Hva jeg ønsker for ebokutviklingen i 2012

Jeg har tidligere både skrevet og foredratt om utviklingen av ebøker, både i forhold til forretningsmodeller, i forhold til at dette blir digitale tjenester og i forhold til den meningsløse momsingen av ebøker. For å ta det siste først, så er begrunnelsen for momsfritak på papirbøker at de skaper positive eksterne effekter. Det er er rett og slett samfunnsøkonomisk lønnsomt å ikke kreve inn avgifter, men heller subsidiere utvikling og distribusjon av ny litteratur. Det var i alle fall det så lenge det var knapphet på noe å lese.

Så kommer ebøkene som blir behandlet som digitale tjenester. Siden det er moms på tjenester må det derfor også være moms på ebøkene. Men siden det er moms på varer må det vel også være moms på papirbøker?  Hvor er logikken? Og dette har politikerne besluttet? Evner de ikke å tenke etter samme prinsipper på to ulike arenaer, eller skjønner de ikke logikken? Enten må de fjerne momsen på ebøker eller så må de legge moms på bøker for at dette skal henge sammen. Men det er forsåvidt et annet spørsmål.

Nå har jeg testet Bokskya og jeg bruker diverse andre tjenester. Den jeg liker best er Kindle, som fungerer helt nydelig på «alle mine skjermer«, jfr forrige blogginnlegg. Det er lett å få tak i bøkene, de fungerer på alle skjermer, jeg kan annotere tekster på ulike skjermer og jeg kan se andres gule merker i teksten. Det jeg savner er mulighetene for å slå på/av annoteringer fra alle, til å filtrere annoteringer så jeg kan se feks hva mine FB-venner har gulet ut og skriblet i margen, og kanskje også starte en diskusjon med dem om enkelte av punktene.

Litteratur skaper sosiale opplevelser. Da må vi bygge mulighetene for dette inn i infrastruktkuren. For å få til det må vi utnytte nettverkseffektene og ikke bare legge «flate» tekster på nett. Så må vi gjøre det så innbydende og rimelig å lese at et vesentlig høyere antall lesere tar fatt på bøkene. Norske bøker kunne knyttes til  virtuelle lesesirkler der en på samme måte som Barn i magen lager BIM-treff lokalt, kan lage llitteratur-treff. Vi må kombinere det virtuelle med det reelle, med de fordelen det er å møtes f2f og kunne diskutere og kanskje også stimulere smaksløkene med ett eller annet.

Mitt ønske er at skjønnlitteratur og annet som skal formidles som tekst og som ikke vil bli utsatt for debundling ved at tekstene splittes i sine minste konsumerbare enheter, selges enten så rimelig at vi ikke tenker særlig mye før vi kjøper dem, eller at vi får den på abonnementsordning. Sett prisen til 99 kroner og jeg er rimelig sikker på at salget vil øke og at også fortjenesten vil øke både for forfatter og forlag. Om du tar bort kostnaden ved å skape den fysiske boka, samt distribusjon gjennom bokhandlerne og avansen til bokhandlerne, har du allerede tatt bort over halvparten av kostnadene. Økt salg vil kompensere for resten av tapet, fordi bøkene nå er digitale tjenester og det påløper ikke noen kostnader for hvert eneste eksemplar som selges, bare inntekter. Dette skaper increasing returns.

Enten vil jeg ha billige romaner på det nettbrettet jeg selv velger å bruke, eller så vil jeg ha abonnement ala Spotify/WIMP-modellen. Siden Schibsted nå har kjøpt WIMP er det kanskje håp om at WIMP også kan omfatte litteratur, eller at en kan bruke WIMP-teknologien til å lage en tilsvarende tjeneste for bøker.

Siden det er umulig å låse tekster inne i en DRM-løsning, kan en like godt droppe dette, det stopper ikke flytting mellom ulike plattformer likevel. Selv bruker jeg Calibre til dette, noe som gjør at jeg kan lese Kindle-bøker i andre lesere og jeg kan lese andre bøker på Kindle og Kindle-appen.

Jeg mener den eneste farbare veien å gå for forlagene er gjennom innovasjon. Bygg attraktive tjenester rundt tekstene, arranger litt-treff, lag virtuelle lesesirkler, resirkuler gamle og lite solgte bøker i de samme sirklene, skap oppmerksomhet, interesse og opplevelser av og med litteratur, så tror jeg også forlagssektoren vil oppleve et oppsving. Involver og inkluder forfatterne i leveransen, skap et levende community, integrer det i fjesboken og utnytt fordelene av at vi har en stor infrastruktur for sosial samhandling som allerede er bygd og som nærmere 3 millioner nordmenn faktisk bruker. Bokbadene kan erstattes av digitaldusj der målet er flere bøker lest, diskutert og delt.

En kan også gjøre det enkelt å gi bort digitale bøker og en kan involvere leserne i produksjonsprosessen. Hvorfor ikke la oss stemme på hvilke bøker som skal ligge øverst på siden når dere lanserer den norske Amazon. Siden Amason var svensk og vi egentlig bare har ett kjent norsk bilmerke, foreslår jeg å kalle den nye tjenesten for Troll.

At en slik tjeneste kommer, er jeg sikker på. Men jeg er ikke like sikker på at det er forlagene som kommer til å lage den, på samme måte som at det ikke var musikkbransjen som lagde iTunes, Spotify og de andre innovative tjenestene. Her er mange med kompetanse, infrastruktur og kanskje også innovative evner til å skape den ultimate lesetjenesten i Norge. Og da kan det være greit å huske konklusjonen fra Den digitale økonomien, eller fra Abba for den del: The winner takes it all.

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.

10 Comments

  1. Hei Arne, med mål om å takle min egen læringskurve med stegjern om det skulle være nødvendig, tenker jeg umiddelbart at introduksjon av nye metoder og teknologi må være enkelt og smart. Dette har selvfølgelig andre tenk før meg, men dersom ikke dette står i fokus på nye løsninger for Hvermannsen, vil det antagelig ikke bli tatt i bruk. Videre bør teknologien ha endringsmuligheter for både viderekommende og kanskje også eksperter.

    En løsning bygget på kjente systemer er genialt. Det bringer massene lettere til den nye teknologien. Dette gir brukerene et ønske om fortsatt bruk av systemet, og dersom det er enkelt vil det lettere gi endringer i folks adferd i bruken av den nye teknologien.

    E-bøker er sikkert genialt, men hvem tar seg tid til å lese side opp og side ned med brødtekst når man har lydbøker?

    • Tja, jeg synes lydbøkene går for tregt…. Og så liker jeg å lese litt på senga, -helt til jeg blir i sovemodus. Erfaringen er at det funker dårlig å komme i sovemodus med bagrunnsbelyst skjerm (gammel Kindle er bedre) eller med lydbok. Men her er jo ikke enten eller, men både og.

  2. Jeg har lenge ønsket meg e-bok med lyd, jeg vil dermed kunne «lese overalt», tom når jeg trener…

  3. Tror virkelig løsningen ligger i innovasjon, slik du sier, Arne. Kanskje forlagene kunne invitere forfattere og lesere til en innovativ prosess der målet må være å identifisere gode opplevelser. Kanskje er løsningen å skape et utvidet tilbud med den hensikt å gi kunden tilleggsverdier, dog i andre former enn tidligere.

  4. Hei
    Jeg ser utviklingen storme mot meg men liker faktisk følelsen og lyden av papir når jeg blar om til neste side i boken jeg leser. Har du noen gang luktet på en bok? Nettbrettet blir ikke helt det samme. Så foreløpig har jeg ikke benyttet meg av e-bøker. Kanskje har dette også noe med synlighet? Jeg ser bøkene i bokhandelen når jeg passerer etter å ha shoppet klær og matvarer på kjøpesenteret, e-boken må jeg jo faktisk oppsøke på web. Når det da også fra forlagenes side ikke blir satset på e-bøker vil det nok ta tid før slike som meg forkaster de tradisjonelle bøker for e-bøker. Men jeg lover å prøve minst en e-bok før semesteret er over, så du kan klappe deg selv på skulderen for å i alle fall ha inspirert en til å prøve noe nytt:) Hvem vet, kanskje jeg blir frelst og blir ny ambassadør for e-bøker!
    Marte

  5. Jfr artikkel i Aftenposten ønsket finansministeren å hindre konkurransevridning i disfavør norske leverandører ved innføringen av merverdi på elektroniske tjenester kjøpt fra utlandet. BI-professor Ola Gjems-Onstad mener generelt det er tankevekkende at det legges moms på e-bøker, men at dette er på linje med det man gjør i andre land. Han sier de store internasjonale selskapene innretter seg etter reglene da de er kjent med slike tilsvarende ordninger i EU. Kanskje dette ikke var så ille likevel.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.