Search Results for: Kunstig intelligens

Kunstig intelligens og naturlig dumhet.

Arne Krokan 2 Comments

Artikkel publisert som kronikk i Innomag juni 2017.

Mange vil hevde at vi lever i et postfaktuelt samfunn der alternative data og fake news er blitt del av allmennspråket. Samtidig ruller kunstig intelligens inn på stadig flere arenaer for å kompensere for vår naturlige dumhet.

Fremveksten av web2.0 med sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat har til dels tatt de tradisjonelle medienes plass i hverdagen vår. Algoritmene serverer oss nyheter og fører oss rett inn i filterboblen der vi får stadig mindre av det vi ikke liker, enten dette er politiske synspunkter, tidsbilder av våre venners gjøremål eller tips om varer og tjenester som kanskje kunne være mål for neste handleimpuls.

Sosiale medier og blogger forkledt som ekte nyhetsinstitusjoner har skapt nye forretningsmodeller for personer med lav moral, men med en viss teknisk kyndighet. De har tatt Noam Chomskys forståelse av hva hvilken oppgave mediene har på alvor. I boken Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media (Herman og Chomsky, 1988) fremstiller forfatterne avisene som propagandamaskiner, der deres egentlige produkt er leserne som de selger til annonsørene. Avisenes oppgave er å samle et publikum hvis oppmerksomhet kan selges til annonsørene, hvilket var akkurat hva 23 år gamle Cameron Harris gjorde høsten 2016.

Harris kjøpte domenet Christian Times Newspaper og inspirert av Donald Trumps utsagn om at ”the election is going to be rigged”, fyrte han av ”nyheten” om ”Tens of thousands of fraudulent Clinton votes found in Ohio Warehouse” illustrert av et passende bilde han fant på nett. I tillegg opprettet han en rekke Facebookkontoer slik at han kunne starte å dele saken viralt, noe som i følge New York Times skjedde mer enn 6 millioner ganger.

En rekke personer både i og utenfor USA, inkludert en gjeng Makedonske tenåringer, med kunnskap om hvordan annonsesystemene på nett fungerer kastet seg på bølgen for å utnytte vår naturlige dumhet. Hvis du kan samle en stor nok leserskare kan du tjene penger på det uansett hva du publiserer på sidene, fordi annonsesystemene som benyttes i dagens mediesamfunn er tilgjengelig for alle som vil bruke dem.

Teknologisk innovasjon har flyttet oss fra industrisamfunnets push-kultur til det digitale nettsamfunnets pull-kultur. Redaktørene som garanterte for kvalitet og et visst nivå av sannhet er erstattet av faktaresistente kuratorer uten andre ambisjoner enn å fore ”the audience” med noe de vil ha, helt å tråd med Chomskys forståelse av mediene. Redaktørplakatens etiske bakteppe er erstattet av en grådighetskultur som utnytter naive menneskers nysgjerrighet uten at noe crap-detection-filter kobles inn, for vi har ikke vært vant til å ha behov for noe slikt i en tid da det bare var de profesjonelle som kunne publisere noe som helst. Det har teknologisk innovasjon bidratt til å endre.

Når innovasjonsiveren tar samfunnsdestruktive veier på måter som vi har sett her, dukker spørsmålet om hvorvidt kunstig intelligens kan kompensere for naturlig dumhet opp. Kan algoritmene hjelpe oss med å finne ut hva som er ”fake news”?

En av dem som jobber med å finne ut av dette er professor Victoria Rubin. Hun mener at denne oppgaven er kompleks, fordi en må trekke på kunnskap fra en rekke fagområder slik som blant annet lingvistikk, datavitenskap og teknologi for å bygge en algoritme som faktisk kan finne ut hva som er falske nyheter. I tillegg er det et problem å faktisk kunne vite hva som er sant i den enkelte situasjon. Og hvordan skal en forholde seg til ironi og satire i dette bildet? Er det også falske nyheter?

Rubins forskning har ført til at hun har utviklet en slags satire-detektor, for satire mener hun kan gjenkjennes langs fem dimensjoner. Men virkelige fake news er så vanskelig å identifisere at selv ikke mennesker med kjennskap til fakta alltid er i stand til å avsløre dem.

Rubins svar på denne utfordringe er at «Automation is not enough; education is crucial. It’s a matter of activating critical thinking and providing as much assistance as we can to humans in distinguishing types of fakes.»

Så kanskje er ikke svaret kunstig intelligens i kampen mot fake news og alternative fakta i det hele tatt, men mer kunnskap? Kanskje vil det fremdeles være slik at naturlig dumhet Trumper kunstig intelligens? Og kanskje er det bra for oss mennesker?

 

Kilder:

https://www.nytimes.com/2017/01/18/us/fake-news-hillary-clinton-cameron-harris.html

http://web.archive.org/web/20161003181610/http://christiantimesnewspaper.com/breaking-tens-of-thousands-of-fraudulent-clinton-votes-found-in-ohio-warehouse/

https://www.buzzfeed.com/craigsilverman/partisan-fb-pages-analysis?utm_term=.rdxoWDjQlM#.yf2x8abr5j

https://www.dn.no/magasinet/2016/11/24/1856/Medier/sannheten-om-falske-nyheter

http://prosa.no/essay/alternative-fakta-hva-er-nytt/

https://phys.org/news/2017-02-fact-fiction-fake-news-algorithm.html

 

 

 

 

 

 

 

Nye algoritmer og kunstig intelligens skaper utfordringer for mediesektoren

Arne Krokan 3 Comments
Første tekstutkast til avsnitt  fra en kommende bok …..

Movie QMediebransjen står overfor en rekke utfordringer som vil skape press på forretningsmodellene. En av utfordringene kommer fra algoritmene, fra systemer bygd på kunstig intelligens, maskinlæring og tilgang til enorme datamengder, analysekraft og raske nettverk.

Associated Press utga allerede våren 2015 over 3000 pressemeldinger i kvartalet skrevet av algoritmer. Da de tidligere gjorde slikt på den tradisjonelle måten, publiserte de bare 300 pressemeldinger i samme tidsrom. Slik teknologi ble spesielt brukt til å lage rapporter om bedrifters finansielle utvikling, men den blir også brukt til å lage rapporter om jordskjelv, til sportsreferater og andre rapporteringer av hendelsesforløp.[1]

I følge New York Times er ”a schocking amount of what we`re reading (is) created not by humans, but by computer algorithms”.[2]

En interessant studie gjennomført av Christer Clerwall (2015)[3] viste at mennesker som leste tekster skrevet av virkelige journalister og robotjournalister ikke greide å skille mellom dem. Forsøkspersonene ble bedt om å vurdere et utvalg artikler ut fra kredibilitet, om de likte artikkelen, artikkelens kvalitet med hensyn på om den var viktig, interessant, velskrevet osv og ”representativitet”. Dette siste ble beskrevet som en oppsummerende vurdering av om artikkelen er representativ for en type nyheter.

En faktor skilte seg imidlertid ut til fordel for journalistene og det var ”pleasant to read”, men på spørsmål om de trodde artikkelen var skrevet av software eller av en journalist, var det en svært stor andel av forsøkspersonene som mente at artiklene skrevet av software faktisk var skrevet av journalister, og en liten overvekt som mente at artiklene skrevet av journalister faktisk var skrevet av software. New York times lagde en quizz der en kunne lese utdrag av tekster for så å bestemme om disse tekstene var skrevet av journalister eller roboter.[4]

En av tekstene ser slik ut:

“When I in dreams behold thy fairest shade
Whose shade in dreams doth wake the sleeping morn
The daytime shadow of my love betray’d
Lends hideous night to dreaming’s faded form.”

Mennesker greier stort sett ikke å skille mellom tekster generert av algoritmer og tekster skrevet av journalister. Om vi antar at algoritmene  som genererer tekstene også blir stadig bedre, skaper dette et alvorlig problem for mediene. Det betyr at mer og mer av innholdet blir commoditystoff, at kostnaden ved å generere disse tekstene blir stadig lavere og at grensekostnaden i det lange løp går mot null, fordi også selve teknologiene bak blir commoditytjenester.

Hvilken innvirkning vil dette ha for avisenes forretningsmodeller?

I tillegg til at algoritmene lager stadig bedre tekster, bidrar teknologi også til å gjøre det enklere for journalister og andre tekstskapere å skape gode og riktige tekster. Ved Cornell har forskere utviklet en ”deep speech” algoritme[5] som transkriberer tale til tekst på en måte som virker like godt på mandarin som på engelsk. Dette innebærer at en ikke trenger å ha et stort produksjonsapparat for å generere tekster, men et digitalt støtteapparat for journalistene, som med slik hjelp kan øke produktiviteten samtidig som den språklige kvaliteten også øker.

Hva vil slik teknologi bety for medienes produksjonsprosesser?

Teknologien gir også mediebransjen andre muligheter knyttet til bildegjenkjenning. Kinesiske forskere har utviklet en algoritme[6] som gjenkjenner personer på bilder med større suksess enn hva mennesker har når de utfører de samme oppgavene. Forsøkspersonene ble gitt i oppgave å si om to forskjellige bilder er av samme person eller ikke. Bildematerialet bestod av over 13000 bilder av over 6000 ”public figures” hentet fra internett. Algoritmen greide å identifisere korrekt person i 98,5 % av tilfellene, mens [7]mennesker greide det i 97,5%.

Dette er teknologi som kommer til å bli tatt i bruk i passkontroller, identitetstjenester og ikke minst i journalistisk sammenheng, fordi den gjør det mulig å finne nesten alle bilder av en person på nett, selv uten at disse bildene er tagget med personens navn eller navnet er oppgitt i bildets kontekst.

Kombinert med algoritmer som skriver tekst kan  slik teknologi åpne for interessante og nye sjangere i mediene.

Bilde og talegjenkjenning er nå ”child`s play” for de mest avanserte algoritmene, men å forstå historier som andre har skrevet er mye vanskeligere. I følge en artikkel i MIT Technology Review[8] er dette imidlertid under endring. I ”Book2Movie: Aligning Video scenes with Book chapters”[9] viser forskere hvordan det er mulig å kartlegge forbindelsen mellom handlingen i en film og den tilsvarende teksten i boken som filmen er bygd på. Siden en gjennomsnittlig film er rundt to timer lang og inneholder over rundt 200 000 bilder er det en formidabel oppgave å analysere dette. Som hjelp i arbeidet samlet forskerne informasjon om 300 filmer fra Wikipedia og  andre databaser, som for eksempel beskrivelse av filmer for blinde og til og med regissørenes manus i de tilfellene de fikk tilgang til disse. Dermed kunne de utvikle en metode som gjør at en på grunnlag av for eksempel dialoger i filmen kan identifisere de delene av boken som filmen bygger på.[10]

Er vi snart der hvor algoritmene forstår historier like godt som mennesker? Kan de svare på spørsmål som ”hvem gjorde hva med hvem” i historien? Hvor foregikk en bestemt hendelse? Eller hvilke verdier bygger historien på? Mye tyder på at dette snart er tilfellet.

Dette er hva forskere innen ”dyp læring”, et område innen feltet kunstig intelligens, blant annet arbeider med. Nytten av slike systemer kan være store på ulike områder og de vil utfordre ikke bare journalisters arbeidshverdag, men også måten vi designer utdanning og læreprosesser på. For hva skal en gjøre i norsktimene når algoritmene hjelper oss med å skrive korrekt språk, de hjelper oss med oversettelse mellom ulike språk og de hjelper oss med å analysere innholdet i artiklene og bøkene vi leser. Det finnes snart en app for det også, på samme måte som det finnes en app som løser mattestykkene for dem.

Når algoritmene forstår oss mennesker redefineres forholdet mellom mennesker og maskiner må vi  være forberedt på hvilke sosiale og organisatoriske konsekvenser som følger av disse endringene. Det er nesten ironisk at Facebook er en av aktørene som leder an i denne utviklingen,[11] selskapet som har teamet opp med noen av de beste innholdsprodusentene i verden står fremst i utviklingen av kunstig intelligens som i det minste vil hjelpe de gode journalistenes til å bli bedre og kanskje til og med gjøre noen av dem overflødige.

Når algoritmene skriver poesi like godt som Shakespeare[12] og dette er tilgjengelig i en app, har vi kanskje noen utfordringer vi ikke tenkte på.

Hvor lang tid vil det ta før dette preger hverdagen vår? Ikke glem at det bare er syv år siden Facebook gikk fra å ha 3000 brukere i Norge til å runde 1 million. Og det skjedde i løpet av bare 10 måneder. Og nå går teknologiutviklingen raskere …

[1] Her er en artikkel som beskriver noe av utviklingen http://gmufourthestate.com/2015/11/23/robo-journalism-will-humans-become-obsolete/ Lest 16.12.2015.

[2] http://www.nytimes.com/2015/03/08/opinion/sunday/if-an-algorithm-wrote-this-how-would-you-even-know.html?_r=0 Lest 16.12.2015.

[3] http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/17512786.2014.883116 Lest 16.12.2015.

[4] http://www.nytimes.com/interactive/2015/03/08/opinion/sunday/algorithm-human-quiz.html Lest 16.12.2015

[5] http://arxiv.org/abs/1512.02595 Lest 18.12.2015

[6] https://medium.com/the-physics-arxiv-blog/the-face-recognition-algorithm-that-finally-outperforms-humans-2c567adbf7fc#.5sx1krjhw Lest 18.12.2015. Lenke til forskningsartikkelen her http://arxiv.org/abs/1404.3840

[7] http://www.cv-foundation.org/openaccess/content_cvpr_2015/app/1B_078.pdf

[8] http://www.technologyreview.com/view/544506/now-ai-machines-are-learning-to-understand-stories/ Lest 18.12.2015.

[9] http://www.cv-foundation.org/openaccess/content_cvpr_2015/app/1B_078.pdf Lest 18.12.2015

[10] Forskerne bak dette har publiserte en rekke arbeider som underbygger ett av hovedmålene for prosjektet, at maskiner kan ”forstå” innholdet i filmer og historier. Her er en annen av artiklene https://cvhci.anthropomatik.kit.edu/~mtapaswi/papers/IJMIR_plot-retrieval.pdf Lest 18.12.2015.

[11] http://www.technologyreview.com/featuredstory/540001/teaching-machines-to-understand-us/ Lest 18.12.2015.

 

Frokostseminar og boklansering

Arne Krokan Leave a Comment

Hva er bedre enn gratis frokost, morgenkaffe og mat for hjernen en mørk desembermorgen, ledsaget av klassisk musikk komponert og spilt av kunstig intelligens?

NTNU og Cappelen Dam Akademisk inviterer til diskusjon mellom forfatter av boken HOMO APPIENS Arne Krokan og prorektor for innovasjon og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania

6. desember kl 8-9.30 med faglig start kl 8.30.

i NTNUs lokaler i Øvre Vollgate 7, 1. etasje. Påmelding her.

Det er begrenset antall plasser så det er greit å melde seg på litt tidlig.

Boken har fått positiv omtale i Forskerforum, og den er en av få bøker der en forsøker å tegne et bredere bilde av forhold mellom teknologi- og samfunnsutvikling i en situasjon der vi får stadig flere «wicked problems» å hanskes med. En tese i boken er at de politiske systemene og våre politikere ikke vil komme til å greie og løse disse utfordringene, og at det da kanskje er teknologiutvikling som blir vår endelige redning. Inspirert av en gammel westernfilm kunne den hatt som undertittel: the good, the bad and the ugly, -som også er tittel på siste kapittel. Og det får du nok også høre litt om på dette arrangementet.

Jens Barland er både forsker innen medieutvikling og innovasjon, og en erfaren mediemann med tidligere fartstid blant annet som sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. Han vil gjerne snakke om teknologioptimisme og motkrefter, om hvordan vi kan få teknologi til å spille på lag med humaniora og «hvordan det kommer til å gå».

Hvordan få hjelp til det digitale skiftet – uten å leie inn dyre konsulenter?

Arne Krokan Leave a Comment

Dette innlegget ble først publisert hos Digital Norway.

For noen uker siden fikk jeg en e-post fra lederen i en organisasjon med 400 ansatte, organisert i avdelinger over det meste av landet.

Han beskrev virksomheten som en tradisjonell organisasjon med en tradisjonell måte å innrette sine arbeidsprosesser på, samt at arbeidsprosessene i seg selv også var ganske tradisjonelle.

Ellers ble virksomheten beskrevet punktvis slik:

  • Det er lite bruk av data for å ta beslutninger. Det jobbes med å få mer innsikt i kundemassen slik at man kan ta riktige og bedre beslutninger.
  • Det måles lite i organisasjonen. Mye av det som bli gjort hviler på tradisjoner og etablerte mønstre. Vi vet egentlig ganske lite om hvor mye som blir produsert.
  • Det er lav modenhet når det kommer til bruk av teknologi. Det er satt i gang en stor digitaliseringssatsing hvor vi foreløpig har fokus på driften og få modernisert denne.
  • Det er lav modenhet når det gjelder kompetanse om teknologi. Dette gjelder alle deler av organisasjonen, inkludert ledelsen.
  • Det jobbes mye i silo (avdelingsvis) og stort fokus på hva som skjer i egen avdeling.
  • Digitaliseringsambisjonene er høye, men vi har strekk i laget …

Hvordan løser en denne utfordringen? Hva skal de gjøre for å bli mer digitale?

De ansatte vet hvor skoen trykker

Det enkleste er kanskje å leie inn et konsulentselskap som lager en plan for hva de bør gjøre, men ifølge artikkelen Digital Transformation Is Not About Technology i Harvard Business Review er dette antakelig en dårlig ide.

For det første finner forfatterne av artikkelen at de fleste (70%) digitaliseringsinitiativene ikke lever opp til forventningene og videre at en av grunnene til at konsulentløsningene ikke alltid er den best mulige, er at det er egne ansatte som best vet hvor skoen trykker.

Ved å involvere dem i endringsprosessene skaper en ikke bare nye og forbedrede prosesser, men også eierskap til selve endringsprosessen ved at de får tid og anledning til å utvikle et tankesett der endring og kontinuerlig utvikling inngår.

Dette siste er en viktig komponent, for når jeg har spurt hva som gjør digital transformasjon vanskelig i ulike typer organisasjoner (kommuner, finanskonsern, fagforeninger, etc.) er det alltid kompetanse og kultur som kommer øverst på prioriteringslista, mens manglende teknologi, juridiske hindringer og manglende økonomi kommer lenger ned.

Kompetanse handler om å forstå hva teknologi gjør mulig og innebærer at en særlig må ha grunnleggende innsikt i «plattformer» og organisering av arbeidsprosesser gjennom plattformer, i «big data» eller data-analyse og i muligheter og begrensninger som ligger i bruk av kunstig intelligens.

Hva kan automatiseres?

En annen grunnleggende kompetanse, som svært mange virksomheter ikke er i besittelse av, handler om å kunne modellere arbeidsprosesser, analysere dem, stykke dem opp i gjøremål og leveranser og optimalisere dem enten ved å endre dem eller robotisere dem.

Nesten alle arbeidsprosesser som utføres i henhold til gitte regler eller arbeidsbeskrivelser og som ikke inneholder vesentlige elementer av skjønn, kan automatiseres.

En kjent mann sa en gang at «kultur spiser strategi til frokost», derfor er det å ha en kultur for utvikling og endring et vesentlig fortrinn i organisasjoner som arbeider med digital transformasjon og utvikling.

Men hvordan skape en slik kultur? Det korte svaret på det er at dette tar tid, fordi det handler om å endre verdier, holdninger og «måten en gjør ting på» i organisasjonen. For å kunne endre verdier må en være bevisst hvilke verdier som er rådende i organisasjonen og hvilke verdier som er mest forenlig med de strategiske valgene en har gjort.

Og for å finne ut dette må en undersøke og kartlegge eksisterende verdigrunnlag hos de ansatte. Dette krever spesialkompetanse og er en oppgave for HR-funksjonen i virksomheten.

Viktigheten av strategi

Mange forbinder digitalisering og digital transformasjon med IT og overlater dermed oppgaven til denne enheten, men jeg er ikke sikker på om det er det lureste. Mange analytikere finner at det ikke er mangel på teknologi som står i veien for et digitalt skifte, slik artikkelen i HBR jeg viste til innledningsvis også formidlet.

Det viktigste er å ha en klar strategi, en strategi som viser hva en skal endre og så iscenesette interne endringsprosesser der nøkkelmedarbeidere og gjerne også utvalgte ildsjeler får være de bærende kreftene.

Digital transformasjon i finanssektoren

Arne Krokan Leave a Comment

Det siste året har jeg vært så heldig at jeg har fått jobbet tett med både Finansforbundet og Finans Norge. Sammen har vi skapt et utdanningsprogram som gir 15 studiepoeng i «Digital transformasjon for finanssektoren», fordelt på to emner a 7,5 stp. Du får mer informasjon om emnene og muligheter for å ta eksamen her på NTNUs nettsider.

Sist vinter gjennomførte vi det første emnet med tittel «Digital transformasjon og muliggjørende teknologier for finanssektoren» bestående av fire delkurs.

·      Introduksjon til digital transformasjon i finanssektoren

·      Muliggjørende teknologier

·      Plattformøkonomi

·      Å lede store endringsprosesser

I tillegg kom eksamen som gikk over tre uker fra slutten av mai.

I oktober starter del to som handler om «Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren». Dette emnet består også av fire delkurs.

·      Blokkkjeder, kryptovaluta og digitale sentralbankpenger

·      Kunstig intelligens med vekt på maskinlæring

·      Digital økonomi som grunnlag for nye forretningsmodeller (kommer i 2023)

·      Digital transformasjon og bærekraft i perspektiv

Også dette avsluttes med en eksamen som går over tre uker fra slutten av mai.

Alle kursene er på masternivå, men det vil være anledning til å gjennomføre eksamen på bachelornivå for dem som evt ikke vil være kvalifisert for opptak på masternivå ut fra mottoet: «Alle skal med»!

Hvert av kursene er selvstendige og gjennomføres i eget tempo. Alle kursene er heldigitale og består av videoer, tekster og ulike typer oppgaver som skal gjennomføres. Alle kursene har et omfang som tilsvarer ca 35 timers arbeid, men noen bruker både lengre og også kortere tid på å gå gjennom dem. Alle ressurser som deltakerne skal bruke i sin egen læringsprosess ligger som forhåpentligvis perler på en snor i en digital læringssti. Tekstene er dels hentet fra bøker jeg har skrevet, dels skrevet originalt for kursene og dels skrevet av andre forfattere der utgiver har gitt tillatelse til bruk i denne sammenhengen. Det betyr at du ikke trenger å kjøpe noen bøker eller innhente andre ressurser enn dem som ligger i kursene.

Homo appiens av Arne Krokan (Heftet)

Flere av tekstene i kursene er hentet fra boken HOMO APPIENS, som har undertittel «hvordan teknologi endrer samfunn». Så om du vil lese litt «på tvers av» kursene finner du mange av temaene samlet og satt i perspektiv av «the good, the bad and the ugly» med tanke på hvordan teknologi er tatt i bruk på ulike områder i samfunnet og i ulike samfunn.

Dette betyr at jeg nå snart har 8 nettbaserte kurs tilgjengelig. Jeg skriver snart fordi jeg jobber med en ny versjon av kurs i digital økonomi. Håpet er å ha dette ferdig før påske 2023 der målet er å gjøre innholdet mer tilgjengelig for «folk flest» enn i de tidligere bøkene jeg har skrevet om disse temaene.

Om du vil være med på reisen er det bare å begynne. Du kan bare trykke på lenken til de ulike kursene og melde deg på. Dette er gratis, og det følger ingen forpliktelser til å gjennomføre selv om du starter. Jeg tenker at det er bedre at flere lærer litt om disse emnene enn ingenting, og det er bare gjennom å starte selv at du kan finne ut om temaene er nyttige og interessante nok til at du vil bruke mye tid på å gå gjennom dem.

Den beste måten å gjøre det på er ved å ta med seg en venn eller kollega og gå gjennom dette sammen. Da har du noen å diskutere de mange interessante temaene med.

I løpet av vinteren vil jeg også kjøre en rekke webinarer der vi tar opp temaer som er behandlet i kursene. Her har jeg allerede avtaler om deltakelse fra mange interessante og interesserte personer som jeg gleder meg til å samtale med. Webinarene kan du melde deg på her, så får du en «reminder» dagen før og også en time før vi har sendinger. Du kan melde deg på webinarene her og se opptak av tidligere webinarer her.

Gratis kurs og webinarer

Arne Krokan Leave a Comment

De siste to årene har jeg arbeidet mye med å utvikle kurs med det jeg har kalt ultrafleksibelt læringsdesign. Det innebærer at de er heldigitale, at deltakerne kan starte og slutte når de ønsker og at de kan gjøre så mye eller lite de har behov for. Alle kursene er lagd ut fra en mal. Omfanget tilsvarer ca 1,5 stp og innholdet i hvert av kursene er igjen delt i da 10 seksjoner som igjen består av en rekke læringsressurser. Læringsressursene kan være videoer som jeg selv lager eller som er tilgjengelige på andre måter, tekster skrevet av meg eller andre og ulike former for deltakeraktiviteter slik som diskusjonsforum, oppslagstavleoppgaver, flervalgsoppgaver, ordskyoppgaver og hverandrevurdering . Normert arbeidstid for hvert av kursene er om lag et ukesverk, hvilket i praksis innebærer at noe bruker mer tid, mens andre bruker kortere tid.

Alle kursene er inntil videre åpne og gratis for alle. Du må registrere deg for å være med, men det er ellers ingen andre forpliktelser.

Her finner du de enkelte kursene:

Digital transformasjon og bærekraft, -introduksjon

Muliggjørende teknologier

Plattformøkonomi

Kunstig intelligens

Digital transformasjon for finanssektoren

Å lede digital transformasjon (kommer etter påske 2022)

Bitcoin, krypto, blokkjeder og digitale sentralbankpenger (kommer sommeren 2022)

Digital økonomi (kommer høst 2022).

Hvis du ønsker kan du ta eksamen i emnet “Fintech, muliggjørende teknologier og endring” ved NTNU. Du kan velge om du vil ta eksamen på bachelor eller masternivå.

Fra høsten 2022 vil vi også tilby emnet «Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren» som vil bestå av kurs a 1,5 stp (digital økonomi, kunstig intelligens, bitcoin – krypto … , Digital transformasjon og bærekraft.

Du kan også ta eksamen i emnet «Digital transformasjon og bærekraft», -7,5 stp som du finner mer informasjon om her. Frist for å søke opptak til eksamen er 3. april, og mye tyder på at dette blir siste gang det blir mulig å ta eksamen i dette emnet. Eksamen i dette emnet er gratis, men du må betale semesteravgift på NTNU.

Fire av kursene som inngår i Digital transformasjon og bærekraft, vil også inngå i de to «fintech-kursene», noe som gjør at dette emnet ikke kan kombineres med fintech-emnene.

Hvis du vil ta eksamen i «Digital transformasjon og bærekraft for finanssektoren» finner du mer informasjon om dette her.

WEBINARER

Tirsdager kl 20 er jeg vert for et webinar som tar opp temaer som omhandles i kursene. Du finner lenke til påmelding og opptak av tidligere webinarer her. Du kan helt uforpliktende melde deg på hele webinarserien og vil da motta påminnelser om sendingene ett døgn og en time før de starter.

Jeg sender også ut en ukentlig nyhetsbrev med informasjon om sendingene, samt andre temaer innen det litt brede området «digital transformasjon og bærekraft». Hvis du vil motta dette, kan du registere deg her.

Nyhetsbrev og foredrag

Du finner lenke til nyhetsbrevet neders på denne siden. Og om du ønsker at jeg skal holde foredrag om temaer som inngår i kursene, må du gjerne ta kontakt med meg på arne@krokan.com eller tlf 91897473.

Webinar/podcast

Her finner du webinarer og podcaster som jeg enten er deltaker eller vert i. De fleste tirsdager har jeg et eget webinar med tematikk som omhandler «digital transformasjon og bærekraft».

Sendingene går tirsdager kl 20:00 og du kan melde deg på her. Når du er påmeldt får du en epost-påminnelse 1 dag og 1 time før sendingene.

Dette er lenken til selve webinaret: https://NTNU.zoom.us/webinar/register/WN_fgWlfHJpTAGh2vnaj727kw

Som oftest har vi en påfølgende gruppediskusjon som du får lenke til sammen med informasjon om sendingene.

KOMMENDE SENDINGER

2023

14. februar om eksamen for «fintechkursene

Denne sendingen var spesielt for dem som tenker å ta eksamen på ett av mine kurs våren 2023.

TIDLIGERE SENDINGER

Samtale med Inga Strümke ved NTNU om hennes nye bok, om hvordan utviklingen går etter chatgpt når gpt4 kommer og om hva KI-utviklingen betyr for ulike sektorer i samfunnet.

Sendt 28. februar 2023

———————————

Samtale med filosof Henrik Syse om betydningen av filosisk innsikt og metode i vårt teknologibaserte samfunn, litt om Jordan Petersen, religionens funksjon i samfunnet og hva som skiller mennesker fra maskiner/kunstig intelligens. Henrik brillierer med sin store kunnskap som alltid.

Sendt 7. februar 2023

———————————

Samtale med prof Tor W Andreassen ved NHH om innovasjon, vilkår for innovasjon, Norsk innovasjonsindeks og hvorfor faget markedsføring er i ferd med (eller allerede har) gjøre seg irrelevant.

Sendt 31. januar 2023

———————————

Samtale med forbrukerteknolog og fintechguru Yngvar Ugland om innovasjonsarbeide i DNB, litt om om forhold til bitcoin og mer om KI, bruk av chatgpt og prediktive modeller i bank. Og også litt om at mye av arbeidet i bank bygger på rimelig enkel statistikk …

Sendt 25. januar 2023

———————————

En times samtale med prof Jill Walker Rettberg, UiB, om hvorfor vi trenger humanister i den videre teknologiutviklingen, om ChatGPT og utfordringer ved data den er trent på og om mye annet som handler om hvordan vi forstår samfunnsutvikling der utviklingen av teknologi har svært stor plass.

Sendt 17. januar 2023

———————————

En times samtale med prof Morten Goodwin om hvor vi står nå mht KI, hva utfordringene er videre, hvilke områder det fungerer best på og mye mer.

Sendt 10. januar 2023

———————————

Samtale med Svein Ølnes om forskjellene mellom bitcoin og ethereum, om digitale sentralbankpenger og desentral finans og om vi kan stole på et offentlig finanssystem i all fremtid … og litt til… 30 min.———————————

Sendt 13. desember

———————————

Svein Ølnes i samtale med Morten Søberg m «Svalbardpenger» og mer om krypto.

Sendt 29. november

———————————

Svein Ølnes samtaler med Torkel Rogstad om bitcoin, krypto og «winter is coming».

Sendt 22. november 2022

———————————

Arne i samtale med Svein Ølnes der vi ser nærmer på betydningen av digitale sentralbankpenger, private digitale penger og krypto. Hva vil vi ha behov for i fremtiden:

Sendt 15. november 2022

———————————

Arne i samtale med Svein Ølnes der vi forklarer de viktiste sidene av blokkjeder og krypto.

Sendt 8. november

———————————

Informasjonsmøte om «Digital transformasjon og muliggjørende teknologier for finanssektoren» – det som er del 1 av de to emnene vi tilbyr gjennom «fintechprosjektet». Mer om dette her.

Sendt 1. november

———————————

Finansstudio fra Finansforbundnet med «kickoff» for høstens/vinterens kurs med informasjon om innhold, hvorfor vi gjør dette, litt om metavers +++ Foruten meg deltok Finansforbundet, Finans Norge og Svein Ølnes fra Vestlandsforskning

Sendt 18. oktober

———————————

Informasjon om høstens kurs og webinarer ved Arne Krokan

Sendt 11. oktober 2022

———————————

professor Rudi Kirkhaug om kultur og utfordringer ved kultur skaper ved store endringsprosesser som digital transformasjon.

Sendt 2. mai 2022

———————————

professor Rudi Kirkhaug om utfordringer ved å lede store endringsprosesser som digital transformasjon.

Sendt 26. april 2022

———————————

Svein Ølnes i samtale om Rødts forslag om å forby utvinning av kryptovaluta ved hjelp av «proof of work».

Sendt 29. mars 2022.

———————————

Elin Ørjasæter om Løsarbeidersamfunnet, om konsekvenser av organisering gjennom plattformer.

Sendt 22. mars 2022

———————————

Truls Berg, seriegrunder og endringsagent, forfatter og leder av Digital Insight og Open Innovation Lab om hva som gjør endring vanskelig og hva vi kan gjøre med det.

Sendt 22. februar 2022

———————————

Ekaterina Prasolova-Førland, norges første VR-professor om VR, AT, metavers og hva VR er best egnet til.

Sendt 15. februar 2022

———————————

Dag Olav Norem, adm dir og grunder i Folio om å starte et plattformselskap og hvorfor vi trenger fintech-sektoren.

Sendt 8. februar 2022

———————————

CultureCast med Tone Ringstad i Culture Intelligence

Publisert 4. februar 2022

———————————

Walter Qvam, styreformann Digital Norway og Sintef om strategiske valg for digital transformasjon

Sendt 1. februar 2022

———————————

Lasse Meholm, konsulent om kryptovaluta, blokkjeder, digitale sentrabankpenger og NFT

Sendt 25. januar 2022

———————————

Webinar med Dag Hareide med fokus på plattformer, maktkonsentrasjon og et humanistisk perspektiv på teknologiutvikling.

Sendt 18. januar 2022

———————————

Webinar med tema «jus» med fokus på Digital transformasjon for finanssektoren. Gjest i sendingen er juridisk direktør i Finans Norge Nils Henrik Heen.

Sendt 11.januar 2022.

———————————

Webinar fra kurset «Digital transformasjon for finanssektoren». Tema fra kurset.

Sendt 4. januar 2022.

———————————

Webinar kurset «Digital transformasjon for finanssektoren». Gjest Alf Gunnar Andersen, adm dir i Horde og leder for Fintech Norge.

Sendt 7. desember 2021.

———————————

Podcast LØRN med Silvija Seres om digital transformasjon.

Publisert 16. oktober 2020.

https://shows.acast.com/lrntech/episodes/0843-politics-arne-krokan-digital-transformasjon

———————————

Podcast LØRN med Silvija Seres om boken «Deling plattform tillit»

Pubisert 2021

———————————

Digitaliseringspodden Computerworld om plattformer og litt om blokkjeder

Sendt 30. juni 2020

Hvordan endrer ny teknologi organisasjoner, deres forretningsmodeller og vilkår for for verdiskaping? Det svarer professor ved NTNU, Arne Krokan på i denne podkastepisoden med Silvija Seres

Sendt 2018

———————————

Nytt emne: Fintech, muliggjørende teknologier og endring

Arne Krokan 1 Comment

Gjennom prosjektet Digital transformasjon for finanssektoren, som finansieres av HK-dir, Finansforeningen, Finans Norge og Sp1, har vi utviklet det første av to nye emner a 7,5 stp.

Her er en liten smakebit av hva det vil inneholde.

Introduksjon

Gjennom emnet «Fintech, muliggjørende teknologier og endring» vil deltakerne få en gjennomgang av faktorer som påvirker utviklingen både i denne sektoren og i samfunnet for øvrig de nærmeste årene. Dette skal skape bakgrunn for å kunne forstå hvilke utfordringer ulike aktører i næringen står overfor. I tillegg til et oversiktsbilde vil deltakerne lære mer om plattformer, plattformdesign og hva som er spesielt med organisering gjennom plattformer, og hvordan dette fører til det som er kalt «plattformøkonomi».

For å forstå endringer som omfatter både sektoren og dens kunder vil deltakerne også lære om ulike muliggjørende teknologier og hvilke konsekvenser/effekter disse har på utvalgte sektorer i samfunnet

Digital transformasjon handler imidlertid ikke bare om teknologi og plattformøkonomi, men minst like mye om kultur og forståelse for endringsprosesser. Derfor vil deltakerne gjennom dette emnet utvikle innsikt i og forståelse for hvordan teknologi spiller sammen med andre endringer i samfunnet og skaper grunnlag for både nye tjenester og nye forretningsmodeller.

Kunnskap

Gjennom dette emnet skal deltakerne …

  • få avansert kunnskap om hva digital transformasjon i finanssektoren innebærer og hvilke drivkrefter som påvirker utviklingen både på makro- og mikronivå.
  • Få kunnskap om hvordan rammevilkår endres som følge av endrede reguleringer, deregulering og kontroll (eks hvitvasking etc)
  • få avansert kunnskap om plattformøkonomi, plattformers forretningsmodeller og spesielle utfordringer plattformorganisering skaper for individer og organisasjoner
  • Få inngående innsikt i hvilke nye roller og oppgaver fintech-sektoren, alene eller i samarbeid med de etablerte virksomhetene, kan tenkes å få i samfunnet som følge av en digital transformasjon
  • Få avansert innsikt i hvilke utfordringer en står overfor med tanke på ledelse av endringsprosesser i en digital transformasjon og hvordan disse kan håndteres

Ferdigheter

Etter kurset skal deltakerne …

  • Ha utviklet ferdigheter i å analysere vilkår for digital transformasjon i fintech-sektoren.
  • Kunne gjennomføre en selvstendig analyse av hva som skal til for å lykkes med en digital transformasjon i sektoren
  • Kunne finne og gjøre bruk av ny kunnskap og innsikt om faktorer som berører endringsprosesser i sektoren
  • Kunne kommunisere hvilke utfordringer en står overfor grunnet nye muliggjørende teknologier
  • Kunne lede gjennomføringen av endringsprosesser

Generell kompetanse

Gjennom dette kurset skal deltakerne opparbeide kompetanse til å kunne …

  • anvende aktuell teori og modeller på et bredt felt av praktiske problemstillinger knyttet til digital transformasjon i egen organisasjon og sektoren mer overordnet
  • anvende sin kunnskap i nye kontekster i sektoren
  • utvikle og delta aktivt i gjennomføring av aktuelle endrings- og innovasjonsprosjekter i egen organisasjon

Mer om innhold i emnet

Innholdet i emnet består av 4 delkurs, hver på 1,5 stp, samt en eksamensmodul på 1,5 stp, til sammen 7,5 stp. Delkursene har et ultrafleksibelt, heldigitalt læringsdesign og omfatter følgende temaer:

  • Introduksjon til digital transformasjon i finanssektoren.
  • Muliggjørende teknologier
  • Plattformer, plattformøkonomi og plattformorganisering
  • Ledelse av digital transformasjon
  • Eksamensmodul 3 uker hjemmeeksamen

Læringsdesign / pedagogikk

Det er tre forutsetninger som må være på plass for at en skal kunne lære noe. En må ha en form for instruksjon, en må øve og en må vite om en har forstått noe eller ikke.

Instruksjonen i disse kursene vil være heldigital, hovedsakelig i form av tekster og videoer, mens øvinger og tester av forståelse vil være i form av ulike typer oppgaver.

I tillegg vil det være omfattende tilbakemeldingssløyfer i form av ulike typer evalueringer, slik som «smilefjes», små spørreskjemaundersøkelser etc.

Emnet er delt opp i selvstendige kurs som gjennomføres individuelt i eget tempo, men innenfor en gitt tidsramme og i en gitt rekkefølge. Hvert av kursene vil ledsages av synkrone arrangementer i form av webinarer, podcast, Q&A med mer.

Vurdering

Emnet har obligatoriske arbeidsoppgaver, samt hjemmeeksamen individuelt eller i grupper på inntil 3 med tidsramme 3 uker. Det gis graderte karakterer.

Annet

Emnet er et selvstendig emne som ikke inngår i noe studieprogram. En kan imidlertid søke om å få det innpasset i et studieprogram på individuelt grunnlag. Emnet er overlappende med IØ 6570/6572 Digital transformasjon og bærekraft, og kan ikke kombineres med disse i noe studieprogram.

Medlemmer av Finansforeningen kan søke opptak gjennom denne, mens øvrige deltakere kan søke via lenkene under. Emnet tilbys både på master- og bachelornivå, med læringsutbyttebeskrivelser og krav til eksamen utformet i henhold til Nokuts rammeverk. Kursene som utgjør grunnlag for eksamen er de samme enten en gjennomfører eksamen på master- eller bachelornivå og det understrekes at innholdet i emnet er beregnet på studenter på masternivå.

Kostnaden pr deltaker er 10.000 kroner.

Du kan søke opptak på bachelornivå her og på masternivå her. Søknadsfrist er 10. november. Introduksjonskurset åpner i slutte av november og eksamen er beregnet gjennomført i andre kvartal 2022.

Dette vil også følges opp med et emne med tittel Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren som vil bli tilbudt fra sommeren 2022. Her vil fokus være på kunstig intelligens, overgangen til digital økonomi, blokkjeder og kryptovaluta og «digital transformasjon og bærekraft».

Årsoppgjør -ett år på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT)

Arne Krokan 2 Comments

1.juli 2020 «flyttet» jeg fra Institutt for sosiologi (ISS) til IØT ved NTNU. Det var en selsom opplevelse, som å slutte på NTNU og begynne et annet sted … Jeg måtte si opp stillingen på sosiologi og få ny ansettelseskontrakt ved IØT. Jeg fikk ikke ta med kurs jeg hadde utviklet ved ISS, til tross for at det ikke var noen som ville eller faktisk kunne levere kursene med det aktuelle innholdet. «Mine» emner fikk nytt innhold og ny tittel ved ISS, men beholdt emnekodene og innplassering i det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Så jeg måtte lage noe nytt, og det ble emnet IØ6570 og IØ 6572 «Digital transformasjon og ledelse».

Dette er ett emne på masternivå, men med mulighet for å ta eksamen på bachelornivå for dem som ikke var kvalifisert til å gjøre dette på masternivå. Instituttet var skeptisk til akkurat dette, så jeg spurte både ministeren for høyere utdanning og NOKUT, og her er svaret fra NOKUT. DIKU omtaler spesielt dette som innovativt i det de skriver i sin vurdering av søknad om midler:

Tilbudet som skal utvikles vil ha flere innovative aspekter ved læringsdesignet, blant annet underveisevaluering gjennom bruk av «smilefjes» (emojis) og en vurderingsform som lar studentenvelge om de vil ta eksamen på master- eller bachelornivå.

Et annet innovativt aspekt var at jeg i stedet for å levere 7,5 stp som en blokk, delte det i 5×1,5 stp, med 4 instruksjonskurs eller moduler og den femte delen som eksamen. Hver av de fire fire kursene er gratis og åpent tilgjengelig for alle. Det første er en introduksjonsdel, det andre om plattformer, det tredje om kunstig intelligens og det fjerde om nye muliggjørende teknologier. I tillegg er det også en eksamensdel som for det meste svarer på hvordan eksamen gjennomføres, samt viser selve eksamensoppgavene. Så langt er det om lag 3500 som har begynt på introkurset og drøyt 200 som har gjennomført eksamen, hvorav omtrent en tredel på bachelornivå.

Alle disse kursene er utviklet med tekster, videoer og ulike oppgaver. De fleste er mine tekster, noen er hentet fra bøker jeg har vært med å lage for Norsk Teknisk Vitenskapsakademi. Kurset i kunstig intelligens har innhold fra elementsof.ai som NTNU har oversatt til norsk. Dette tilbys som del av dette emnet etter avtale med IDI, så her er også et innovativt samarbeid på tvers av både fakulteter og institutter.

Dette året har jeg også landet eksterne søknader om midler til oppskalering av emnet over på 1,58 millioner fra Kompetanse Norge og et prosjekt på 6,8 millioner fra DIKU der vi skal lage et kompetanseutviklingsprogram i digital transformasjon for finanssektoren. Her vil vi lage 10 kurs a 1,5 stp, deriblant kurs i digital økonomi/nettverksøkonomi, blokkjeder, bærekraft, nye rammebetingelser (open banking, GDPR, SCHREMS II mm). For å gjøre dette har jeg utviklet konseptet «Den norske modellen 2.0», -samarbeid mellom akademia, fagforening og arbeidsgiverforening der begge disse siste også har svært aktive roller i gjennomføring av kursene.

Høsten 2020 avsluttet Domstolkommisjonen sitt arbeid, en kommisjon jeg arbeidet med i over 3 år, som utga to NOUer. Jeg skrev det meste av teknologidelen av NOUen, og måtte «kjempe» for å få inn mer om teknologi. NOU 2020:11 «Den tredje statsmakt -Domstolene i endring» er et viktig dokument med fokus blant annet på hvordan en kan gjøre domstolene mer robuste overfor mulige fremtidige politisk ustabile og populistisk drevne endringer, -ikke uten baktanke på hva som har skjedd i Polen og Ungarn …

Dette siste resulterte også i fire artikler publisert i JURIDIKA våren 2021.

Kunstig intelligens i domstolene. Digital transformasjon er mer enn bare digitalisering.

Hva skal til for å skape en vellykket digital transformasjon i domstolene?

Digitale domstoler er mer enn et teknologiprosjekt. Det er et spørsmål om omorganisering.

Dette er hva kunstig intelligens og muliggjørende teknologi kan gjøre for domstolene.

Jeg har også en artikkel med tittel «Noen organisatoriske utfordringer ved digital transformasjon av offentlig sektor» i Magma og en artikkel i Lov og Rett sammen med professor Ragna Aarli ved UiB med tittel «Den digitale dommer -om endring av arbeidsprosesser i domstolene». Denne er også utgitt som vedlegg til Domstolkommisjonens arbeid.

Dette året har jeg også vært med på å lage en ny bok for Norsk Teknisk Vitenskapsakademi med tittel «Den digitale hverdagen». Jeg har skrevet innledningskapittelet og et kapittel om «Fremtidens læring», det siste sammen med filosofen Henrik Syse, og dette vil bli tilgjengelig i løpet av sommer/tidlig høst.

IØT eller indøk som det også kalles har en liten, men fantastisk fin gjeng på som arbeider med industriell innovasjon på Gjøvik, som jeg etter corona-perioden har tenkt å ha litt mer samarbeid med. De jobber blant annet med innovasjonsprosesser i offentlig sektor i innlandet (fylkeskommunen, det nye sykehuset, industrisamarbeid etc.).

Så får vi se hva det neste året bringer. Om dere skulle trenge en foredragsholder eller partner i et prosjekt, håper jeg å høre fra dere. Jeg har jo den dårlige egenskapen at jeg pleier å gjøre det som er morsomst først 🙂 -og nå skal jeg ha det morsomt sammen med mine nye partnere i Finans Norge og Finansforbundet i prosjektet «Digital transformasjon for finanssektoren», -men det er jo alltid rom for flere innspill om noen skulle brenne inne med noe.