Takk for alt Dagbladet. RIP

Kommentar trykt i Kapital nr 4-2010

Tenk om du hadde levd for 4-500 år siden. Da hadde du levd svært godt bare fordi du kunne lese og skrive. I det forrige århundret levde de som eide publiseringssystemene godt. Schibsted bygde seg opp på trykte medier. P4 ble en gullgruve for grunderne, og TV-2 har dratt inn godt med penger de også. Murdock og Stenbeck ble milliardærer fordi de eide publiseringssystemene våre.

I dag er slike publiseringssystemer blitt commodities. Du får din egen blogg gratis hos en rekke aktører. Avanserte maler gjør at det snart er umulig å se forskjell på din egen blogg og Dagbladets nettsider, om det nå måtte være idealdesignet. I tillegg får du gratis mikroblogg, gratis wiki, gratis prosjekthotell, gratis epost, gratis nyhetsleser, og synes du ikke det er nok så gjør qik.com telefonen din til et gratis TV-kamera der du kan sende i sanntid på din egen gratis, globale TV-kanal. Det siste finner du på www.worldtv.com, der du for øvrig ved å slenge på /arnektv får tilgang til min personlige TVstasjon som sender 7/24/365. Det hele kommer på den vanlige TV-skjermen din når Telenor snart begynner å sende IP-tv.

Poenget er at alle har tilgang til å publisere, på alle kanaler og til alle tider. Det er ikke lenger knapphet på noen som kan lese og skrive, og det er heller ikke knapphet på steder å publisere det som stadig flere av oss skriver og vil formidle. Voe på Hønefoss har flere daglige lesere enn Stavanger Aftenblad. Og familien er allerede i ferd med å bygge en ny mediebedrift, finansiert på annonser, produktplassering og andre økonomiske mekanismer som hører det digitale nettsamfunnet til.

Det er en sann overflod av interessante ting å lese, av skribenter med stort medellelsebehov og av kanaler det hele kan tynes gjennom. Men underskuddet på oppmerksomhet, mennesker til å konsumere det hele, blir stadig større. Annonsene på nett koster også mindre og mindre blant annet fordi trafikken spres over flere nettsteder og flere interesseområder enn tidligere. Derfor blir den lange halen bare lengre og lengre, og det oppstår nye klynger og nye tjenester for de med litt sære interesser.

I en slik tid hjelper det lite å  behandle det gamle medieinnholdet ut fra knapphetslogikken. Det blir ikke mer attraktivt eller bedre for den saks skyld om en tar betalt for det. Og det som i alle fall er sikkert, er at det vil dukke opp alternative kilder, alternative skribenter som har en annen forretningsmodell enn å selge tekstene sine, som vi vil kaste våre øyne på om vi ikke gidder å betale det Murdock og co skal ha når de prøver å tjene penger ut fra knapphetslogikken.

Dagbladet har trodd at vi ville ha ”den redigerte pakken”. De tilbød ikke min redigerte pakke, og sannsynligvis heller ingen annens, siden opplaget forsetter å  rase.  Min redigerte pakke vil jeg lage selv. Den kan inneholde kommentarer fra et par av de ansatte i Dagbladet, de som er veldig gode. Hvorfor skal jeg lese en mer eller mindre tilfeldig synsers analyse av medieutviklingen, når jeg kan lese hva Howard Rheingold ved Stanford, eller Larry Rosen ved NYUniversity mener, hver dag? Dette er min redigerte pakke.

Sorry Dagbladet, jeg vil ikke savne dere. Og hvis dere ikke snart skjønner hva nettverkslogikk egentlig handler om i det digitale netsamfunnet, er det ingen plass til dere. Her er et par tips om hva dere kunne gjøre.

Bruke anmeldelser av musikk, film og bøker til å selge de samme produktene. Folk er interessert i Knausgård, de vil diskutere med anmelder og gjerne også med Knausgård. Lag en allianse med forlagene, lag et community for dem som bryr seg og selg bøkene gjennom egen bokhandel. Sørg for at jeg kan klikke meg rett inn og se filmen dere anmelder. Bruk oppmerksomheten dere har til  å tilby andre tjenester jeg faktisk har bruk for.

Og bruk teknologien og publiseringssystemene til å tilby Voe og de andre suksessbloggerne en komplett franchiset infrastruktur for et minipubliseringshus. Voe er allerede etablert på foredragsmarkedet, hun er attraktiv i tenåringssegmentet og det går an å bruke den oppmerksomheten hun får til å skape langt større verdier enn det som gjøres gjennom salg av annonser på nettstedet i dag. Dagbladet kunne tilby henne den komplette pakke. Bedre redigeringsverktøy, annonseakkvisisjon, mediebyråets tjenester, regnskap, visuell design, fotoråd etc.

Det gamle innholdet i avisene blir det vanskelig å ta betalt for, men mye av kompetansen kan pakkes inn i nye forretningsmodeller og tilbys  helt nye segmenter i markedet. Dette er i tråd med prinsippene for disruptive innovasjoner (les om det her) og det er et steg i retning av å utvikle nye forretningsmodeller som kanskje kan bidra til at også aktører som Dagbladet vil tjene penger igjen. Hvis de ikke utforsker disse mulighetene bedre enn det som har kommet til syne så langt, er det bare en ting å si: RIP.

80 Comments

    • Spotify for aviser er glimrende. Dette er hva musikkbransjen kaller “all you can eat” forretningsmodeller. Magasinutgiverne jobber visstnok med å lage en slik modell i USA, der du kanskje kan få alle magasiner på din nye iPod.
      Norske aviser burde gjøre det samme.
      Problemet med dette er at norske aviser stort sett består av to typer stoff. Først det lokale, som har interesse for dem som bor på stedet. Dernest det som ikke er lokalt, og utfordrinen er at mye av dette stoffet er likt i de fleste aviser. De kjøper fra samme kilder, omtaler de samme hendelsene og har noen unike diskusjoner gående.
      En mulig løsning er at vi kunne få eller abonnere på kommentar- og analysesidene i avisene. Disse kunne sorteres etter tema/emne, og på den måten kunne vi følge med på flere diskusjoner enn vi gjør i dag. Men da blir det jo ikke “avis” lenger, dvs den redigerte pakken.

  1. Etter å ha lest dette lurer jeg på hvorfor jeg fortsatt vet at jeg vil savne Dagbladet. Det er ingen mangel på informasjon og kunnskap der ute. Kanskje det er OK av og til å få noe ferdigredigert slik at man slipper å lete. Særlig når man vet at man alltid vil finne noe som intresserer, til og med en ny problemstilling man ikke visste eksisterte? I Dagbladet finner jeg alltid noe, i klar motsetning til VG. Magasinet har dessuten i det siste hatt noen fantastiske artikkler. Dessuten er det greitt med en avis og en kopp te av og til….

  2. Gunhild har mye rett i at det er mye bra i Dagbladet, og særlig om du sammenligner med andre norske aviser. Poenget med innlegget jeg skrev er at det ikke er dette vi sammenligner med. Vi kan jo fritt velge komponenter og sette dette sammen selv på foreksempel http://www.netvibes.com. Og da vil noen av Dagbladets beste skribenter bli med om Dagbladet vil la meg sette dette sammen på denne måten.
    Dagbladet må imidlertid snart skjønne at de må arbeide på en helt annen måte med digitale medier enn med papiravisen, ellers tror jeg utviklingen kommer til å fortsette på samme måte som nå.
    Gjennomsnittsalderen på avisabonnenter blir jo ikke akkurat lavere med tiden, og stadig færre av de yngste kjøper aviser. Hvorfor skal de gjøre det når de får alt de kan begjære av interessant lesestoff på nett?

  3. Pingback: Evearon's Blog
  4. Jeg har lest blogginnlegget ditt og er enig med deg her at Dagblad må se på løsningen sin med den redigerte pakken og å utvikle nye forretningsmodeller.

  5. murenos Australisches Lammfell wird für die Murenos

    Stiefel verwendet, damit diese die gewünschte Eigenschaft aufweisen: W?rmend im Winter,

    kühlend im Sommer.

  6. Ikke uten grunn at det foregår en utvikling.
    Noen skal tjene penger i fremtiden, noen skal også tjene penger nå, mens andre er i ferd ved å tape begge deler.
    Fellesnevneren er virkelighetsoppfattelsen av situasjonen og mekanismene som styrer den inn i fremtiden.
    Poengene i innlegget ditt er desverre altfor lite kjent, til at det får stor oppmerksomhet, for igjen er dette basert på; de som greier å sette dette inn i et fremtidig perspektiv med riktig terminologi(definisjonsmakt), de som leverer i dag, og de som ikke er med på noen av delene.

  7. Igjen fikk jeg “bakoversveis” over en artikkel om mulighetene i den digitale økonomien. Denne gangen – i artikkelen “Takk for alt Dagbladet. RIP”- handlet det om publiseringskanalene – de tradisjonelle – som gjennon årene har skapt store formuer til sine eiere. Den nye teknologien har undergravet disse pengemaskinene fullstendig, og Dagbladet er bare ett eksempel. I artikkelen “Takk for alt Dagbladet. RIP” bet jeg meg spesielt merke mulighetene for å knytte “smaksprøver” (trailere) eller salg av produktene til anmeldelsene av musikk, film og så videre. Spørsmålet blir da selvsagt hva som skjer med anmelderiet. Hvor fri og ubundet vil anmelderen være i en situasjon der salg av produktet knyttes direkte til anmeldelsen? Kan det presse anmelderne i retning av – både mht form og innhold i anmeldelsene – å fremføre mer eller mindre subtile kjøpsargumenter for produktet. Hvem skal man da stole på her i verden?

    • Dette siste er et viktig spørsmål.
      Hva skjer om en kobler salg av produkter til omtale av de samme produktene? Det blir litt samme problem som med lesernes anbefalinger av bøker og plater, hvordan kontrollere hvem som skriver dette? Er det forfatterne eller dennes nærstående?
      Spørsmål om integritet blir særdeles viktig for mediene, og jeg tror denne er en av de viktigste konkurransefaktorene for framtiden.
      Og da er det et problem at en stor andel av befolkningen ikke har tillit til mediene, ja faktisk er det langt flere som har høy tillit til offentlig sektor i Norge enn det er folk som har tillit til mediene.
      Og hva skal vi gjøre med det?
      -arnek

  8. Pingback: trudestr
  9. Pingback: espenno

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.