Search Results for: nettverkseffekt

Sosiale medier – hva blir utviklingen i framtida?

Arne Krokan 17 Comments

Jeg skal skrive en artikkel til en ny bok om sosiale medier i offentlig sektor med arbeidstittel for mitt kapittel omtrent som i overskriften. Jeg vil gjerne ha kommentarer til innledningen, forslag til elementer som bør være med og ideer som kan brukes forøvrig. Kjør debatt!

1 Introduksjon

På slutten av 1800-tallet var Norge en av Europas fattige fettere. En stor andel av befolkningen hadde emigrert til USA og Kampen for tilværelsen preget dagliglivet for de fleste som bodde i landet. Kristian Kroghs berømte bilde fra 1889 viser med all tydelighet den harde hverdagen for mange av dem som ikke var født på livets solside..

Så vidt inn i det nye årtusenet skapte Kristopher Schau oppsikt med sitt prosjekt forfall, der han installert i et slags butikkvindu midt på Oslos paradegate skulle finne ut hvor mye det var mulig å forfalle på en uke. Stikkordene var dårlig mat med mye fett og karbohydrater, samt minst mulig mosjon. Og Schau demonstrerte med all tydelighet både at forfallet kom fort, og at et slikt opptrinn også skapte betydelig oppmerksomhet.

I løpet av 100 år hadde vi gått fra et samfunn der kampen for tilværelsen var avløst av kampen om oppmerksomhet, og kreativiteten i måten å få oppmerksomhet på har økt merkbart.

Men dette handler ikke bare om å få oppmerksomhet, men også om å bli sett. Mens de tradisjonelle massemediene var avsenderstyrte og hadde en rimelig høy terskel for deltakelse, er de nye folkemediene mottakerstyrte. Og terskelen for å publisere selv er blitt nesten helt borte.

De nye tjenestene har fått fram de skrivende mennesket, for mer enn 2 millioner nordmenn på Facebook er ikke der bare for å se på hva alle andre gjør. De vil i økende grad delta selv.

Mennesker er sosiale dyr, og jo mer vi frigjør oss fra primærnæringenes og industriens verdiskapingsprosesser, jo mer synlig blir det at vi liker oss sammen med andre. Bønder kan vanskelig flytte til byen og samtidig drive jordbruk, og industriarbeidere er nødt til å være der industrien er. Men de som har sine produksjonsredskaper i hodet, kan flytte hvor de vil, og det gjør de da også i stor grad.

Richard Florida (2002) har skrevet om hvordan verden blir mer og mer spiky, om hvordan hjernearbeidere flokker seg sammen i regionale clustre. Over alt i verden går flyttestrømmene fra landsbygdene og inn til byene. Og også her hjemme flytter folk til mer sentrale strøk. Den store flyttestrømmen går til Oslo-regionen.

Til tross for at nye teknologier faktisk gjør det mulig å sitte hvor som helst og jobbe med hvem som helst, foretrekker svært mange mennesker å bo der andre likesinnede bor. Vi vil sosialisere med likesinnede, med et større utvalg personer og med personer som vi på en eller annen måte finner spennende.

Kampen for å skape sosial trygghet og tilhørighet slik mytene om landsbygda har bygd opp, er avløst av ønsket om å bli sett, om å oppleve og om en annen type karriere enn den vi ble forespeilt gjennom får oppvekst i industrisamfunnet.

Teknologi, internett og digitale tjenester har endret samfunnet på svært gjennomgående måter. Da Marc Zuckerberg, mannen som skapte Facebook, forkynte at fjesboka skulle utvikles som en infrastruktur for sosial samhandling, var det nok ikke mange som ante rekkevidden av et slikt standpunkt. Men ved å se på Facebook som en plattform, heller enn et lukket system, ble tempoet i utviklingen skalert opp svært dramatisk. Dette innebar at hvem som helst kunne lage små programmer eller plugginnmoduler som kunne utvide Facebooks funksjonalitet og også erstatte grunnleggende funksjonalitet dersom noen andre kunne gjøre jobben bedre.Et interessant poeng i så måte er også at Facebook er bygd fra bunnen av med Open Source software, noe som både skaper fleksibilitet og gjør det mulig å videreutvikle systemene uten at en selv må gjøre hele jobben.

Konsekvensene av et slikt tenkesett var også at Facebook fikk funksjon som en slags distribusjonsmotor for nye digitale tjenester. Her kom raskt musikktjenesten iLike, her kom spill, små nytteprogrammer, programmer som håndterer bildene dine og som lenker Facebook sammen med andre sosiale tjenester, som for eksempel Twitter.

Og her ligger mye av nøkkelen til at Facebook er blitt verdens største sosiale nettverkstjeneste, mens de som ledet løpet inntil gangske nylig, MySpace og Friendster, er i ferd med å lide samme skjebne som de særnorske nettverkene. Både Hamarungdom, Blink og Nettby er historie.

Nettverkseffekter skapes lettere i store nettverk, og den digitale økonomiens mekanismer spiller på lag med Facebook (Krokan 2010). For å forstå hvordan utviklingen kan komme til å gå videre trenger vi å ha kjennskap til hva det er som driver utviklingen, hvilke mekanismer som styrer våre valg og vår atferd i jakten på opplevelser og nytte ved hjelp av digitale tjenester.

Vi må skjønne hvordan samspillet mellom forskjellige endringstrender virker og hvordan teknologiutvikling virker inn på vår egen atferd og bidrar til endringsprosesser som vi kan bare kan se i et litt lengre tidsperspektiv.

I det videre skal jeg derfor se hvordan teknologisk konvergens, noen av den digitale økonomiens mekanismer, endret forbrukeratferd og framveksten av det Howard Rheingold kaller social media litteracy (2011) virker inn på vår bruk av sosiale medier, og i neste omgang på hvordan vi forholder oss til andre mennesker, organisasjoner og institusjoner.

Dette handler med andre ord ikke om teknologi og digitale tjenester, men om hva slags samfunn vi utvikler eller får. Konsekvensene av disse utviklingstrekkene er svært omfattende, og vi må tilbake til industrialiseringen av den vestlige verden, framvoksten av den industrielle kulturens medier og utviklingen av velferdsstaten for å finne noe som kanskje kan sies å ha like store konsekvenser.

Det ble vanskelig å være bøkker i en verden uten behov for tønner, og når det digitale nettsamfunnets konkurranseregler og produksjonsmåter får fullt gjennomslag, blir det mange "bøkkere" i tida framover. Mange av dem vil også være i offentlig sektor, der det er stort rom for å endre arbeidsprosesser, både internt i forvaltningen og ikke minst i møtet med det de kaller publikum, hvilket vil si stadig flere av oss digitalt kompetente.

Videre vil det handle om ……

2 Teknologisk konvergens

3 Den digitale økonomiens mekanismer

4 Tilskuer og deltaker, endret forbrukeratferd

5 Kompetanse for sosiale medier

6 Utfordringer for offentlig sektor

7 Futuris digitalis – hvilken vei går vi?

8 Konklusjon

Sosiale medier i offentlig sektor

Arne Krokan 2 Comments

image NTNU gjennomførte denne uka første modul i kurset eGovernment2.0, eller sosiale medier for offentlig sektor. Deltakerne kan du se her, og etterhvert kan du også lese ukens blogginnlegg, diskutere prosjekt- og eksamensoppgaver også.

På sett og vis var dette betaversjonen av kurset, første gjennomkjøring av et kurs jeg regner med å kjøre sammen med Jens Nørve i DIFI hvert høstsemester framover. En nystartet gruppe for interesseområdet på Facebook ble også startet. Meld deg gjerne inn her og bidra med tips, gode eksempler, spørsmål eller kommentarer.

Kurset følger min vanlige pedagogiske filosofi. Vi leser for å få kunnskap, bruker en rekke tjenester for å skafe oss ferdigheter og blogger, leser blogger og kommenterer for gjennom refleksjon å utvikle våre holdninger til bruken av sosiale medier.

Kurset har en todelt målsetting. Først skal deltakerne kunne sette i verk en rekke aktiviteter uten at de må innkalle en hær av eksperter for å komme i gang. De skal med andre ord kunne GJØRE det. Dernest skal de lese og studere slik at de får et språk som kan brukes til både å beskrive praksis, planlegg og ikke minst utvikle også de menneskene i organisasjonen som ikke er på kurs, men likevel har en finger med i spillet når nye tjenester skal skapes.

Første samling bestod av litt forelesning, gjesteforelesere som Anne-Lena Straumdal fra FAD, som blant annet har ansvar for Nettskap2.0 og jobber med departementets politikk og praksis for sosiale medier. Grunderen av delogbruk, Ingunn Kjøl Wiik hadde en lang seanse, der vi gikk gjennom bakkgrunnen for oppstarten, suksesskriteriene for å skape vekst i nettsamfunn, faktorer som gjør det vanskelig å få til noe slikt, og vi knyttet framstillingen til teoriene fra Den digitale økonomien, særlig nettverkseffektene som oppstår når en lager et nettsamfunn, og diskusjonen om det er bedre å ha flere små nettsamfunn eller ett stort.

Om du har lyst til å gå på dette kurset neste gang vi starter, finner du mer informasjon hos NTNU videre. Dersom det skulle vise seg å bli et folkekrav, så skal vi jammen også sette opp et kurs i vårsemesteret.

Fram til neste samling i midten av desember skal det utvikles undervisningsopplegg for dem som ennå ikke har startet på sin digitale kompetanseutvikling, det skal lages kommunale planer og planlegges deparatemental bruk av sosiale medier. Følg med på bloggene, og så er det også hyggelig om du legger inn en kommentar til deltakernes innlegg. De fleste av dem er nye bloggere og trenger litt drahjelp.

Ut å stjele hester

Arne Krokan 3 Comments

Du har sikkert sett klassiske amerikanske vesternfilmer og kanskje lagt merke til hvordan hestetyver ble behandlet i gamle dager. Respekten for eiendomsretten ble utviklet ved at de som brøt den ble hardt straffet, og gjerne så alle andre så det.

Hvordan samfunnet straffer brudd på lover, regler og normer er avhengig av de styrendes maktbase, av deres idealer og av vilje til å stå løpet ut. Hva en straffer og hva som oppfattes som brudd på samfunnets normer er også bestemt av samfunnsmessige forhold.

Det amerikanske samfunnet har sterke røtter i vesternfilmenes kulisser, i en kultur som er historie, men som vedlikeholdes gjennom fortellinger, gjennom fiksjon. Selv om USA har vært motoren i utviklingen av det digitale nettsamfunnet og verdiskapingen er flyttet fra jordbruket til immaterielle tjenester, kunnskap, innovasjon og evne til fortsatt utvikling og endring, står de gamle verdiene sterkt også i det moderne samfunnet . Men hvor godt egnet er de gamle verdiene i en verden med helt nye muligheter?

Hvis noen stjal hesten din var det lett å se at du selv ble uten hest og at du dermed tapte noe. Men hva skjer hvis noen tar i bruk noe du har skapt, uten at du selv mister noe? Det er akkurat dette som skjer med digitale tjenester.

Det skjer også en interessant språklig endring i denne overgangen. Hvis noen tar hesten din, vil du ganske sikkert kalle det et tyveri. Men er det også et tyveri dersom du faktisk ikke mister noe som helst? I digitalsamfunnet snakker en om delingskultur, om hvordan tjenester utvikles og får flere brukere gjennom nettverkseffekter og andre mekanismer i den digitale økonomien.

Men opphavsrettsorganisasjonene har altså fortsatt å holde seg til hestemetaforen, og snakker fremdeles om at musikk som deles faktisk stjeles, enda de ikke blir fratatt noe som helst.

Dette er ett av dillemmaene ved overgangen fra èn samfunnsform til en annen. Industrisamfunnet skapte andre muligheter for musikerne, fordi det utviklet nye teknologier for musikkformidling, blant annet LP og radio. Disse teknologiene endret konkurransevilkårene i bransjen fullstendig. Noen tapte og andre vant.

Og nå skjer det samme igjen i overgangen fra industrisamfunn til digitalt nettsamfunn. Og det er ikke sikkert at det er riktig å holde på de gamle oppfatningene om hva det vil si å stjele og så bruke industrisamfunnets logikk på nettsamfunnets utfordringer.

Kan hende vil den digitaliserte musikken få en annen funksjon enn det platene hadde. Kan hende er vi ikke lenger like opptatt av å eie musikken, men mer opptatt av å få tilgang til det vi ønsker å spille. Og kan hende må flere musikere finne seg i å bruke de digitale kanalene i markedsføringens tjeneste, mens pengene tjenes gjennom å skape andre typer opplevelser for publikum, for eksempel i form av konserter.

I utviklingen av det moderne velferdssamfunnet bruker vi mer og mer penger på opplevelser. Og opplevelsesøkonomi er for lengst etablert som økonomisk sjanger.

Opplevelser blir viktigere på mange arenaer. Når dealextreme.com selger varer til en brøkdelav de norske prisene, fraktet gratis hjem til deg, må norske aktører finne andre måter å konkurrere på. God service, særdeles god produktkunnskap og evnen til å skape en god kjøpsopplevelse blir viktig. For å greie å få til dette, må faghandelen satse mer på å utdanne gode medarbeidere, hvilket faktisk mangler i svært mange av dagens butikker.

Nettsamfunnets forretningslogikk byr på utfordringer både i forhold til eiendomsretten til det digitale innholdet, samt hvordan vi skal forholde oss til nye muligheter og konkurrenter. Å holde seg til heste-logikken går dårlig, og vi må derfor jobbe viderer for å finne ut hvordan de nye mulighetene kan bidra til å skape nye verdier.

10 år etter dotcom

Arne Krokan 2 Comments

I dag er det 10 år siden den grenseløse optimismen med hensyn til teknologiselskapers framtid fikk en alvorlig knekk. Dotkomkrisen ble en del av vår historie og vi har nå bygd videre i 10 år etter at boblen sprakk. Paul Chaffey har oppsumert noe av det som skjedde her. Og her kan du lese at dotcom lever videre.

Men hva var det egentlig som skjedde og hvor er vi nå, 10 år etter? For ti år siden var det mange av dagens tjenester som ikke eksisterte eller som vi ikke hadde lært å bruke. Googlesøk, kontekstbaserte annonsesystemer, Facebook, Twitter, den store skyen og en rekke andre tjenester vi kanskje tar for gitt i dag var ennå ikke del av vår hverdag.

Jeg kjørte kurs i eBusiness og vi hadde flere hundre deltakere fra både privat og offentlig sektor. Hva var det de lærte? Og var denne lærdommen bortkastet gitt det vi vet nå?

For å svare på det siste først: det mener jeg absolutt at det ikke var, fordi det var mer fokus på mekanismene enn på den aktuelle samtidshistorien. Denne ble også brukt for å illustrere de teoretiske momentene, men det var og er det å forstå de grunnleggende mekanismene når vi går fra å handle med fysiske varer og tjenester til bits som var hovedfokus.

Disse mekanismene er fremdeles de samme og det er forbausende å se hvor mange som ennå ikke har lært hva dette egentlig handler om. Her er kortversjonen:

  1. Transaksjonskostnadene synker dramatisk når vi handler bits.
  2. Stadig flere digitale tjenester blir commodities, det betyr at de blir gratis.
  3. Det er mulig å skape nettverkseffekter av digitale tjenester, men det krever et spesielt design. Dette har ennå ikke alle norske nettbilbydere skjønt.
  4. Digitale tjenester skaper increasing returns.
  5. Punkt fire og fem fører til selvforsterkende vekst. De store blir større og det blir vanskeligere å konkurrere mot dem.
  6. Digitale tjenester har preg av å være kollektive goder og klubbgoder.
  7. Punktene 1-6 for konsekvenser for hvordan forretningsmodeller for digitale tjenester bør utformes.

Dette er faktisk også de mest sentrale punktene i dagens ebusinesskurs og i mange av foredragene jeg holder. Men nå er også fokus flyttet til utvikling av offentlig sektor, og det er de samme mekanismene som styrer det hele.

I etterpåklokskapens navn er jeg snart ferdig med en bok om "Den nye digitale økonomien” som kommer på Cappelen rett etter sommeren. Der er det hele litt bedre forklart.

Krigen om forretningsmodeller, tjenesteutvikling og andelene av kaka øker i musikksektoren

Arne Krokan Leave a Comment

image

Nå er etter sigende MySpace klare for å lansere sin nye musikktjeneste.  I følge NYT har de lagd et joint venture med de fire store plateselskapene. De har etablert et eget selskap MySpace Music med 85 ansatte i Los Angeles.

På Myspace har mer enn 5 millioner band sine hjemmesider, det ligger mer enn 100 millioner spillelister der ,og medlemmene lytter til musikk over 172 millioner minutter, -hver dag. Det er dette som  heter kritisk masse, og det er dette som gjør det så vanskelig for selskaper som Netcom å konkurrere på den globale scenen.

Kanskje kan det være en rolle for norske aktører i å distribuere norsk musikk, men vis meg det selskapet eller den tjenesten som greier å ta konkurransen opp mot iTunes, MySpace og  Spotify.

Svenskene (Spotify er svensk) har tross alt tradisjon for å prestere på musikksektoren. Og de har tradisjon for å prestere på den digitale arenaen. Både Pirate Bay, Kazaa og Skype har svenske aner.

MySpace funderer også på hvordan de skal omdanne nettverkstrafikken til penger. Bare les her …

“Right now a large number of people are sharing links back to public playlists on MySpace. We are going to start to figure out how to go beyond that and we have some ideas,” he said. “The key for me is, I want to make sure we can create revenue from that. So far there is a lot of ‘hyper-syndication’ on the Net, and it hasn’t returned a high value. We want to make sure there’s a business to go with that. We don’t want to just do it.”  (sitat NYT)

Personlig venter jeg på at Spotify skal gi meg anledning til å laste spillelistene ned på iPoden, eller hvor jeg nå vil ha musikken. Greier de det, har jeg ikke bruk for andre lenger. Hvis da ikke plateselskapene gir MySpace eksklusive rettigheter til distribusjon, noe som fort kan skje i kampen om å tjene penger. Eller hvis det ikke kommer enda mer attraktive tjenester.

Konkurranseparametrene er pris, utvalg og hvordan nettverkseffekter skapes.

Det blir interessant å se ….

Tjen penger på gratis – artikkel i Kapital.

Arne Krokan 5 Comments

image

Mekanismene i den digitale økonomien tilsier at kommoditytjenester kommer til å bli gratis dersom de er digitale. Så kan en alltids diskutere hva som vil være kommodities og hva som ikke er det, men det er forsåvidt ikke poenget her.

Chris Andersen, som har skrevet bøker om både den lange halen og om hvorfor tjenester blir gratis, mener at det ikke bare er commodities som blir gratis og at de «gamle» forretningsmodellene for internettselskaper ikke lenger kommer til å virke. Også andre tjenester blir gratis, rett og slett fordi dette i mange sammenhenger blir den eneste mulige forretningsmodellen.

Tradisjonelt har selskaper enten tjent penger på å selge produktene eller tjenestene sine, på å låne oppmerksomhet til annonsører, på å bidra så andre tjener penger eller rett og slett ved å skape tjenestene og så selge hele virksomheten til en som er enda større. Den typiske runddansen kunne i følge Chris Andersen se slik ut:

  1. Kom opp med en god ide.
  2. Skaff finansiering slik at ideene kan omsettes til en tjeneste i markedet. På dette stadiet bør tjenesten være gratis i bruk, slik at den får flest mulig brukere.
  3. Hvis den blir populær, sørg for ytterligere finansiering gjennom venturemiljøene, slik at den kan skaleres opp.
  4. Gjenta disse trinnene til selskapet ditt blir oppkjøpt av et enda større selskap.

Slik har en rekke selskaper utviklet seg. Microsoft kjøpte Fast, og Pearson Education kjøpte Fronter i løpet av 2008. Hele venturebransjen har for en stor del vært bygd opp på en slik forretningslogikk. Først måtte selskapene vise at ideene var levedyktige. Det var her «friends-fools-family»-logikken slo inn. De som finansierte de første fasene var venner, familie, og ja ….  Så måtte de skaffe penger fra ventureselskapene. Disse selskapene måtte også skjønne hvordan de skulle komme ut igjen, ikke bare med pengene i behold, men helst med en eventyrlig fortjeneste. Derfor var noe av de første de planla sin egen exit-strategi.

I følge Chris Andersen inntrådte det en stor forandring i denne logikken høsten 2008. For med finanskrisen sank verdien av mange av de gamle mekanismene fra dotkomtidens barndom. En av årsakene til dette var at grensekostnaden ved å skape nye tjenester har sunket så mye. En trenger ikke lenger en milliard for å skape noe grensesprengende nytt, noe Twitter er et av mange eksempler på. Og en trenger heller ikke bøtter med penger for å få stor oppmerksomhet og global distribusjon. Det en må gjøre er å lage tjenesten på en slik måte at en utnytter nettverkseffekter og increasing returns, har lave eller aller helst ingen distribusjonskostnader, samt tilbyr en tjeneste som er nyttig nok til at vi finner det bryet verdt å ta den i bruk. Både Twitter, Facebook, Google Docs og en rekke andre tjenester er konstruert slik.

Og forretningsmodellen er hentet fra den gamle kollonialbutikken, der barna fikk smake på kamferdropset for at far skulle bla opp penger og prioritere godteri framfor andre nødvendighetsvarer. I kollonialøkonomien kunne en gi bort 1 % av varene for å få solgt resten. Og det kostet også penger å gi bort fysiske varer, fordi det alltid var kostnader knyttet både til produksjon og fysisk distribusjon.

Med bits er dette motsatt. Og siden det koster stadig mindre å produsere bitsene, og distribusjonen av dem er tilnærmet gratis, gis det muligheter for helt andre typer forretningsmodeller. En kan for eksempel gi bort 99% eller 99,9% av tjenestene og leve av den ene prosenten som betaler. Men så er spørsmålet da, hvorfor skal disse betale for noe som er gratis?

De smarte tilbyderne som bruker denne forretningslogikken svarer med å tilby en «premium» versjon, med litt bedre funksjonalitet, litt flere muligheter, eller de svarer ved å ta bort irritasjonsmomenter som følger gratistjenesten.

Blant disse siste elementene er annonser. Selv om mange av selskapene som tilbyr annonser på sidene sine ikke tjener penger på dem, kan de bruke annonsene som del av forretningsstrategien sin. Hvor mange av mine studenter har noen gang klikket på annonsene til Wikispaces? Det kan ikke ha vært mange, og det kostet bare 5 doller pr måned å slå dem av, så prisen for å få tilgang til den ikke-irriterende versjonen var lav.

Chris Andresens poeng er at mange bedrifter ikke kan gjøre regning med at de skal tjene penger på å opparbeide en stor kundemasse og så selge virksomheten til en enda større aktør som kan gjøre bruk av denne. Derfor må mange utvikle nye forretningsmodeller, der de tjener penger på tjenester som i utgangspunktet er gratis. Det er dette som er de nye utfordringene i følge redaktøren av Wired.

Global kampanje?

Arne Krokan 1 Comment

image

For noen dager siden fikk jeg epost fra Barack, og jeg fikk en bekreftelse på at verden er global, kommunikasjonen er global og resultatene av våre handlinger får ofte konsekvenser helt andre steder enn der vi trodde vi var.

 

Sist år bodde jeg i USA, og jeg kan vel ikke skjønne det er noen annen grunn til at jeg har havnet på epostlistene til Obamas kampanje. Men det viser også noe av grundigheten i arbeidet. For hva skjer når nettverkene begynner å arbeide med digitale medier, og ikke bare adresserer hver og en individuelt, gjennom besøk på døra eller ved å ta en telefon? Transaksjonskostnadene synker drastisk, en når langt flere mottakere og en har muligheter for å skape nettverkseffekter ved at flere av deltakerne i nettverket også har innbyrdes kontakt. Dette er et interessant perspektiv og vi kommer sikkert til å se at politikken adopterer mekanismer som har vært brukt i ebusiness gjennom det siste tiåret, slik som altså affiliate marketing.

Vi har også sett at bedrifter som Amazon har stilt sitt nettverk til rådighet for innsamling av penger, blant annet til Katarina-offrene. Men når kommer Jeff Bezoz og co til å benytte plattformen til politikk? Kommer Google, eBay og Amazon til å spille noen framtidig rolle her?

Uansett, her er brevet fra «Barack». Det hele rykker litt nærmere Nittedal …

This is no ordinary time, and this is no ordinary election.
After eight years of failed policies that have devastated America’s economy, it’s never been more important to bring change to this country.
That’s why I’m running for president. But I can’t do it alone.
Sign up today to join our campaign for change.
You’ll receive campaign news, invitations to events in your area, opportunities to get involved, and information about how to register and where to vote.
If you’d like to update your email address or other contact information, please click here.
If you wish to stop receiving emails from the Democratic National Committee, you can unsubscribe at any time by clicking the link at the bottom of the messages you receive. Millions of Americans, in all 50 states, agree that Washington hasn’t been working for our families, and that it’s time to put an end to the insider politics that have favored lobbyists, special interests, and giant corporations.
You can join them, and help to bring the change we need. With less than a month until Election Day, time is running out to make a difference.
If you agree that America can’t afford another four years of more of the same, join our campaign today.
Thanks,
Barack