Professor endrer læreprosesser – slutter på Stanford

Sebastian Thrun  var professor i kunstig intelligens ved Stanford. Sammen med Peter Norvig i Google har de skapt et åpent studietilbud i artificial intelligence (AI) ved Stanford som er blitt tatt av 160 000 studenter, flere enn alle andre professorer i AI i hele verden utdanner til sammen. Denne indiske mannen er en av studentene.

Nå har Thrun funnet ut han ikke kan undervise mer på Stanford. Etter å ha undervist på et eliteuniversitet i årevis og skapt spennende prosjekter i samarbeid med naboene i Silicon Valley, har han funnet ut at framtiden ikke er ved universitetet.

Elearnspace skriver

When the education system is synchronized with the interests and passions of learners, the process is invigorating and tremendously motivating. However, when learners and educators have to fight the existing education system in order to learn and teach, it’s time for dramatic change. Thrun has recognized that tomorrow’s education system will be a function of large-scale teaching and personalized, social, participative learning.

Thrun er involvert i Googles prosjekt der de lar biler kjøre rundt i trafikken alene, utviklingen av droner og en lang rekke prosjekter der det må utvikles nye typer styresystemer.

Etter erfaringene med åpne, nettbaserte klasser flytter han kreativitet og arbeidskapasitet over til å utvikle åpne kursmoduler for undervisning og læring for å starte Udacity.

Det første kurset ser ut til å være CS101 der de lover at du vil lære så mye programmering i løpet av 7 uker at kan bygge en søkemotor som Google eller Yahoo!

Her læringsmålene:

This class will give you an introduction to computing. In seven weeks, you will build your own search engine complete with a web crawler and way of ranking popular pages. You will understand some of the key concepts in computer science, and learn how to write your own computer programs. No previous background in programming is expected.

Thrun og andre som arbeider med læring har skjønt at vi står oppe i et paradigmeskifte. Vi kommer til å lære på helt andre måter enn tidligere og det må vi begynne å utnytte jo før jo bedre.

Selv har jeg akkurat blitt tilknyttet en gruppe på 30 personer som skal utvikle en håndbok i peeragogy, i hvordan vi kan lære sammen med andre.  Hva som kommer ut av det er det for tidlig å si, men det er mer enn kompetente bidragsytere som arbeider gjennom sosiale nettverk under ledelse av en av guruene. Så forutsetningene for en spennende og lærerik prosess.

Jeg tror det er gjennom deltakelse i slike prosesser at vi lærer best. Men hvordan skal vi greie å innføre slike læringsformer på universitetene?

Oppdatering:

Udemy lanserer The Faculty Project der, som de sier -de beste professorene fra verdens ledende universiteter kommer for å forelese – gratis. Hva skal vi andre gjøre da?

61 Comments

  1. Det var nok ikke mer enn 159 999 som fullførte AI-kurset. Jeg begynte tidlig å henge etter, da jeg ble sittende mer på Khan Academy for å lære grunnleggende algebra og sannsynlighetsregning, enn på AI-class. Jeg hadde fortsatt en ide om å fullføre kurset da jeg fikk en mail som begynte med «Although you have discontinued this class…» De ville jeg skulle svare på noen spørsmål om hvorfor jeg hadde sluttet. Da innså jeg at det nok var det jeg hadde gjort. Likevel, dette prøvde jeg på til tross for at jeg var en av de som hatet matte og nesten strøyk på videregående for 20 år siden (1MA). Jeg tror vi kunne gjort mye mer for å dyrke den indre motivasjonen hos elever og studenter.

    Jeg skjønner godt at en fyr som Sebastian Thrun blir utålmodig innenfor rigide organisatoriske rammer, selv på Stanford. Og det blir spennende å følge Udacity framover. Men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å kultivere «the interests and passions of learners» (og jeg kan legge til «and teachers»!) innenfor det utdanningssystemet vi har.

    • Jeg er veldig enig i det siste spørsmålet ditt. Det er mye å gå på. I høyere utdanning er det mye undervisning av typen 2 timer forelesning + øvingsoppgaver. Det er få som bruker obligatoriske blogger, som stimulerer til å skrive og lære sammen med andre, også i plenumssesjoner, eksamen er ofte av det tradisjonelle slaget: «Redegjør for ……» og mange ganger er det forbudt å samarbeide med andre. Universitetet er snart det eneste stedet der du blir vurdert bare ut fra individuelle prestasjoner, mens stadig flere bedrifter er like opptatt av hvilke evner du har til å samarbeide med andre.
      Hva skal til for å endre læreprosesser i høyere utdanning?

  2. Godt spørsmål. Jeg underviser i videregående, og vi har heldigvis et pålegg om å jobbe med digital kompetanse! Likevel går utviklingen langsomt også her. Vi lukker oss inne bak LMS’er og prøver å vente til framtida går over. Men den gjør nok ikke det.

  3. Pingback: temolle

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.