Homo politicus – om MOOC og noen utfordringer

klassekampenHistorieprofessor Knut Kjeldstadli har noen interessante refleksjoner om MOOC-utviklingen i Klassekampen denne uka. Og det er ikke vanskelig å være enig i det meste han skriver. Men noen momenter kan trenge litt utfyllende kommentarer.

Globalt er denne utviklingen drevet av aktører med utspring i amerikanske eliteuniversiteter som Harvard, MIT, Berkeley og Stanford. EdX, en av hovedaktørene i utviklingen av nettbaserte studietilbud, ble etablert for to år siden, Coursera og Udacity har også svært kort historie.

Coursera er etablert av to Stanfordprofessorer og har allerede over åtte millioner studenter. De har teamet opp med mer enn 700 professorer som lager kursene, og du kan ta en rekke emner med eller uten eksamener. EdX har hatt flere studenter på nett enn det Harvard har hatt på campus gjennom hele sin historie, noe som forteller mye om veksten i bruk av slike studietilbud.

MOOC-utviklingen har også ført til at både nyere teorier om læring, slik en finner i connectivismen, der nettopp mange av de elementene Kjeldstadli etterlyser er satt i system. Slike MOOCer kalles cMOOCs.

I tillegg til selve tilbudet av læremateriell, som kan være korte videoforelesninger, oppgaver som skal løses, simuleringer etc,  inviteres også til refleksjon og sosiale samhandling gjennom diskusjoner, gjerne iscenesatt i sosiale medier som Facebook etc. I vår egen MOOC i ”smart læring” må deltakerne gjøre oppgaver som de deler med andre, de må diskutere både i Facebook og ved å bruke tagen #smartlæring på Twitter Slik skapes også et praksisfellesskap mellom personer som lærer nye ting og noen av dem som er erfarne på dette samme området.

Disse nye studietilbudene kan også utvikles videre i lokale kontekster. Kepler.org, som er tilgjengelig i Rwanda, skaper lokale læringsarenaer ledet av lokale mentorer. Slik kan studentene sette sammen pakker av kurs som vil gi dem nødvendig kompetanse for å kunne utvikle både næringsliv og offentlig forvaltning. Og studentene i Rwanda betaler 1000 dollar i året for å kunne ta en mastergrad. Om ikke dette kan betegnes som en ”demokratisering” av tilgangen til høyere utdanning så vet ikke jeg.

Det er mye som er positivt med MOOCutviklingen, men det er selvsagt også mye å forbedre. Vi jobber hele tiden med å finne ut hvordan vi kan få flere til å bruke mer tid på læreprosessene. I vår nye MOOC ”smart læring” har vi over 1100 deltakere, de fleste lærere i norsk skole som skal lære hvordan de kan bli mer digitale. Og jeg tenker at litt er bedre enn ingenting. Om de kan lære noe og ta det i bruk, er det bedre enn at de ikke gjør noen endringer i det hele tatt. Så kanskje er ikke suksesskriteriene for slike kurs å telle hvor mange som fullfører?

Kjeldstadli setter fokus på mange interessante sider ved MOOC-utviklingen. Det viktige nå er at vi tar de mange nye mulighetene i bruk, at historieprofessoren og hans kollegaer også tar steget og åpner sine kurs, sine refleksjoner og gjør kompetansen tilgjengelig for lærere i skolen som ønsker videreutdanning og for andre som ønsker å få mer innsikt i hvordan vi utvikles både som mennesker og som nasjoner i et historisk perspektiv. Jeg håper Kjeldstadli tar utfordringen og bidrar til mer varierte læreformer og læreprosesser gjennom nye digitale tjenester og på den måten utfordrer det beste fra to arenaer, universitets klassiske læringsarena og det digitale nettsamfunnets nye bidrag.

Teksten er sendt Klassekampen som debattinnlegg.

Smart læring – MOOC åpner 1. september

 Første september åpner kurset SMART LÆRING. Da kan du gjennom 10 uker lære mer om hvordan norsk skole forholder seg til IKT (eller har gjort det), om hva sosiale medier egentlig er og hvordan de kan bidra i ulike læreprosesser, om koblingen mellom teorier om læring og IKT. Og ja, du vil også høre om nyere teorier om læring, slik som connectivisme.

Kurset er en blanding av teori og praksis. Du kan lese hele boken SMART LÆRING på skjerm hvis du ønsker det, men det er også lagt til rette for at det skal være lett å lese papirboken eller eboken, om du heller foretrekker det.

 Kurset er åpent for alle. Det er gratis og du vil lære å mestre de viktigste digitale tjenestene du kan bruke i skolen. Det vil si å bruke grupper og sider i Facebook, digitale notatprogrammer, samskriving, kuratortjenester, digitale bokmerker, spørreprogram som Kahoot og litt til.

 Og hvordan kan du vite at du har lært det du skal lære? Jo gjennom å lage ditt eget digitale læringsopplegg.

Så i kurset vil du forene teori og praksis og du vil møte hundrevis av andre lærere som også ønsker å øke sin digitale kompetanse..

Meld deg på her!

Og husk at det er ingen forpliktelser knyttet til dette. Du kan gjøre så mye eller lite som du vil. Men om du vil bli virkelig digital krever det selvsagt en innsats av deg, og da må du regne med å bruke noen timer hver uke de neste 10 ukene fra begynnelsen av september.

Meld deg også inn i Facebookgruppen for kurset, og bruk taggen #smartlæring om det er noe du vil spørre om på twitter.

Dette kurset er et samarbeid med Program for lærerutdanning og er støttet av Senter for IKT i utdanningen, Medietilsynet, NDLA, Norgesuniversitetet m.fl.

Over 50 av ildsjelene i norsk skole har bidratt i utviklingen og gitt oss råd om hva som bør være med og hvordan det bør gjennomføres. Og kanskje treffer vi noen av ildsjelene igjen når kurset åpner også.

 

MOOC-utfordringer – avtaler

Da jeg søkte om penger for å lage MOOC i smart læring for over et år siden, tenkte jeg det var en god ide å teame opp med et selskap som er gode på videoproduksjon, for det skulle vi jo ha mye av. Og lite tenkte jeg over at vi faktisk skulle gjøre noe helt nytt i forberedelsene til et kurs. Vanligvis planlegger vi jo i god tid, både forelesninger, øvering/diskusjoner/sosial samhandling, eksamen og alle andre aktiviteter som inngår. Og det meste er avhengig av meg og kanskje et par andre personer om jeg ikke kjører det alene.

Men nå skulle vi lage video, vi har et budsjett og en plan, men så kommer utfordringene. Er budsjettet med eller uten moms? Og er videoene vi lager undervisning? For da er det jo ikke moms? Spiller det noen rolle om jeg står der live, eller det er et opptak av meg eller noe jeg ville ha presentert som film eller flettet inn i en PPT-presentasjon? Antakelig gjør det det når det kommer til momsen. 

Og hva når vi planlegger å kjøpe slike tjenester for 200 000 kroner av èn aktør? Skulle oppdraget da vært satt ut på anbud? Hva når den som inngår i planen også var med i en intensjonsavtale på prosjektstadiet ? Og hva om vedkommende selskap bidrar med en egenandel?

Plutselig var det ikke bare å gjennomføre et kurs lenger. Det ble mye mer å tenke på. MOOC it on!

MOOC-status

Bilde

 

I dag åpner MOOCen ”Teknologiutvikling og samfunnsendring” første temaområde, slik at det går an nå se hvordan det vil se ut videre i praksis. Nå er mesteparten av materialet på plass for de seks første temaområdene. Disse vil bli gjort tilgjengelige uke for uke med start 2. September.

Underveis vil det være obligatoriske innleveringsoppgaver i form av små tester, twitteroppgaver, bloggoppgaver og diskusjonsoppgaver.  Første modul må fullføres før neste modul gjøres tilgjengelig, det vil si at en må ha gjort oppgavene.

Over 40 studenter har meldt seg på MOOC med eksamen og om lag 100 har meldt seg på den åpne MOOCen uten eksamen. Om de senere ønsker å ta eksamen vil de få anledning til å melde ”overgang” innen 1. November. Alle som fullfører de innlagte oppgavene vil imidlertid få et kursbevis fra NTNU.

Studenter som tar varianten med 2+2 dagers samling vil få tilgang til alt materialet allerede fra neste uke, mens de som tar kurset med 1 dags samling vil få tilgang noe før den første samlingen som er 16. August i Oslo.

I tillegg er det en rekke deltakere påmeldt gjennom Studiesenteret.no. Denne varianten vil i tillegg til nettbaserte leveranser slik som de andre har, også inneholde 6 skreddersydde nettbaserte forelesninger og 2 samfunnsarrangementer der kunnskap fra kurset settes inn i en lokal kontekst. Det betyr også at deltakerne på denne varianten vil skrive oppgaver der de bruker kursets kunnskap på lokale problemstillinger.

Det betyr at det i alt er 5 ulike grupper som skal gjennomføre noenlunde samme innhold på forskjellige måter. Når det hele er ferdig en gang før jul, vil vi også analysere erfaringene med en slik gjennomføringsmodell, men jeg kan allerede nå si at det er svært krevende. Blant annet skal de ulike gruppene ha forskjellige datoer for gjennomføring av oppgaver og innleveringer, de skal kunne se hverandres arbeider og de skal kunne samhandle på tvers av kull/gruppe.

Dette håper vi å få til ved å bruke Canvas, som Bibsys har installert. Men selv om jeg har erfaring fra en lang rekke LMSer gjennom de siste 15 årene, var det mer kronglete å sette seg inn i et helt nytt system enn jeg hadde forestilt meg. Ikke fordi systemet er vanskelig, men fordi måten å organisere oppgavene på er så ulike. Her integreres Twitter, WordPress for blogger og nesten alle sosiale medier på svært enkle måter. En kan twittre fra nettsiden med oppgaven og se twittermeldingene på den samme siden. Og det er denne fleksibiliteten vi ønsker å utnytte.

Så ønsker vi også å komme noe av kritikken mot MOOCs i møte, at de ofte blir for tradisjonelle og likt det en tidligere kalte nettkurs, ved å skape interaktivitet mellom deltakerne. Dette vil vi utforske etter hvert som kurset skrider frem. Blant annet vil vi la deltakerne gi ”karakterer” på hverandres oppgaver for å se hvordan dette kan påvirke både deltakernes egne forståelse av hva de har skrevet og også se om det går an å ”automatisere” enkelte av oppgavene knyttet til kurs mer enn det som er gjort på andre måter fra før.

2.september er offisiell lansering. 1. Modul eller temaområde er tilgjengelig i dag, så håper jeg du bidrar til å skaffe studenter. Det er interessant hvordan nettverkseffekter skapes.  DN skrev om initiativet i dag, da jeg sist snakket med journalisten var det 80 påmeldte. I dag tidlig var det 97 da jeg begynte å skrive dette innlegget. Jeg sendte lenke til DN-artikkelen på Twitter for en halv time siden, og nå er det 163 påmeldte til den åpne MOOCen. Nå tror jeg vi kan nå 500 før 2. September. 

MOOC – digital kompetanse for lærere

BildeTenk om vi kunne forene alle gode krefter og lage et utdanningsprogram i SMART LÆRING, digital kompetanse, digital dannelse/dømmekraft og den slags for lærere? Tenk om vi kunne bygge på erfaringene fra de digitale ildsjelene, på ny kunnskap om hvordan IKT bidrar til å endre utdanningssektorens arbeidsprosesser og på analyser av nye praksisformer og studier av læringseffekter? Tenk om vi kunne få de viktigste interessentene til å dra lasset sammen, til å bidra til å utvikle progammet og til å bidra i gjennomføringen slik at flest mulig kunne få tilbud om å delta? Og tenk om vi kunne skape en åpen, nettbasert leveranse der vi bidro til å utvikle den enkelte lærers og lærerstudents interesse, kunnskap og ferdigheter til å omsette teori til praksis?

Et slict kurs vil jeg lage, og jeg har allerede sendt søknad om midler til å utvikle det til Norgesuniversitetet, en søknad velsignet i «alle ledd» fra institutt og fakultet til rektoratet.

Og jeg har innledet samtaler med mulige bidragsytere. Senter for IKT i utdanningen er svært positive og vi skal diskutere videre hvordan de kan bidra i et konkret samarbeid. Jeg ønsker å ha med en eller flere lærerutdanninger og arbeider videre med å få til dette. Jeg ønsker å lage et nettverk der ildsjeler kan møtes og bidra med egne erfaringer, samtidig som de får inspirasjon og oppdatert kunnskap på noen av områdene vi må arbeide med. Jeg ønsker å ha med dem som forsker på digitale læreprosser, som er opptatt av hvordan vi kan skape best mulig læring gjennom å endre måten vi organiserer læreprosesser for ulike formål på, gjennom at vi bruker teknologi til å samarbeide på andre måter enn vi har vært vant til, ved at vi deler ressurser i nettverkene og bidrar til å gjøre hverandre klokere. Hva skal til for å skape økt læringsutbytte? Det er det viktige spørsmålet! Hvordan må vi organisere læreprosesser for å få til dette? Hva skal input være?

Jeg vil skape et prosjekt der vi finner frem til aktuell forskning, der vi setter kunnskap fra ulike områder sammen for å se etter løsninger vi ikke tenkte på tidligere og der det er takhøyde for å arbeide på andre måter og med andre ressurser enn en tidligere har vært vant til å bruke.

Dette prosjektet har jeg søkt Norgesuniversitetet om midler til å finansiere, og jeg søker flere samarbeidspartnere. Jeg vil gjerne høre fra Teknologirådet, fra Datatilsynet, fra IKT Norge og Abelia. Jeg vil ha med Senter for IKT i utdanningen (som i møte i dag var svært positive til å finne en god samarbeidsform), Medietilsynet og universitetsmiljøene som arbeider med disse spørsmålene. 

Og jeg vil lage en MOOC, en massive open online course.

Dette skal jeg også teste ut som leveranseform i løpet av høsten, da jeg lanserer tre nye kurs med samme kunnskapsbase, men med ulike leveranseformer. Det skal jeg skrive mer om i et annet blogginnlegg.

Kurset «SMART LÆRING» vil ta utgangspunkt i boken ved samme navn. Det vil handle om teknologi og læring, om hva sosiale medier er og hva de gjør og hvordan de kan brukes når vi skal lære noe i utdanningssystemet, om intelligente læresystemer, om spill og læring, om  flipped class og andre måter å organisere læreprosesser på, og det vil handle om det vi kan kalle «fra preik til praksis». 

En av mine kollegaer sier at det er mye «tilløp uten hopp» i Norge, og det kan vel være en god beskrivelse av situasjonen når det gjelder IKT i utdanningssektoren. Vi har mest utstyr i hele Europa, men bruker det relativt lite. Det går det an å endre, dersom flere får øynene opp for hvor enkelt det går an å gjøre visse endringer og hvordan vi kan bruke en hel infrastruktur av tjenester som allerede er tilgjengelige i klasserommene.

Vil du bidra, så skriv hva du kan bidra med i diskusjonsfeltet under. Jeg vil holde dere oppdatert om den videre utviklingen. Først må jeg få tilbakemelding fra Norgesuniversitetet på om prosjektet kommer til finalerunden og blir i diskusjonen om den endelige tildelingen.

MOOC ivei

I går stod det en artikkel om mitt MOOC-initiativ i Universitetsavisa. I dag kom det oppmuntrende ord og fra prorektor Berit Kjeldstad som  «@arnek Gratulerer. Flott at du går foran med et godt eksempel. Fokus på læring. Spennende metoder og varierende læringsformer.»

I dag har jeg fulgt opp kontakter med NTNU IKT og med Uninett. Vi diskuterer hvilke teknologiske løsninger det kan være lurt å velge for å få til en mer innovativ leveranse enn bare å legge tekst og video på nett. Skal vi prøve å få inn EdX eller Coursera? Eller hva med Google Course Builder? Eller skal vi arbeide for å få til noe som er enda mer innovativt ala Kahn Academy eller Knewton. Det meste av disse tjenestene var lenket opp i den forrige bloggposten, så se der om du også vil ha lenkene.

Jeg er i gang med å lage innhold på nett. Her er noe av det jeg tenker å gjøre videre i første omgang. Jeg arbeider også med å skrive ferdig en bok om «sosiale mediers økonomi» – som er foreløpig arbeidstittel, og innholdet i den skal inn i kurset.

Uninett har også bekreftet at de nå har stabile leveranser av Adobe Connect, som gjør at jeg kan holde foredrag eller forelesning for inntil 900 personer samtidig på nett. Jeg vet ennå ikke om alt skal være digitalt og hentes ut fra skyen hver gang noen vil lære eller om jeg også skal kjøre liveseanser. Kan hende velger jeg å gjøre dette siste også. Hva tror dere?

Er det noen som har erfaring med EdX, Coursera, Learn2, Google course builder eller andre innovative læringsteknologier? Noe å anbefale?

Så har jeg også lurt litt på om kanskje ikke innholdet også kunne crowdsourses? Det har jeg i såfall lyst til å gjøre med et kurs innen området smart læring, om hvordan sosiale medier og digitale tjenester endrer måten vi arbeider og lærer på.

MOOC

Bilde

Det skjer en liten revolusjon i måten vi lærer på for tiden, eller rettere sagt måten vi kan lære på. Min forståelse av dette begynte med Clayton Christensens Disrupting Class, om hvordan disruptive technology vil endre måten vi lærer på og hvorfor han ikke tror at de offentlige skolene i USA vil få til denne omstillingen.

Så fortsatte det med Stephen Downs og George Siemens kurs CCK08 som kanskje var det første distribuerte kurset av denne typen, et kurs der også ordet Massive Open Online Class oppstod.

Siden er ideen spredt og mot slutten av 2012 har aviser som NYT skrevet en rekke artikler om MOOC, blant annet The Year of the MOOC, der de tegner opp noe av landskapet rundt et fenomen som er i ferd med å nå vårt land også.

En MOOC er et kurs som tilbys på nett. De fleste har vært gratis så langt, men antallet kurs en kan betale for vokser også. Det samme gjør antall aktører som tilbyr slike kurs. Noen av dem kommer fra universiteter som Stanford, MIT, Stanford  og Princeton.

Stanford tilbyr Class2Go der du kan ta flere kurs. MIT tilbyr kurs gjennom edX.org, der de også har teamet opp med Harvard og UCBerkeley. Og om vi vil , får vi også bruke selve teknologiplattformen for våre egne kurs. Kanskje noe for NTNU?

Ved  Princeton kan du våren 2013 ta kurs med Mitchell Duneier, sosiologiprofessor og forfatter av en rekke lærebøker, blant annet sammen med Anthony Giddens. Dette er sosiologiens A-lag som møter sitt publikum, -som nå også er globalt. Og nå når han mer enn 40 000 studenter over hele verden.

Og eliteuniversitetene omfavner de mange nye og private initiativene som skal føre til bedre læring. UC Berkely, Stanford, Princeton og flere har teamet opp med Coursera, en av tilbyderne av plattformer for slike kurs. På Coursera kan du ta kurs i matematikk, samfunnsvitenskap og en rekke andre fagområder. Og går du til Udacity kan  du få med deg introduksjonen til kunstig intelligens, som Peter Norvig og Sebastian Thrun, tilbyr. Så langt har kurset trukket til seg 160 000 studenter fra 190 land.

MOOCs endrer måten vi lærer på. De endrer tilgangen til høyere utdanning og de skaper en stor utfordring for oss som ikke er verdens beste eller arbeider ved verdens beste universiteter. Hvordan skal vi konkurrere mot overlegen teknologi, mot de mest kjente og mot gratis kurs?

Det er ikke lett så si, men uten at vi prøver fungerer det i alle fall ikke.

Derfor har jeg bestem meg for å tilby kurset Teknologiutvikling og samfunnsendring som MOOC.  Jeg vil fremdeles tilby det offisielle kurset ved NTNUs senter for videreutdanning, men vil også eksperimentere med heldigitale leveransen fra våren 2013.

Hvordan skal jeg få til det? Noen ideer kan plukkes opp fra MoocGuide, og noen gjennom å studere praksis til dem som ligger foran i løypa.

Men med utviklingen i Kahn Academy og Knewton som rettesnor, er det fristende å legge listen litt høyere. Derfor har jeg vært i kontakt med en av landets fremste utviklere av dataspill for læring, SnowCastle. Sammen med dem håper jeg å kunne utvikle et ”intelligent læresystem” som bør kunne skape en bedre læringsopplevelse og høyere læringsutbytte gjennom å bruke metodikk for utvikling av gameplay, -det so gjør spill særegne, motiverende og altoppslukende.

Om vi ikke  helt vet hvilken vei det går, så er vi i alle fall snart underveis. Gode innspill tas i mot med takk 🙂

Og om du ikke tror at sosiale medier endrer utdanningssektoren kan du jo kikke litt på MIT Connect og ”Explore the world of MIT through social media” mens du venter. Eller du kan lese det jeg skriver om MOOC i smart læring.

 

Tillegg 4. desember:.

Universitetsavisa har et intervju med meg om utvikling av MOOC ved NTNU. Men så var det det å selge skinnet før bjørnen er skutt da … Denne gangen bare ble det slik. Jeg skal holde bloggen oppdatert når det gjelder fremdrift i MOOC-saken.

Slutter ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU

 

Etter 16 år på heltid ved ISS og over 20 år medregnet tiden som professor II, var det nå på tide å gå videre. Fra juli er jeg tilsatt i tilsvarende stilling ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, med oppgave å bidra til digital transformasjon av læreprosesser og å utvikle og gjennomføre nye emner innen mitt kompetanseområde (da jeg kom til ISS ble jeg tilsatt som professor i «teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse»).

Det var litt tilfeldig at jeg kom til ISS i sin tid med oppgave å bygge opp en erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse, tilsvarende hva jeg hadde undervist på BI senter for lederutdanning i en årrekke gjennom master of management.  Det ble mye tautrekking mellom ulike miljøer ved NTNU i etableringen av den nye masteren, men resultatet ble det som i dag er MORG.

Min oppgave var å trekke inn flere fakulteter og institutter, samt å finne fagansvarlige for de nye emnene. Nå etter 16 år går dette av seg selv og nye krefter har for lengst tatt over stafettpinnen, og de færreste kjenner historien bak slik det har blitt.

De siste 13 årene har jeg også vært med på å bygge opp konferansen NOKIOS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor, som nå er den viktigste møteplassen for dem som jobber med digital transformasjon av offentlig sektor, leverandører til sektoren og akademia og jeg håper mange av dere vil prioritere å være synlige på denne arenaen, for det er behov for sosiologisk innsikt og kompetanse i de endringsprosessene denne sektoren nå står overfor.

I tiden på NTNU har jeg også hatt gleden av å delta i to offentlige utvalg. Først MOOC-utvalget om hvordan IKT endrer utdanningssektoren, og nå de siste tre årene i Domstolkommisjonen som utreder fremtidig organisering av domstolene. De siste månedene har jeg arbeidet spesielt med teknologi-delen av utredningen, og i september kommer selve NOU-en, der dette endrede arbeidsprosesser og teknologistøtte for bedre samarbeid i hele straffesakskjeden er sentrale temaer. Om noen har interesse av dette, bidrar jeg gjerne med tips om litteratur og aktuelle miljøer som jobber med tematikken.

Tiden ved ISS har gitt meg anledning til å utvikle innsikter i grenseland teknologi/organisering av arbeid, å etablere et stort nettverk på tvers av siloene ved universitetet. Jeg har til og med fått «papir på» at jeg har utviklet meg i denne tiden ved at jeg er blitt merittert underviser og opptatt i Norsk Teknisk Vitenskaps-Akademi. Jeg har også utgitt fem bøker de siste årene, så jeg må vel si meg godt fornøyd med både arbeidsvilkår og resultat av «oppholdet» på ISS.

For de fleste av mine kollegaer har jeg vært lite synlig, så for dem blir det ikke så stor forskjell fra tidligere, men jeg gleder meg i alle fall til å ta fatt på nye oppgaver i et nytt, innovativt miljø der det også ser ut til å være hyggelige mennesker. Jeg vil være knyttet til IØTs avdeling på Gjøvik, der jeg får være med å utvikle nye studietilbud, et nytt masterprogram med fokus på innovasjon, digital økonomi og bærekraft, og ikke minst nye etter- og videreutdanningsprogrammer.

Siden det er veldig mye kortere fra Nittedal til Gjøvik enn det er til Trondheim, er ambisjonen også å møte mine nye kollegaer litt oftere enn hva jeg har vært i Trondheim de siste årene.

Takk for gode år på ISS!