Men skjermen min får du aldri
Det er bare å innrømme det. Jeg er teknologifreak. Jeg har alt mulig av teknologi, verktøy, dingser og digitale tjenester. Og jeg bruker svært mye av det i det daglige eller med jevne mellomrom.
Som ”produksjonsmaskin” har jeg for tiden en iMac 27” med i7-prosessor. Her er en Hegel DAC som lager gromlyd til høytalerne fra Orb-Audio. Forlatt på kontoret står faktisk 5 ”gamle” PCer, den sist forlatte også med i7-prosessor og god kapasitet.
Jeg har 3 GPS/ekkolodd til båt (2 ikke montert og til salgs J, 2 gamle GPSer som ikke er i bruk, en gammel Garmin 76 som jeg bruker, en annen Garmin jeg bruker i bil, sammen med Tom-Tom-appen på iPhone.
På reise eller i sofaen bruker jeg Macbook Air (har 1 gammel en også i tillegg), eller iPad. For film og spill er det HD-prosjektor og sorroundanlegg som gjelder. Og da har jeg glemt en gammel Kindle og heller ikke tatt med 3 kompressorer, gjerdesag og annet verktøy for muring, snekring, steinhogging og alt det andre som opptar deler av året. Eller utstyr til fisking og heller ikke sportsutstyret, som også har en viss tekno/gadget-faktor.
Men egentlig er jeg mest opptatt av hvordan teknologi og teknologibaserte tjenester forandrer samfunnet på ulike måter, og særlig hvordan arbeidsprosesser endres. Dette har fått meg til å reflektere litt over bruken av skjermer.
Før jul fikk jeg en Samsung Galaxy Note, som er omtalt som verdens største telefon, antakelig fordi den fikk for mye Møllers tran. Så da har jeg iPhone, Galaxy Note, iPad, MacBook Air, iMac 27 ”, Sony 42 ” rett på nett og ca 2 meters bilde på storskjerm, som oftest i HD-kvalitet det også.
Men hva er alt dette egnet til, hva er arbeidsdelingen mellom dem?
iPhone er full av apps og brukes til det meste som foregår utenfor rekkevidde av de andre dingsene. Men jeg leser også bøker på den gjennom Kindle-appen, et genialt konsept forresten, for her koordineres alle lesedingsene mine, slik at jeg enkelt kan fortsette å lese der jeg slapp, for eksempel om jeg bytter fra PC til iPhone. iPaden brukes ikke så mye, fordi jeg heller bruker MacBook Air, som har et ordentlig tastatur, noe som er særs nyttig for meg som er god på touch.
Så hvor kommer Noten inn da? Når jeg måler den er den en dobbel iPhone eller en tredels iPad, i alle fall i omtrentlig skjermstørrelse. Der du trenger å se større skjermbilder enn hva iPhone har og ikke orker å drasse med en iPad, er Noten genial. Dette gjelder for eksempel karttjenester, når du skal se film og bilder mens du er på farten, og en lang rekke andre oppgaver. Den er også godt organisert, med en rekke tjenester ferdig installert på skrivebordet. Og for meg som bruker Googles tjenester på Apples infrastruktur, jeg forwarder all epost til Gmail, bilder er på Picasaweb, bruker Google docs +++ dukker det meste av innholdet mitt opp av seg selv.
Vil den erstatte min halve skjerm? Antakelig ikke, til det er den for stor. Men den går faktisk i en bukselomme eller i en jakkelomme.
Men for proffmarkedet må denne være genial, og jeg tenker spesielt på helsevesenet. Den er så liten at den går i lommen til leger og sykepleiere og til andre ansatte. Den er svært rask, har en skjerm som er mye bedre enn iPad, på høyde med iPhone og den har en fordel framfor disse andre fordi den har pekepenn. Da kan selv tykke fingre skrive på skjermen med rimelig stor nøyaktighet, og det er lett å trykke seg gjennom ulike menyer uten å trykke feil, som jeg ofte gjør på iPhone.
Det finnes både mindre skjermer enn dem jeg har, og absolutt mye større. Selv om 27” i utgangspunktet var stort, er det faktisk litt lite når jeg kanskje skal ha et nettleservindu oppe, et vindu jeg skriver i, ett vindu for å lagre ideer til presentasjoner samtidig som det går mange programmer i bakgrunnen. På min maskin går som oftest Spotify, Evernote, Firefox, Mindmanager, Word, en PDF-leser og Powerpoint kontinuerlig. Dette krever hensiktsmessige skjermflater og god kapasitet på maskina. iMacen skulle gjerne hatt en raskere prosesser og mer minne, her ”hakker” bildet når jeg scroller over skjermen, så jeg er ennå ikke helt fornøyd med oppsettet.
Men Galaxy Note? Den har funnet sin plass i midten og fyller rommet mellom iPad og iPhone. Det er bare ett men …
Og det er at en når en har kjøpt apps i Apples butikk, har en låst seg litt til Apples infrastruktur. Det kalles lock-in, bidrar til å skape byttekostnader og er en kjent mekanisme for oss som har jobbet med ehandel i noen år. Men kanskje kommer det en Apple-emulator som gjør at vi kan kjøre IOS-appsene på Android? Et kjapt søk viser at flere tenker på denne løsningen. Snart kommer kanskje iEmu ?
Spennende tema. Ny teknologi gir mange muligheter, men også en skog av ulike tilbud, og en jungel for oss teknologiamatører å navigere i. La oss håpe at det etterhvert skjer en utvikling i retning av at ulike verktøy snakker sammen, og vi får en større konvergens. På denne måten kan det kanskje bli lettere å få til virkelige forbedringer i arbeidsprosesser både privat og i organisasjoner i framtiden.
Det var en betydelig samling ubenyttet prosessorkraft her ja. Kunne vært interessant å vite hvordan transaksjonskostnadene fordeler seg på de ulike enhetene; spesielt søkekostnader, informasjonskostnader og beslutningskostnader.
En refleksjon omkring antall dingser og arbeidsdelingen dem imellom er alltid spennende. Personlig har jeg følgende dingser på, aktive og på nett til forskjellige tider i døgnet;
HTC Desire HD, Asus EEEpad transformer (dessverre ikke prime), Apple TV, Onkyo receiver, Playstation 3, Laptop (2 stk) og en stasjonær PC med to 24″ på jobb.
Alle tjener sin nytte på forskjellig vis. Det er foreksempel temmelig befriende å sitte på kjøkkenet og spise mat, ta opp mobiltelefonen, skru på receiveren i stua, sette på spotify og få musikk i huset uten å reise seg 😉 Android (og sikkert iOS) har flere gode fjernkontrollmuligheter. Jeg styrer PC, receiver og deler av PS3 en fra mobiltelefon eller nettbrett.
Eneste jeg savner sånn umiddelbart er muligheten for å styre kaffemaskinen fra telefonen. Se for dere å våkne i senga, ta opp mobilen, sette på en kopp kaffe som er klar til du har kledd på deg! sweet 😉
Høres ut som garasjen er full. 🙂
Teknologiracet medfører jo at personer som deg er god kjent med oppgraderingsløpet og adoptering av nye måter å bruke teknologi på. Noen ganger kunne jeg tenkt meg at ny teknologi også var tilpasset etablert måter bruke teknologien på. Jeg tenker da ikke på hvordan iPaden emulerer visuelt at jeg blar om en side. I dag har jeg brukt noen timer av dagen i å lese om Mr. Jobs i Kindleprogrammet som jeg har installert på min PC. Det slo meg etter en stund:Hvorfor kan jeg ikke få lov til å skrive ut et antall sider på papir? Jeg eier jo boka på digitalt format. Det kan jo hende at ulike faktorer knyttet til lesesituasjonen taler til fordel for å sitte med f.eks en 10 siders utskrift, fremfor en varm PC på fanget ? Hvis jeg ønsket å kopiere boka, ville det sannsynligvis være rimelig enkelt.
Et Google søk på «amazon DRM removal», gir meg over 4.8 millioner treff på under et halvt sekund! Jeg ønsker bare å lese boka jeg har kjøpt på det formatet som til enhver tid passer meg. Det må jo være lov selv om det er et «low tech» alternativ en gang i blandt også ?
Jeg er helt enig i betraktningene om DRM og «dingsenes frihet». Jeg bruker Calibre http://calibre-ebook.com/ til denne jobben. Da kan jeg også lese de få norske ebøkene jeg har på Kindle.
Det må være enkelt å lese i det formatet og på den dingsen jeg vil bruke, det er derfor jeg mener bokbransjen like godt kan droppe DRM-formatet og heller satse på så attraktive tjenester at vi heller betaler for dem enn å kopiere ulovlig.
Kjenner meg veldig igjen. Jeg bruker android-telefon, iPad og pc om hverandre. Merkelig nok ofte til de samme oppgavene. Det har også blitt sånn at jeg gjerne bruker de applikasjonene som funker på flere plattformer, nettopp for å unngå lock-in. På den måten blir mye av arbeidsfordelingen bestemt mer av hvilken enhet som er tilgjengelig for øyeblikket, enn hvilken som kan gjøre hva. Likevel er det jo fortsatt slik at enkelte ting må man ha pc/mac til.