeg er heller ikke lærer men har utdannelse fra informatikk på NTNU. Det forundrer meg at lærere i dag har såpass høy terskel for å bruke IT og teknologi. Det er ikke så merkelig at studenter noterer på papir så lenge de kommer fra en undervisningssituasjon der digitale hjelpemidler er avspist med en time her og en time der. Vi er avhengig av informasjonssamfunnet i dag, og enda mer i morgen.
Dersom vi vil mer enn å¨henge på må vi starte tidlig med IT- både som fag i praktisk arbeid. Hvordan fungerer IT systemer? Hvem programmerer disse?
Hvordan se nye muligheter ved smart bruk av IT/teknologi? Alt dette og mer til må lærere kunne bedre enn elever – det er læreren som skal lære bort!
Å kunne IT – både å lage og å bruke er viktigere enn avansert matte og fysikk for de fleste. Her må det oppgraderes!
– Jørn
Jeg gleder meg! 🙂
Ja, vi skal bruke teknologien. Uansett – menneskene er de samme! Det viktigste er derfor: Pedagogikken! Jeg tar derfor sjansen på å slå fast: Der bruk av ny teknologi ikke fungerer i opplæringen, er det pedagogikken som feiler!!